UFD Bjørn Haugstad Utdannings- og forskningsdepartementet ITU-konferansen 2003.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Program for digital kompetanse NVU konferansen 8 – 9 mars 2004 Guri Skoklefald, Seksjon for IKT-strategi.
Litt om alt Leiarsamling NSKR Ålesund 2. april 2006 Kristine Sevik.
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further.
Mzoon – for fremtidens filmskapere?  Hvilken funksjon mzoon har, og i hvilken grad den kan sees på som en digital læringsressurs?  Hvilke former for.
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Jan Helge Luth Praktisk bruk av IKT i undervisningen
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
Senter for IKT i utdanningen Sylvi Barman-Jenssen.
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G 1Rogaland II7/5/2014 Kilde: Aftenposten.no/reise.
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE - ERIK HEIER
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Regionalt Utviklingsprogram Møte med kommunene Vigdis Hjulstad Belbo RUP 2003 Fylkeskommunen – ny og forsterket rolle Den nye fylkeskommunen.
Norwegian Ministry of Labour and Government Administration Verdiskaping, innovasjon og vekst av og med IKT Eirik Lae Solberg, statssekretær Moderniseringsdepartementet.
UFD Den kulturelle skolesekken Helge Ole Bergesen, Konferansen “Museenes plass i de kommunale planene”
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
MØTE FOR SKOLELEDERE TEMA: REKTOR OG SKOLELEDELSENS ROLLE I PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID – MED UTGANGSPUNKT I VURDERING FOR LÆRING.
Hvordan satse på e-læring og fleksibilisering av studier? Innledning til debatt Julie Feilberg, Styreleder, Norgesuniversitetet.
Ra i første rekke ? læring med IKT Presentasjon ved Berit Bratholm , Høgskolen i Vestfold.
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
CASE VÅRE ELEVER: Umotiverte elever Dårlige lese- og skriveferdigheter
24. mars 2009Stokmarkneswww.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G Lærende nettverk og nasjonale.
Utredning om digital tilstand i høyere utdanning – om forhold knyttet til bruk av IKT i undervisningssammenheng.
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
1 Deltagere ITU’s konferanse ”Digital Dannelse” Velkommen til Telenor
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Pedagogiske utfordringer og fremtidige utviklingstrekk
F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T U T D A N N I N G Rikets tilstand, ITU-konferansen1 Prosjektleder Vibeke.
Programfag til valg Et individuelt tilpasset opplegg.
Mjøs-utvalget om IKTs betydning Oppsummering til LUs fagdag 2000 Leikny Øgrim og Monica Johannesen.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
ECAR Study of Undergraduate Students and Information Technology, 2013 Educause Center for Analysis and Research.
LP og evidens i undervisningen
PBL - PROSJEKT.
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
”Program for digital kompetanse ” og viktigheten av en helhetlig IKT-satsing Sluttkonferanse ”Innsikt2” programkoordinator Marit C. Synnevåg,
PEDAGOGISK DAG Kjetil Bjorvatn 26/ Plan for dagen 1.Oppsummering av uken v/meg 2.Veien videre v/instituttene 3.Lunsj når vi er klare Torben Jensen.
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Rekruttering til lærerutdanningene Akademisk kvalitet Profesjonskvalitet.
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
OECD Reviews of Migrant Education: Norway OECD DIAGNOSIS AND POLICY RECOMMENDATIONS.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
ForVei Konferansen MEG Informasjon om.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Praktiske erfaringer fra DN Bruk av kommunikasjonsverktøy som læringsarena Utviklingssjef Magnus Blegen
Høgskolen i Oslo IKT-revolusjonen i mitt lærerliv! Digitale presentasjoner i eget arbeid Forelesning for A05 Hanne Christensen Monica Johannesen.
Høgskolen i Oslo Arbeidsseminar Utdanningsforbundet: Digitale læremidler og læringssyn Behov for nasjonalt trykk og bevisste handlinger i barnehage og.
Skole - pedagogikk Innovasjonsprosjekter hvor pedagogikken har vært førende Opptatt av institusjonelle endringer Suksessfaktor: Lage substans Har en del.
Høgskolen i Oslo Videre om Oslomodellen Integrering av IKT i allmennlærerutdanninga med vekt på flerfagsdidaktikk IKT-utvalget ved LUI Vibeke.
1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Hva er IKT? n Om begrepet IKT n Hvilke tilbydere er i markedet –nettilbydere og tjenestetilbydere n Om nett og infrastruktur –tjenestenett, stamnett, aksessnett.
Foreløpig prosjektbeskrivelse Norskgruppa. Fagprosjekt i norskfaget Utgangspunktet var noen læreres ønske om å kunne lage nettsider med elevene og publisere.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug
Strategi – Innspill fra IDI Kalvskinnet Ledermøte 22. mars 2017
Realfagskommunen Asker
Ny vri Kany, Lene og Mona.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Miljø for Masteroppgaven?
Fylkesrådsleder Alf Daniel Moen Stiklestadkonferansen 2008
Utskrift av presentasjonen:

UFD Bjørn Haugstad Utdannings- og forskningsdepartementet ITU-konferansen 2003

UFD Mål for utdanningen  Høy kvalitet  Fleksibilitet  Godt læringsmiljø

UFD Hvorfor IKT i utdanningen?  En kompleks digital kultur i utfoldelse  IKT muliggjør nye læringsformer?  Eleven i sentrum  IKT-kunnskaper som en fjerde basisferdighet  Overskride tid og rom i et land med Norges geografi

UFD Det handler ikke bare om teknologi…. “Vi er ikke i informasjonssamfunnet før vi har skapt de organisasjonene som kan utnytte den nye teknologien for verdiskapning. Mens bedriftene pøser ut penger på informasjonsteknologi viser de liten forpliktelse til å skape de organisasjoner og utvikle de medarbeidere som kan utnytte den nye infrastrukturen til virkelig verdiskapning” ( Sitat: Shoshana Zuboff ”The Emperor’s New Information Economy”, 1995)

UFD …men om en ny måte å organisere skolehverdagen på ”Prosjekter som forblir et prosjekt har vi hatt nok av. Det som er interessant er hva vi sitter igjen med. PILOT har gitt varige endringer i form av at man har beveget seg fra å fokusere på IKT teknologien i seg selv, til IKT som pedagogisk virkemiddel med eleven satt i sentrum. Den nye undervisningsformen har kommet for å bli og vi kan ikke gå tilbake til de gamle metodene”. Prosjektleder Helge Gjørven ved Honningsvåg fiskerifagskole. Sagt på Fylkessamling i Alta

UFD Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further than ever before. A world wide communications network whose cables spanned continents and oceans, it revolutionised business practice and gave rise to new forms of crime. Romances blossomed. Secret codes were devised by some and cracked by others. The benefits of the network were relentlessly hyped by its advocates and dismissed by the sceptics. Governments and regulators tried and failed to control the new medium and attitudes to everything from news gathering to diplomacy had to be completely rethought.

UFD Men hvilken? Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further than ever before. A world wide communications network whose cables spanned continents and oceans, it revolutionised business practice and gave rise to new forms of crime. Romances blossomed. Secret codes were devised by some and cracked by others. The benefits of the network were relentlessly hyped by its advocates and dismissed by the sceptics. Governments and regulators tried and failed to control the new medium and attitudes to everything from news gathering to diplomacy had to be completely rethought. The telegraph, mid 1840s (Standage, 1998)

UFD Fire satsingsområder  Infrastruktur  Innhold og nye læringsformer  Utvikling av lærernes kompetanse  FoU

UFD Rikets tilstand - Infrastruktur  Undersøkelse gjennomført av Norsk Gallup  Forholdsvis ny maskinparken i videregående - bedring også i grunnskolen  PC-tettheten på 9 i grunnskolen og 3,5 i videregående  Mindre regionale forskjeller

UFD forts. infrastruktur  94 % av skolene har Internett-tilknytning  Svært få grunnskoler har bredbåndsforbindelse  Klar økning av antallet videregående skoler med bredbåndsforbindelse

UFD Elevers og læreres IKT- kompetanse  Basert på en egen-evaluering + praktisk test: – lærerne - vel så gode IKT-kunnskaper og - ferdigheter som elevene – gutter - mer tid på PC utenom skolen enn jenter, også til læringsaktiviteter/skolearbeid – lærere, særlig kvinnelige lærere i grunnskolen, synes å undervurdere sin egen kompetanse

UFD Egen-evaluering sammenlignet med praktisk test Jente/Gr.sk Gutt/Gr.sk Kvinne/Gr.sk Mann/Gr.sk Jente/Vg Gutt/Vg Kvinne/Vg Mann/Vg Test (s) Egen- evaluering (s)

UFD Pågående satsinger: Kompetanse  Påmelding til etterutdanning i pedagogisk bruk av IKT er meget god  Informasjonen om LærerIKT og betingelser for tilskudd har gitt reaksjoner og uro  Viktig å sikre et mangfold av tilbydere  Behov for tilbakemeldinger om hvor mange vi når og hvilke effekter satsingene har

UFD Pågående satsinger: Innhold  Plan for digitale læremidler legger rammene  Bruken har vært mindre enn forventet  Markedet fungerer dårlig  Hvordan fange opp læringsressurser produsert av elever og lærere (deling, gjenfinning, gjenbruk)?

UFD Bredbånd - Hvorfor?  Multimedial berikelse av undervisning og læring  Arbeidsformer  Skolen som pådriver i lokal bredbåndsutbygging  HØYKOM-Skole: Program for støtte til utbygging av bredbånd og utvikling av anvendelser og tjenester som krever bredbånd

UFD Forskning og utviklingsarbeid  Tre kanaler – ITU – Store prosjekter, f.eks PILOT – Lokalt utviklingsarbeid  Videre satsning

UFD Utdanningsportalen - utdanning.no  Felles inngangsportal til informasjon og læringsressurser  Fokusere på å samle kvalitetsressurser av relevans for utdanningssektoren. Dette vil kreve ressurser og mekanismer for kvalitetssikring av innhold

UFD Hvorfor portal?  Felles og likeverdig tilgang til ressurser på nett. Synliggjøre kvalitetsressurser på nett  Skape større mangfold av ressurser ved å stimulere innholdsproduksjon  Senke terskelen for å ta i bruk nettbasert innhold

UFD Noen kritiske spørsmål  Er det behov for enda en portal?  Skal portalen tres ned over hodet på brukerne?  Forholdet mellom offentlige og private aktører?

UFD Noen svar  Portalen skal ikke fortrenge eksisterende ressurser. Den skal vise vei i et rikt landskap og binde sammen ressurser og tjenester.  Utviklingen av en vellykket portal krever at UFD evner å involvere brukerne  Både private og offentlige aktører skal finne sin plass

UFD Hvor er vi nå og hvor går vi  Kravspesifikasjon utviklet i sommer  anbudsrunde for utvikling av portalen  Redaksjon/prosjektledelse etableres  Lansering våren 2003