Aspartam og andre kunstige søtningsstoffer Ulf Wike Ljungblad Overlege, Barnesenteret SiV Tønsberg

Aspartame: A Safety Evaluation Based on Current Use Levels, Regulations, and Toxicological and Epidemiological Studies Magnuson et al Crit Rev Toxicol. 2007;37(8):629-727

Dipeptid av fenylalanin og aspartic acid N-L-α-aspartyl-L-phenylalanine 1-methyl ester

Ringform av aspartam Diketopiperazin (DKP) En laktamring

Oppdagelse James Schlatter 1965 Av misstak Skulle lage en tetrapeptid for å inhibere gastrin Cloninger og Balwin 1970 i Science Foreslo å bruke den som søtningsmiddel Tidligere kun cyclamat og sakkarin

Bell and Labuza (1991) and Prodolliet and Bruelhart (1993) Nedbrytning Bryts ned fullstendig i tarmen Aspartam tas alltså ikke opp i kroppen Bell and Labuza (1991) and Prodolliet and Bruelhart (1993)

Karakteristika Degraderes i varme Sur miljø forhindrer degradering Kan alltså ikke kokes eller stekes Sur miljø forhindrer degradering Degraderingsproduktene har ingen søt smak Spises ikke da de ikke smaker søtt lenger 200 ganger søtere enn sukrose Ingen metallisk ettersmak som sakkarin

Mengder Akseptabelt inntak 40-50 mg/kg kroppsvekt Gjennomsnittlig inntak i USA 4,9 mg/kkg kroppsvekt 33 cl Diet Coke inneholder 3,5 mg aspartam

Francot and Geoffroy, 1956; Stegink, 1987; Taucher et al. 1995 Metanol Diet Coke 55 mg/L brus Appelsinjuice 680 mg/L juice Appelsin fruktkjøtt 180 mg/L Citrusfruktjuicer, grønnsaker og øl/vin/sprit 1000 mg daglig fra frukt og grønt Francot and Geoffroy, 1956; Stegink, 1987; Taucher et al. 1995

Owen et al., 1990; Clary and Sullivan, 1999 Metanols nedbryting Formaldehyd Produseres hele tiden i kroppen naturlig, er et vanlig mellomledd i stoffskiftet Formic acid er en byggesten til DNA (puriner) 50 000 mg produseres og brytes ned daglig helt naturlig Levern kan bryte ned ca 22 mg per minutt En kopp kaffe inneholder 30 mg Owen et al., 1990; Clary and Sullivan, 1999

Butchko and Kotsonis (1991) Aspartic acid Gjennomsnittlig daglig inntak 6,5 g/d 13 ganger mer per liter i melk jfr i aspartamsøtet brus Butchko and Kotsonis (1991)

Butchko and Kotsonis (1991) Phenylalanin Gjennomsnittlig daglig inntak 3,4 g/d 6 ganger mer per liter i melk jfr i aspartamsøtet brus Butchko and Kotsonis (1991)

Effekter på sukkermetabolisme Etter inntak av 400 mg aspartam (5-7 mh/kg) og 135 mg sakkarin eller ingen kunstig søtning Ingen forskjell på blodsukker Ingen forskjell på insulin Ingen forskjell på glukagon Alltså ingen invirkning på sukkermetabolismen Horwitz et al. (1988)

Konklusjoner fra forskning Ingen økt kreftrisiko pga aspartam Ingen økt neurotoksisitet pga aspartam Ingen økt kramperisiko pga aspartam Ingen endring av minnes- eller inlærningsfunksjon eller opptreden pga aspartam Ingen reproduktiv eller teratogen effekt er dokumentert Ingen genotoksisitet påvist av aspartam

Acesulfam K

Acesulfam K K står for kalium E950

Oppdaget 1967 av Karl Clauss tilfeldig Lika søt som aspartam 180-200 g søtere enn sukrose Halvparten så søtt som saccharin 25% så søtt som sukralose

Litt bitter ettersmak (som saccharin) som øker ved høyere konsentrasjoner Blandes ofte med sukralose eller aspartam før å gi mer sukkerlik sødme Mer stabilit enn aspartam, også for varme