Ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid Reidar Pedersen Seksjon for medisinsk etikk, UiO Soria Moria, mars 09

Litt om SMEs aktiviteter Undervisning, veiledning, introkurs, fordypningskurs, erfaringsseminar, nettside, forskning/evaluering Etiske tilnærminger UiO-kurs, DNLF- nettkurs Fordypningsseminar/ Litteraturgjennomgang Prosessen Tema Veileder for arbeidet i KEK /evaluering/ forskning Presentasjoner av kasuistikker, seminarprogram, retningslinjer

’Moral’ og ’etikk’ ’Moral’ - føringer for handlinger og holdninger som påvirker menneskers ve og vel, og inkluderer normer og verdier som er viktige i ett eller flere samfunn ’Etikk’ – systematisk refleksjon, systematiske tilnærminger, studier eller teorier om moral Hva kjennetegner etiske utfordringer? Når det er tvil, usikkerhet eller uenighet om hva som er riktig eller galt, godt eller ondt. ’Etikk’ kan også defineres på ulike måter. Etikk brukes ofte i dagligtale med omtrent samme betydning som moral. ’Moral’ gir føringer for handlinger og holdninger som påvirker menneskers ve og vel, og inkluderer normer og verdier som er viktige i et eller flere samfunn. En alminnelig definisjon av ’etikk’ tar utgangspunkt i at moral og etikk er noe forskjellig. ’Etikk’ defineres gjerne som refleksjon over moralen, eller som systematiske tilnærminger, studier eller teorier om moral, for eksempel ulike former for moralfilosofi.

Noen karakteristika i etisk utfordrende situasjoner uvitenhet usikkerhet/tvil maktkamp/ulike interesser viktig avgjørelse dilemma ofte konflikt

Hvordan legge til rette for etisk refleksjon og diskusjon i kommunehelsetjenesten? Etikken har fått økt oppmerksomhet og plass, men ”moralsk stress” og verdikonflikter er utbredt Økende muligheter, kompleksitet, pasientrettigheter og kostnader

Sentrale etiske utfordringene For lite ressurser, udekkede behov og prioritering Kvalitet, kompetanse, oppførsel og bemanning Varsling Informasjon og kommunikasjon Selvbestemmelse, samtykkekompetanse og bruk av tvang Samarbeid med pårørende Unnlatelse av livsforlengende behandling (inkludert ernæringssonde) Mishandling og vanstell av pasientene Vold mot helsepersonell Ulike kulturer og rasisme Tverrfaglig samarbeid og samhandling

Vanligste strategier/tiltak Etikk-komiteer og andre arenaer for etikkdrøftinger (for eksempel ”ethics rounds”, etikk kafe, refleksjonsgrupper) Undervisning og veiledning (f.eks. fra “etiker”) Retningslinjer for etiske vanskelige områder

Hva ønsker ansatte/ledere i kommunehelsetjenesten? Praksisnær kompetanseheving i etikk (for alle) Møteplasser for å ta opp etiske utfordringer Refleksjonsmodeller og verktøy til å diskutere etiske utfordringer Noen å henvende seg til for råd og veiledning Ansatt med etikk-kompetanse Etikk-komite Retningslinjer for etisk vanskelige områder Kjerneverdier på arbeidsplassen Forskning og faglig bistand Hva ønsker de i mindre grad? Jurist Nettkurs

Noen spørsmål Hva er etikk? Uformell vs. formalisert Internt vs. eksternt Enkeltpersoner, grupper/team, komité Refleksjonsgrupper – facilitator - veiledning – rådgivning – ”domstol” Gruppeprosess vs. utadrettet virksomhet Profesjonsspesifikk vs. tverrfaglig Drøftinger (situasjoner, enkeltpasienter, generelle spørsmål, i forkant/etterkant), undervisning og retningslinjer Eksisterende fora/møteplasser vs. nye fora/møteplasser Faste møter vs. ved behov Hvem skal være med? (Ledere? Mellomledere? Ufaglærte? Ekstravakter? Pasienter/pårørende?)

Tilhørighet? Avdeling/seksjon Helseinstitusjon Geografi/kommune Felles for kommune(r) og foretak? (Regionalt/nasjonalt)

Forankring og ressurser Ressursgruppe/personer Kartlegge behov og interesse Mandat/bestilling/krav og aksept for bruk av tid og ressurser fra ledelsen Plan Innimellom; i tillegg til; i stedet for; frikjøp (prosjektleder, sekretær, leder) Ildsjeler vs. ressurspersoner med avsatt tid Oppstartfase/kompetansehevning for ressurspersoner/veiledere/komite-medlemmer Informere målgruppe (kontinuerlig prosess) Evaluere

Rutiner Hvem kan henvende seg/hva slags saker? Forberedelse Møteledelse/ordstyring Dokumentasjon Evaluering Taushetsplikten? Involvere berørte parter Habilitet Oppnevning

Refleksjonsmodeller Eksempel (SMEs mal): Hva er det etiske problemet? Fakta Berørte parter Sentrale verdier Handlingsalternativ Konklusjon/videre oppfølging Annet eksempel: Aadlands refleksjonsmodell/Etikkhåndboka

Supplerende litteratur Hjemmeside: http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/ - manual for kliniske etikk-komiteer og brosjyre: http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/hva_er_KEK/index.html Etikkhåndboka: http://www.ks.no/tema/Samfunnsansvar/Etikk/Ny-handbok-i-etikk-for-helse--og-omsorgsektoren/ Refleksjonsgrupper/verktøy (Hjerte - hode - hender): http://www.afi-wri.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=1&I=3387&mids=

Konklusjon Mange ulike tilnærminger til systematisk etikkarbeid Stor interesse og mange etiske utfordringer Systematikk, kompetanse, forankring, ressurser og evaluering + engasjement Etikk er en viktig del av kvalitetsarbeid og kompetanseløftet Ta kontakt med KS, SME eller høyskole/universitet/klinisk etikk-komite i nærheten ved behov