HVA ER FORSKJELLEN OG ULIKHETEN? NORDISKE SPRÅK

Nordiske land Norge, Sverige, Danmark (skandinaviske land) Finland, Island Grønland, Færøyene (dansk selvstyret) Åsland (finsk selvstyrt)

Vest og østnordiske språk Oppdelinga: språkhistorisk 800- tallet Vetsnordisk språk (norrønt språk) utvikla seg fra urnordisk i viking tiden Norsk, islandsk, færøysk og norn( utdødd) Dansk, svensk, og norsk (felles utvikling i skandinavia) Forskjellen: ir(er, e moderne norsk) og ikke ar-endelser

Diftonger bevart i vestn. Norsk ”stein” og ”auga” Svensk ”sten” og ”öga” Ju- i svensk, y : ”djur”, norsk”dyr”, dansk og islandsk: ”dýr”. Samme med nyre Østnordisk språk Dansk og svensk

Nordiske språk 900-tallet Rødt- vestnordisk Oransje- østnordisk Grønt- germanske språk

Svensk Østnordisk språk Ca. 8 mill snakker 300 000 morsmål i Finland (Åland) Obligatorisk skolefag i Finland å ä ö- tre siste bokstaver i alfa.

Grammatikk ENTALL FLERTALL Ubestemt form Bestemt form NOMINATIV FISK FISKEN FISKAR FISKARNA GENITIV FISKS FISKENS FISKARS FISKARNAS

Islandsk Kolonisert fra Norge (ca. 870-930) Egen nasjon i 1944 300 000 snakker Engelsk og dansk fremmed språk (grunnskolen) Fransk, tysk eller spansk (vgs)

Lager egne ord Garasje= fransk, Bilskur= islandsk Shoppe= skrives ”sjoppe”

ENTALL FLERTALL NOMINATIV HESTUR HESTAR HESTURINN HAESTARNIR GENITIV HESTS HESTA HESTSINS HESTANNA DATIV HESTI HESTUM HESTINUM HESTUNUM AKKUSTATIV HEST HESTINN HESTANA

Person bøying av verb PRESENS ENTALL FLERETALL PRETERITUM FLERTALL 1 ég hjálpa við hjálpum ég hjálpaði við hjálpuðum 2 þú hjálpar þið hjálpið þú hjálpaðir þið hjálpuðuð 3 hann hjálpar þeir hjálpa hann hjálpaði þeir hjálpuðu

Færøysk Kolonisert av nordmenn( 800-tallet) Under dansk styre(1300-tallet) 1939: færøysk undervisningsspråk 50 000 snakker Nærmere islandsk Stolte færøyinger

Verb: flertallsbøying og delvis person bøying eg eri, tu ert, han er, vit eru Substantiv, adjektiv tallord og pronomen, kasusbøying (dativ, akkusativ) Mye bruk av diftonger ( forkskjell uttalelse, skrive måte) Á-á, Ð-ð, Í-í, Ó-ó, Ú-ú, Ý-ý, Ingen C, Q, W, X, Z

Personlige pronomen Entall 1 2 3m 3f 3n Nominativ eg tú hann hon tað Akkusativ meg teg hana Dativ mær tær honum henni tí Genitiv mín tín hansara hennara tess Flertall vit tit teir tey okkum tykkum teimum okkara tykkara teirra

Finsk Uralsk språk (språk familie) Komplisert grammatikk

Kasus Singular Plural Oversatt betydning Nominativ auto autot bil/biler Akkusativ auton/auto bil/biler (avsluttet) Partitiv autoa autoja bil/biler (uavsluttet) Genitiv auton autojen bilens/bilenes Inessiv autossa autoissa i bilen/bilene Illativ autoon autoihin inn i bilen/bilene Elativ autosta autoista ut av bilen/bilene Adessiv autolla autoilla på bilen/bilene Allativ autolle autoille opp på bilen/bilene Ablativ autolta autoilta ned fra bilen/bilene Essiv autona autoina som bilen/bilene Translativ autoksi autoiksi om til bilen/bilene Instruktiv autoin ved hjelp av bilen/bilene Abessiv autotta autoitta uten bilen/bilene Komitativ autoine- med bilen/bilene

Dansk Noen forkskjeller på dansk og norsk Bløte konsonanter: smage, kage, pige Enstavelses verb: sige,sagde, have, været, moder, fader, broder Flertalls form i presens: vi ere, vi have, vi vasker

Svake verb i fortid: vaskede, lagede, trøstede, havde Aldri dobbelkonsonant i utlyd på dansk: ret og slet Æ/E: tænke, mærke, fortælle Vanskelige tall: 40= fyrre, 50= halvtreds, 60=, tres, 70= halvfjerds, 80= firs, 90= halvfems

Bruk av låneord Låne ord fra engelsk: eks. computer, interview, babysitter, download og weekend Majonæse krigen: Fordanske ordet mayonnaise(stor debatt) I Norge: f.eks. skrive ”service” eller ”sørvis” ”pub” eller ”pøb” osv

Norsk og dansk Union med Danmark Dansk påvirket ikke norsk uttale Grammatikk, rettskrivning, ordforrådet

NORSK DANMARK SVERIGE ISLAND FÆRØYENE Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem, furet, værbitt over vannet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tenker På vår far og mor Og den saganatt som senker drømmer på vår jord Der er et yndigt land, det står med brede bøge |: nær salten østerstrand :| |: Det bugter sig i bakke, dal, det hedder gamle Danmark og det er Frejas sal, og det er Frejas sal. :| Du gamla, Du fria, Du fjällhöga nord Du tysta, Du glädjerika sköna! Jag hälsar Dig, vänaste land uppå jord, /: Din sol, Din himmel, Dina ängder gröna. :/ Ó, guð vors lands! Ó, lands vors guð! Vér lofum þitt heilaga, heilaga nafn! Úr sólkerfum himnanna hnýta þér krans þínir herskarar, tímanna safn. Tú alfagra land mítt, mín dýrasta ogn! á vetri so randhvítt, á sumri við logn, tú tekur meg at tær so tætt í tín favn.