1 1 Utvikling i levealder og delingstall Ved Helge Brunborg, Dennis Fredriksen, Nils Martin Stølen og Inger Texmon Statistisk sentralbyrå FAFO 5 september 2008

2

3

4 Hovedformålet med levealdersjustering • Begrense framtidig vekst i folketrygdens utgifter til alderspensjon dersom levealderen fortsetter å øke • Innføres i kombinasjon med en fleksibel pensjonsalder fra og med 62 år • En gitt opparbeidet pensjonsrettighet skal fordeles på forventet antall år som pensjonist • Utsatt pensjonering gir høyere årlige ytelser enn tidlig pensjonering

5 Faglige vurderinger • Hovedtrekkene i opplegget uavhengig av sparelignende eller ytelsesbasert system, samt opptjeningsmodell • Et opplegg med arvegevinst på opptjening før 62 år vil innebære en innstramming når dødeligheten reduseres • Beregning basert på observasjoner framfor prognoser • Beregning i forkant av 62 år, dvs på observasjoner ved 60 • Basere beregningene på faktisk alder framfor alder ved utgangen av året • Beregning for menn og kvinner slått sammen • 10 års tilbakegående glatting • Interpolasjon mellom fødselsdager • Korreksjonsfaktor for gjenstående tid til indeksering

6 Opptjening av rettigheter Sparelignende Ytelsesbasert

7 Delingstall – opptjening som om ved 62 år Sparelignende system - delingstall Ytelsesbasert system - forholdstall Sammenheng:

8 Sparelignende med arvegevinst på opptjening Opptjening: Redusert dødelighet før 62 år gir også innstramming over tid, mot opprinnelig bare over 62 år Delingstall: Kalibrering av opptjeningsprosent:

9 Kumulert arvegevinst ved 67 år etter alder og fødselsår

10 Empirisk illustrasjon Praktiske modifikasjoner • Faktiske periodetall ved alder 60 • Sammenveid dødelighet for menn og kvinner • 10 års tilbakegående glatting • Underregulering av løpende ytelser Viktigste karakteristika • Delingstall avtar med økende pensjoneringsalder • Delingstall øker etter hvert som levealderen øker

11 Underregulering av løpende ytelser Reduserer delingstallene Løpende ytelser (sparelignende utforming): • Senere års pensjonsytelser får lavere verdi

12 Observasjoner versus prognoser • Problem: Hvordan fastlegge størrelsen på forventet gjenstående levealder for en kohort når dette ikke er kjent før alle er døde? • Prognoser er ett alternativ – men bygger på skjønnsmessige vurderinger som kan være misvisende • SSBs befolkningsframskrivinger har systematisk undervurdert levealdersutviklingen siden 1970 • Så lenge det ligger en normering av ytelsene i bunnen, vil en god tilnærming bestå i å legge til grunn endringer i faktisk observerte periodedata for forventet gjenstående levealder • Kan være svakheter, spesielt ved trendskifter, men representerer den beste praktiske tilnærmingen

13

14 Glatting av tilfeldige utslag i dødeligheten • Enkle metoder vel så bra som mer avanserte • Problemer med manglende observasjon for siste år ved glidende gjennomsnitt tilsier tilbakegående glatting • Nivåfeil utlignes ved normeringen • 3 års glatting klart for lite, 5 års glatting i minste laget • Tap av aktualitet ved trendskifter ved for lang glatteperiode • Anbefaler 10 års tilbakegående

15 Implikasjoner for forholdstallet ved 62 år • Lengre glatteperiode demper levealdersjustering de første årene • Lengre glatteperiode gir større langsiktig effekt av levealdersjusteringen på grunn av nedglatting av 2003 • Justerte dødelighetsforutsetninger i M2007 gir klart høyere delingstall enn M2005

16 Praktisk opplegg • Delingstall på rettigheter fra nytt system – forholdstall for rettigheter basert på dagens system • Delings- og forholdstall må beregnes i forkant av 62 år, dvs basert på observasjoner fra det året en kohort fyller 60 –Utvikling i forholdstall for kohortene trolig i sin helhet administrativt fastlagt –Forholdstall for 1950-kohorten basert på observasjoner tom 2010 –Forholdstall beregnes tom 1962-kohorten, for den siste basert på observasjoner tom 2022 –Delingstall beregnes fom 1954-kohorten • Delingstallene for en kohort bør fastlegges en gang for alle før 62 år og ikke justeres på grunnlag av ny informasjon

17 Økning i pensjonsalder for å kompensere for levealdersjusteringen

18 Gjennomsnittlig ytelse til alderspensjon – Betydningen av ulike komponenter kr i 2006-lønninger