Atle Skaftun LNU-konferansen Stavanger, 18. mars 2017

Presentasjon om: "Atle Skaftun LNU-konferansen Stavanger, 18. mars 2017"— Utskrift av presentasjonen:

1 Atle Skaftun LNU-konferansen Stavanger, 18. mars 2017
«Ja, vi elsker det å tenke!» Tanker om tekst og tenking i skolens litteraturarbeid Atle Skaftun LNU-konferansen Stavanger, 18. mars 2017

2 Georg Brandes (1908): Om læsning
Klassikerne har skrevet for en tidligere Slægt og indeholder derfor i Reglen Noget, der er det opvoksende Slaægtled fremmed. Dette [slektleddet] gør maaske best i at begynde med de Bøger, der er skrevet for de nulevende. Dem forstaar Ungdommen helt, og gennem dem gaar Vejen til Fortidens store Skribenter (s. 15). To litteraturdidaktiske prinsipper Det å ”helt forstå” Det fremmede som orienteringspunkt 1) Ikke fullt så selvsagt i vår tid at de unge ”helt forstår” litteratur fordi om den er skrevet av nålevende forfattere Poenget er likevel å etablere et slikt sted i elevenes erfaring, der elevene ser at tekster kan åpne seg, og viktigere, at de selv kan være med å åpne tekster. 2) Underliggjøring – eller fremmedgjøring er et vesentlig aspekt ved litteraturen selv. Det fremmedartede ved tekster – tematisk, formelt, historisk etc – er på en måte ”det andre” som hele litteraturfaget hviler på, Bjørnson – fremdeles blant de nulevende i 1908; levende i dag hver 17. mai  - en klassiker resten av året Teksten del av vår egen erfaring – sangtekster genrelt en produktiv genre i så måte –> utgangspunkt for underliggjøring av egen erfaring

3 Ja vi elsker det å tenke Ja, vi elsker
Ja, vi elsker dette landet, som det stiger frem furet, vejrbidt over vandet, med de tusen hjem. Elsker, elsker det og tænker på vor far og mor og den saganat, som sænker drømme på vår jord. Fra B. Bjørnson: Digte og sange, 1870 Jf. å skrive ned første verset fritt etter hukommelsen – ja vi elsker det å tenke ) Etablere den autoritative teksten- i fellesskap Parafrase Hva betyr furet? Hva betyr saganatt? En ganske fin tekst  som sier veldig mange ting på liten plass, og som kaller på vår visuelle innlevelse Hvem sier hva og hvordan? – Anker Gemzøes norgestur med danskebåten. Teksten del av vår egen erfaring –> utgangspunkt for italesetting av egen erfaring –> midt i hjertet av skolens samfunnsoppdrag knyttet til å støtte elevene i utviklingen av språklig tenkning Teksten er endret flere ganger fra første versjon 1859, via publisering i samlingen Digte og Sange, til ”normaliserte versjoner”. Endringene representerer tilpasninger til hendelser i samtiden , for en stor del. NB den er Norges nasjonalsang per konvensjon, ikke per vedtak. Kunstneren bag er Harry Haerendel, der blev født i Hamborg i 1896 og døde i Harry Haerendel studerede på kunstskoler i både Hamburg og Berlin og rejste sidenhen rundt i det meste af Europa. Harry Haerendel blev draget af det maritime og begyndte at male portrætter af de hårdtarbejdende fiskere.  Så vidt vides malede han billedet af Fiskeren i 1920’erne