Klimatförändringar – myt eller sanning? Vad vet man i dag? Högskolan Dalarna, Falun 07.10.2008 Pål J. Kirkeby Hansen

The Earth seen from Apollo 17(07.12.72) (Wikipedia)

Klimatförändringar? Vad är klimat? Gjennomsnitt lokalt, regionalt, globalt Temperatur, nedbør, vind, … Normaler pr. 30 år: 1901-1930 1931-1960 1961-1990 Årstidsveksling Geografisk inndeling i klimasoner ”Rekorder” lokalt, regionalt, globalt Høyeste/lavsete målte: temperatur, nedbør, vind, trykk, vandstand

Klimatförändringar? Vilka förändringar? Myt från ”Manns minne” Ekstreme værsituasjoner som ”bevis” Egne opplevelser Andres historier Noen politikere Sanning är: Observert: Alle de åtte varmeste årene globalt, er etter1998 !! Naturlige förändringar: JA, men over lang tid Forskning IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) SMHI (Sveriges meteorologiska och hydrologiska institut) CICERO (Centre for International Climate and Environment Research, Norway) Opponenter

Bidrag til den naturlige drivhuseffekten Moln (Skyer) (H2O dråper) 19% Vanndamp (H2O gass) 48% Karbondioksid (CO2) 21% Ozon (O3) 6% Metan (CH4) og lystgass (N2O) 5% Kiehl og Trenberth (1997) prosent CO2, CH4, O3, og N2O viktig for menneskeskapt forsterkning av drivhuseffekten.

Svante Arrhenius* beregnet at en dobling av CO2 konsentrasjonen vil øke den globale temperaturen med 5 – 6°C. Nyere estimater gjerne litt lavere. * Fra Terje Berntsen CICERO/IPCC

Faktorer som styrer klimaendringer* Ytre Variasjoner i solstråling Variasjoner i jordbanen Kontinentenes form og plassering Vulkansk aktivitet Indre Jordens refleksjonsevne Endringer i havet Endringer i biosfæren Endringer i atmosfæren:  gasser  partikler  skyer *Berntsen CICERO/IPCC

Hvor skal det ende? Det ”vet” IPCC!

IPCC Opprettet av WMO og UNEP i 1988 Nobelpris sammen med Al Gore 2007 Fourth Assessment Report "Climate Change 2007" IPCC driver ikke egen forskning: Vurderer publisert forskning og kunnskaper om klimaendringer: Working Group I naturvitenskapelige aspekter Working Group II sårbarhet i sosiøkonomiske og naturlige systemer; konsekvenser, muligheter for tilpasning Working Group III begrense utslipp av drivhusgasser og andre tiltak for lindring av konsekvensene

Konklusjoner fra IPCC 4, WG1 Det meste av økning i globale middeltemperatur etter 1950 er very likely* (mycket sannoligt) fra økning i anthropogen drivhusgasskonsentrasjon *p>90%, IPPC 3 (2001): likely p>66% Menneskelig påvirkning omfatter nå også andre klimaaspekter som kontinentale gjennosmnitts-temperaturer, atmosferiske sirkulasjonsstrømmer og noen typer ekstremvær Det er likely* (sannoligt) at drivhusgassene alene ville gitt større oppvarming enn observert fordi vulkanske og anthropogene aerosoler har begrenset noe av oppvarmingen som ellers ville skjedd *p>66% (Alt er min oversetting)

1904 Vilhelm Bjerknes om vær- og klimaprognoser: Kan lages ved hjelp av likningene for naturlovene ved å beregne fordelingen av atmosfærens tilstand for ethvert tidspunkt framover i tid, dersom man kjenner tilstanden i øyeblikket. Det manglet to ting i 1904: Nøyaktige observasjoner av tilstanden over ”hele verden” Datamaskiner til å gjøre beregningene Det har forskerne nå! * Var i 1904 professor i mekanikk og matematisk fysikk ved Stockholms Högskola

Input: Observasjoner: Hvordan lages prognoser for klima? likningene for naturlovene Input: Observasjoner: atmosfærens tilstand Matematiske modell- bergninger Output: Prognoser Usikkerhet Input: Utslippscenarier A1, A2, B1, B2 ?

Input: IPCC’s utslippscenarier A1: Meget rask økonomisk vekst, lav befolkningsvekst, rask introduksjon av ny og mer effektiv teknologi A2: Høy befolkningsvekst, og mindre bekymring for rask økonomisk vekst B1: “Rene” teknologier, vekt på globale løsninger på miljø og sosial bærekraft (sustainability), tiltak for rask utvikling av teknologi Fra modell- bergninger Oppvarmende: CO2 Avkjølende: SO2

Output: Komponentenes bidrag til global oppvarming (Radiative forsing) i Wm-2 sammenliknet med normal innstrålt solenergi: Globalsnitt v/bakken i klarvær 342Wm-2; Sverige ca.125-80Wm-2 Prognose: +1,6 Wm-2 ► 0,5% energiøkning Usikkerhet: +/-1,0 Wm-2

Output: Prognoser for økning i global middeltemperatur 1,8 - 4,0 grader varmere Usikkerhet: opptil +/-2,0 grader

Scenario A2* gir prognose for lokal temperatur økning 2090-2099 *A2: Rask befolkningsvekst, og mindre bekymring for rask økonomisk vekst Grader økning

Prognoser for økning i havnivå Usikkerhet i enkelt- bergning Prognose Scenarier

Prognoser for endring i lokalt skydekke

Prognoser for endring i lokal nedbør

Hvis gjennomsnittene øker – hva da med ekstreme værsituasjoner? Fremtidig snitt Gjennomsnitt nå Frekvensfordeling Nå Fremtid Frekvens Ekstreme værsituasjoner Oftere Frekvensfordeling av lokal temperatur, havnivå, skyer, nedbør, vind, …

Bio-fysiske endringer Velferd/Livskvalitet Working Group II (om sårbarhet i sosiøkonomiske og naturlige systemer; konsekvenser, muligheter for tilpasning ) Klimaendringer (temp, nedbør, vind, havnivå,…)  Bio-fysiske endringer (Flom/tørke, ras, erosjon, virkninger på naturlige og kultiverte økosystemer) Samfunnsmessige virkninger (Produktivitet i jord-, og skogbruk, fiske, samferdsel, energi, turisme; næringsgrunnlag og bosetning) Velferd/Livskvalitet

Klimatförändringar: Hvordan vil det merkes i Falun, Dalarna? På: temperatur årstidsveksling skydekke nedbør ekstremvær På: førke flom ras erosjon naturlige økosystemer kultiverte økosystemer På: produktivitet i jord-/skogbruk, fiske samferdsel energibruk turisme næringsgrunnlag bosetning

Klimatförändringar: Hva er mest problematisk i Falun, Dalarna, for Sverige, Nord-vest Europa, Middelhavslandene, Afrika … Jorda Gradvis, men relativt hurtig, endringer i gjennomsnittsverdier på lokal temperatur, havnivå, skydekke, nedbør, vind, … Hyppigere ekstremvær? For hvem? ?