Internett i skolen : Jus og etikk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Personopplysningsloven: -innhold, styrker og svakheter
Advertisements

Litt mer om PRIMTALL.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Internett i skolen - etikk og jus
Etikk og nettvett i barnehagen
Den digitale allemannsretten
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Hvilke rettsregler gjelder for norske nettsteder? Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til samtykke og informasjon.
Personvern Rune V. Bråthen.
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Om personopplysningslovens betydning for forvaltningens beslutningssystemer og nettsider Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
Norm for informasjonssikkerhet Taushetsplikt
Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
NY LOV OM HELSEPERSONELL
E-post l Raskt l Oversiktlig? l Uformelt l Kan nå mange l Raskt l Uformelt l Upersonlig l Informasjons- oversvømmelse l Søppelmail l Overvåking.
Oppgave 2. Oppgave 2 a) De sentrale paragrafene her er §§ 2 og 31 i personopplysningsloven (herretter forkortet til p.o. loven) og § 7-16 i forskriften.
Personopplysningsloven
Personopplysningsloven
Opphavsrett til åndsverk 12. mai 1961
Svekkes personvernet i skolen?
Personopplysningsloven Morten S Hagedal
Opphavsrettsspørsmål Norsk konferanse for utdanning og læring, 8 mai 1999 Morten S Hagedal.
Rettslige aspekter på bruk av IKT i undervisning
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Om forholdet mellom personopplysningsloven og forvaltningsloven
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
En oversikt over personopplysningsloven Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Advokatselskapet Seljevoll, Hamnes, Olsen & Wikstrøm DA Ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets ansvar for nettjenester Et innlegg om Universitetets.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER -IDEELLE.
Dag Wiese Schartum, AFIN Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte.
Hva bør en lærer være seg bevisst når det gjelder personvern?
Arbeidsgivers behandling av personopplysninger Personopplysningsloven av 14.april 2000 nr. 31 (popplyl.)
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk (AFIN), UiO.
Oversikt over personopplysningslovens bestemmelser om fjernsynsovervåking Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende opplæring i nettpublisering Innføring ved tildeling av publiseringsrettigheter 2015 Seksjon for kommunikasjon og studentinformasjon.
OMS Mar-15OMS 2007 Løsning DVD-sjappa (Oppgave 10 og 13) prøveeksamen 2008 Arne Maus.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT - HVA INNEBÆRER OPPHAVSRETTSBESKYTTELSEN.
| 1 Instruktørkurs – kommuner Personvern – hva er det.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
Personvern i offentlig forvaltning Gruppeundervisning 5 12./14. mars Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - NÆRSTÅENDE.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO INFORMASJONSRETT -OFFENTLIGGJØRING/UTGIVELSE.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 15./20. februar 2008 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 9./11. februar 2009 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
Personvern og opphavsrett A03 – V2005 fagenhet for IKT v/ Vibeke Bjarnø & Roar Sørensen.
Om personopplysningslovens betydning for systemutvikling -grunnkrav Dag Wiese Schartum, Avdeling for forvaltningsinformatikk, AFIN.
Personopplysningslovens virkeområde og grunnleggende begreper Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger («behandlingsgrunnlag») Dag Wiese Schartum.
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Innsynsrettigheter og plikt til å gi informasjon til registrerte
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Opphavsmannens beføyelser (opphavsrettens innold)
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Internett i skolen : Jus og etikk © Morten S Hagedal, NKUL 2001 Internett i skolen : Jus og etikk Morten S Hagedal www.hagedal.no

Læringssenterets guide © Morten S Hagedal, NKUL 2001 Læringssenterets guide www.hagedal.no

Tema Opphavsrett Personvern Straff Erstatning Praktisk tilnærming © Morten S Hagedal, NKUL 2001 Tema Opphavsrett Personvern Straff Erstatning Praktisk tilnærming følger anskaffelse og bruk i skolen www.hagedal.no

Hvordan legges foredraget opp? Overblikk over rettsregler på området Stort emne ... Forsøke å relatere det til den enkeltes situasjon Gi et overblikk over området Advarsel: bare hovedregler - ikke detaljer og unntak Et håndterbart utgangspunkt ...

Er cyberspace lovløst? Nei Norsk lov gjelder i Norge. Lovvalg Hva innebærer det? Hvor går ”grensen”? Lovvalg Jurisdiksjon Foredraget er orientert mot norsk rett

Generelt om skolen Skolens rolle Skolens roller knyttet til Internett-bruk Internett i opplæringssammenheng Skolen tilbyr Internettilgang Skolen stiller plass til rådighet for elevenes hjemmesider Skolens eget nettsted

Opphavsrett

Er opphavsretten passè? Møter ofte motstand mot opphavsrett Er det noe galt med opphavsretten? Opphavsretten skal tilpasses ny teknologi Klarer den det? Informasjon og kunnskap Behov for å informere om opphavsrett

Opphavsrett - interesseavveining Samfunnsmessige interesser Opphavsmann Den enkelte bruker

Grunnleggende spørsmål Hva er opphavsrett? Hvem er opphavsmann? Hvilke rettigheter tilkommer opphavsmannen? Hvilken betydning har opphavsretten? Hva må man være oppmerksom på? Hvor finner man mer informasjon?

Opphavsrett - hva er vernet? - hvem er opphavsmann? © Morten S Hagedal, NKUL 2001 Opphavsrett - hva er vernet? - hvem er opphavsmann? Den som skaper et åndsverk har opphavsretten til verket (§1) ”… originalt og individuelt når det er resultatet av en åndelig innsats som er særegen for opphavsmannen. Det kan være utslag av fantasi, av talent og faglig dyktighet, men ikke bare av flid.” Overgang til andre lovbestemt (kun programvare) eller avtale Anne Lise Sijthoff Stray s 33 www.hagedal.no

Hvilke rettigheter har opphavsmannen? Økonomiske (§ 2) retten til eksemplarfremstilling retten til å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten (spredningsrett) Ideelle (§ 3) retten til navngivelse - i samsvar med god skikk retten til å motsette seg krenkende endringer Vernetid 70 år post mortem

Multimedia og filmverk Opphavsrett til filmverk Manuskriptforfatter filmmanuskriptforfatter instruktør Regisør Produsent Produksjonsleder Redigerinsteknikker Billedmikser Lyd- og lysteknikere Scenograf Grafiker Rekvisitør Assistenter Oversetter Versjonist Klipper Multimedia Flere typer verk i samme presentasjon tekst bilder/grafikk film lyd Forskjellige opphavsmenn til forskjellige deler Men ikke noe helt nytt

Naboretter Gjør ”noe” med et verk ”Småmynter” Fotografier? Utøvende kunstnere Lydopptak (kunstnere) Film og fonogrammer (produsent) Kringkaste ”Småmynter” Fotografier? Frem til 1995 - ikke vernet opphavsrettslig Nå enten åndsverk eller naborettslig vern

Hva kan man gjøre med et verk? Fri adgang - gratis Fri adgang - mot vederlag Avtalelisenser Forbud - krever opphavsmannens samtykke

Låneregler Privat bruk (§ 12) Sitat (§ 22) Gjengivelse av kunstverk (§§ 23 og 24) Fremføring i undervisningssammenheng (§ 21) Antologibestemmelsen (§ 18)

Lenking Hva er lenking? Er dette en enerett? Inkorporasjon i egen side Fra et sted på en side til en annen side Er dette en enerett? Er jo allerede tilgjengelig Gjøres mer tilgjengelig Antas å være en enerett Inkorporasjon i egen side Hente illustrasjon eller lignende

Avbildedes rettigheter - åvl § 45c ”Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse, b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet, c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse, d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller e) bildet brukes som omhandlet i § 23 første ledd tredje punktum eller § 27 andre ledd. Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. ”

Personvern

Hva er personvern? Regulering Grunnlaget Personregisterloven fra 1978 Personopplysingsloven fra 2000 (14 april) Forskrift til loven EØS-direktiv Forarbeider Grunnlaget Internasjonalt The right to privacy, Harv.L.Rew 1890. Privacy protection? Personlighetens rettsvern Databeskyttelse

Storebror? George Orwell ”1984” © Morten S Hagedal, NKUL 2001 Storebror? George Orwell ”1984” Beretningen om dyrets merke i Johannes` åpenbaring (13,16-18) I dag mer grunn til å være bekymret for alle lillebrødrene 16 Det utvirket seg at det blir gitt alle, små og store, rike og fattige, frie og treller, et merke i sin høyre hånd eller på sin panne. 17 og at ingen kan kjøpe eller selge uten den som har merket: dyrets navn eller tallet for dens navn. 18 Heri består visdommen. Den som har forstand, la ham regne ut dyrets tall! For det er et menneskes tall. Og dets tall er sekhundreogsekstiseks. (1988-oversettelsen fra Norsk Bibel AS) www.hagedal.no

§ 1 - Formålet med loven ”Formålet med denne loven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger. Loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger. ”

Definisjoner § 2 nr 1: Hva er personopplysninger? ”opplysninger og vurderinger som kan knyttes til en enkeltperson” § 2 nr 8: Hva er sensitive personopplysninger? ” opplysninger om a) rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, b) at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, c) helseforhold, d) seksuelle forhold, e) medlemskap i fagforeninger.

§ 8 - Vilkår for behandling av personopplysninger ”Personopplysninger (jf. § 2 nr. 1) kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket, eller det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, eller behandlingen er nødvendig for a) å oppfylle en avtale med den registerte, eller for å utføre gjøremål etter den registrertes ønske før en slik avtale inngås, b) at den behandlingsansvarlige skal kunne oppfylle en rettslig forpliktelse, c) å vareta den registrertes vitale interesser, d) å utføre en oppgave av allmenn interesse, e) å utøve offentlig myndighet, eller f) at den behandlingsansvarlige eller tredjepersoner som opplysningene utleveres til kan vareta en berettiget interesse, og hensynet til den registrertes personvern ikke overstiger denne interessen.”

§ 9 - Vilkår for behandling av sensitive personopplysninger ”Sensitive personopplysninger (jf. § 2 nr. 8) kan bare behandles dersom behandlingen oppfyller et av vilkårene i § 8 og a) den registrerte samtykker i behandlingen, b) det er fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling, c) behandlingen er nødvendig for å beskytte en persons vitale interesser, og den registrerte ikke er i stand til å samtykke, d) det utelukkende behandles opplysninger som den registrerte selv frivillig har gjort alminnelig kjent, e) behandlingen er nødvendig for å fastsette, gjøre gjeldende eller forsvare et rettskrav, f) behandlingen er nødvendig for at den behandlingsansvarlige kan gjennomføre sine arbeidsrettslige plikter eller rettigheter, g) behandlingen er nødvendig for forebyggende sykdomsbehandling, medisinsk diagnose, sykepleie eller pasientbehandling eller for forvaltning av helsetjenester, og opplysningene behandles av helsepersonell med taushetsplikt, eller h) behandlingen er nødvendig for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål, og samfunnets interesse i at behandlingen finner sted klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte. mm ...

§ 11 - Grunnkrav for behandling Den behandlingsansvarlige skal sørge for at personopplysningene som behandles a) bare behandles når dette er tillatt etter § 8 og § 9, b) bare nyttes til uttrykkelig angitte formål som er saklig begrunnet i den behandlingsansvarliges virksomhet, c) ikke brukes senere til formål som er uforenlig med det opprinnelige formålet med innsamlingen, uten at den registrerte samtykker, d) er tilstrekkelige og relevante for formålet med behandlingen, og e) er korrekte og oppdatert, og ikke lagres lenger enn det som nødvendig ut fra formålet med behandlingen, jf. § 27 og § 28. Senere behandling av personopplysningene for historiske, statistiske eller vitenskapelige formål anses ikke uforenlig med de opprinnelige formålene med innsamlingen av opplysningene, jf. første ledd bokstav c, dersom samfunnets interesse i at behandlingen finner sted, klart overstiger ulempene den kan medføre for den enkelte.

Logging av nettverk - forskriften § 7-11 ”Behandling av personopplysninger som følge av registrering av aktiviteter (hendelser) i et edb-system, samt behandling av personopplysninger om disposisjoner til ressurser i systemet, er unntatt fra meldeplikten etter personopplysningsloven § 31 første ledd. Unntak fra meldeplikt gjelder bare dersom behandlingen har som formål a) å administrere systemet, eller b) å avdekke/oppklare brudd på sikkerheten i edb-systemet. Personopplysninger som fremkommer som følge av behandlinger etter annet ledd, kan ikke senere behandles for å overvåke eller kontrollere den enkelte.”

Internkontroll Hva er internkontroll? Lovens § 14 Forskriftens §§ 3-1 og 3-2

Strafferett

Hva kan man rote seg borti av strafferettslige områder? Snoking Avlytting Ærekrenkelser Redaktøransvaret gjelder ikke elektroniske medier Opphavsrett Personvern

Erstatningsrett

Hvor er erstatning aktuelt? 3 grunnvilkår økonomisk tap ansvarsgrunnlag uaktsomhet arbeidsgiveransvar foreldres ansvar påregnelig årssakssammenheng

Praktisk tilnærming

Hva skal behandles Skolen anskaffer tilgang til Internett Skolen lar elevene surfe Elevene bruker stoff de finner på nett i egne arbeider Elevene publiserer materiale på nett Begrenset tilgang (intranett) Fri tilgang Skolens nettsted

Skolen skaffer seg tilgang til Internett Finnes det kommunale eller fylkeskommunale retningslinjer for Internett-bruk? Er det ”spilleregler”? Hvordan er disse forankret i pedagogisk plattform? Har Internett-bruk vært drøftet i staben?

Elevene surfer Uønsket stoff ? Relevant stoff Gi fra seg opplysninger? kildekritikk Gi fra seg opplysninger? Er det riktig og/eller nødvendig å gi fra seg opplysninger? Opphavsrett? Det meste er tillatt Husk: enerettene er eksemplarfremstilling og spredning

Summeoppgave

Nettvettregler Redd barna Kulturdepartementet Din Side

Elevene henter stoff fra nettet for videre bruk Kan dette stoffet brukes lovlig av elevene? Opphavsrettslig adgang? Hva skal man gjøre med materialet? Sitat Eksemplarfremstilling til privat bruk? Spredning

Elevenes nettsted Spørsmål: Skal elevene ha adgang til å legge ut stoff etter eget ønske? Har skolen ansvar for informasjon som legges ut? Hvem kan/skal eventuelt kontrollere innholdet på sidene? Skal skolen (kunne) sensurere uønskede meninger og ideer? Gjelder er det forskjell på om det legges på skolens server eller andre steder?

Skolens eller klassens nettsted I Spørsmål: Har skolen en strategi for å bruke Internett i informasjonsformidling? Hvilket innhold skal skolens eller klassens nettsted ha? Hvilken funksjon skal nettstedet ha? Hvem er ansvarlig for sidene? Hva kan legges ut lovlig? Opphavsrett? Personvern?

Skolens eller klassens nettsted II Redaktør? Redaktøransvar Ulovlig materiale Opphavsrett Personvern Andre grunner Fotografier og klasselister