Case studier: Tekniske og kulturelle begrensninger Pensum: Olsen, kap. 21 til 23

Elektroniske aviser  Fordeler:  24/7/365 service.  Continuous updates.  Customized information, at least in the respect that the customer can choose what he or she wants to see.  Fast and inexpensive dissemination.  Multimedia formats, text, pictures, audio, animation, and video.  Background information from archives.  Unlimited storage.

Som forretningsidé?  Vanskelig å få kundene til å betale  Reklameinntekter blir viktig  Hvor god er Web reklame?  Alternativ:  Inntekt fra online tjenester, f.eks:  Spill  Ringetoner  Konkurranser

Vil papiravisene forsvinne?  Forskjell i aktiviseringsnivå  Papiraviser god for scanning  Web aviser ser til å legge seg mellom TV og papiraviser (mye bilder og grafikk, lite tekst)  Men det kan være vanskelig å konkurrere med noe som er gratis over tid  Ungdommen kan få nye vaner  Vil papiravisene kunne bli elektroniske?

eBøker  ”Hype” for noen år tilbake  Har stort sett forsvunnet  God grunn til det. Papirboka er ingen dårlig idé  Men:  Tidligere var alle kontorer fulle av IT manualer  Disse er nå borte

Manualer  Store fordeler elektronisk:  Hyppige oppdateringer  Enkel distribusjon (på nettet, nedlastbar)  Hypertext  Søking  Kan utnytte formaliseringer

Formalisering av en manual for en tekstbehandler FormalizationExamples Typographical termsFont, paragraph, header, margin CommandsPrint, Cut, Paste DrawingsLine, rectangle, arrow Graphical effectsShadow, rotation, display order LanguageSpelling, grammar, thesaurus User-interface termsWindow, menu, toolbar, button Computing termsFile, auto recovery, database EquipmentPrinter, keyboard, mouse StandardsASIII, HTML, XML

Formalisering av denne læreboka FormalizationExamples OrganizationParts, chapters, headers, exercises ReferencesAuthor, title, publisher, URL TerminologyFormalization, symbol EquipmentComputers, displays, printers IT applicationsWeb, , Word processing DirectionsB2C, B2B, P2P ConceptseMusic, eBook StandardsASCII, HTML, XML

Neste generasjons ”lærebøker”  Dynamiske:  Videoklipp  Animasjoner  Demonstrasjoner  Tester  Database mer enn bok:  Artikler  Eksempler  Undervisningsmiljø:  Chat mellom studenter og lærere  Utveksling av ideer

Formalisering av en roman  Navn  Sidetall  men lite annet?  Hypertext og søking lite relevant  Hyppige oppdateringer ikke nødvendig  Men en stor fordel at boka kommer med sin egen ”leser”

Sammenligning Document typeEasy update.HypertextSearch toolsDynamics ManualsHighVery high High TextbooksMediumHighMediumHigh Other booksLow Scientific journalsHigh Medium Other journalsLow NewspapersMedium Low

Video on demand  Krever stor båndbredde  Avansert utstyr for å vise i fullformat  Nedlastning eller streaming  Vil gjøre videoutleie og DVD plater avleggs  Kommer, men begrenset av rettigheter og eksisterende maktstrukturer

Hva kan vi lære  Lett å overdreve teknologiens muligheter  Tekniske begrensninger som kan hindre eller bremse utviklingen  Overraskelser:  VLSI  Bredbånd på vanlig telefonlinje

Kulturelle begrensninger  eMusikk:  Symbolsk  Mulig allerede i dag både kommersielt og via pirater  Mer aktuell når stereoanlegget er koplet rett til Internett  Nye grensesnitt  Internett ideelle transportmedium  Elektronisk ideell lagringsform  Abonnementsordninger er framtiden, betal månedsavgift og last ned så mye du vil

Elektroniske tidsskriftsdatabaser  Fordeler:  Søking  Hypertext  Hurtig spredning  Billig lagring, gratis spredning  Leser kan lagre og organisere artikler elektronisk  Motstand:  Fra de som eier copyright og lever av å distribuere slike artikler  Svært ulogisk situasjon i dag, universitetene gjør jobben (skriver artiklene) men må betale for å lese disse  Men eksisterende (papir) tidsskrifter har prestisje (merkevare)

Fjernundervisning  Dette har vi holdt på med i svært mange år (jfr. brevundervisning)  For hver teknologi har en trodd at dette skulle ta av  Internet og Web gjør distanseundervisning enklere  Men det er kanskje andre faktorer som begrenser dette?

Markedsføring på Web  Er den like effektiv som i aviser?  Aktivisering?  Filtrering (pop-up mm)  Er bruker mer fokusert?  Plagsom (Spam)  Integrert med brukerens mål

Den elektroniske kunde  Teknologi gir nye koplinger mellom kunde og bedrift  Er vi mindre lojal på nettet enn i den fysiske verden?  Har vi også praktiske begrensninger her som reduserer konkurransen?  I den fysiske verden kan vi tenke langsiktig (godt kundeforhold), kan vi det på nettet?  Vet vi mer/mindre om den elektroniske kunden enn den fysiske?  Vil personifisert markedsføring være brudd på personvernet

Elektroniske ansatte  Vi jobber foran PC’en  Kan vi da like godt jobbe fra hjemmet?  Hva med det sosiale miljøet?  Vil bedriften være tjent med dette  Diskuter!

En bedre modell  Vi må ta hensyn til at tjenester har både åpne og lukkede deler  De lukkede kan ofte automatiseres  Men unntak og spesielle situasjoner må håndteres med åpne metoder  I praksis:  Om vi har et Web-skjema for kundekontakt  Må vi også ha telefon og/eller åpen ePost for kontakt  I praksis:  Om vi har trykk 1 for det, trykk 2 for det funksjonalitet i sentralbordet  Må vi også ha mulighet til å få kontakt med en sentralbordoperatør

Må vi velge - banktjenester  En fysisk bank er grei å ha når vi skal gjøre store og kanskje også vanskelige investeringer, f.eks. kjøpe hus i utlandet  Personlig kontakt er greit å ha når vi har mistet lommeboka i utlandet  Ellers kan vi kanskje klare oss med Internett tjenester  Vi trenger altså både-og, men må selvfølgelig være villig til å betale for dette

Må vi velge - reisebyrå  For kompliserte reiser er det greit å få eksperthjelp  For enkle reiser kan vi bestille billettene selv  Vi trenger begge deler

Åpne og lukkede deler Booking system Human agent håndteres hver for seg.

Bedre automatiske tjenester  Tilfredsstiller dagens billettbestillingssystemet våre behov?  Kan vi forbedre det automatiske systemet?