Offentlig – privat samarbeid (OPS) Utfordringer og muligheter Frostating, 14. Februar 2003 Lise Andersen SpareBank 1 Midt-Norge

OPS – utfordringer og muligheter Hva er ops og prosjektfinansiering? Erfaringer Muligheter og utfordringer Hva banken kan bidra med

Hvorfor tenke partnerskap på offentlige drifts – og investeringsbehov? Store investeringsbehov og utgifter til løpende drift Aggregerende behov Budsjettbegrensninger og kapitalfrigjøring Manglende vedlikehold kombinert med strengere krav på miljø, inneklima Samfunn og innbyggere stiller større krav – bredbånd, hurtighet, infrastruktur..

OPS – hva er dette? OPS er en fellesbetegnelse på organisering og gjennomføring av offentlige prosjekter i samarbeid med private aktører (PPP) Vanligvis pga kombinasjonen mangel på offentlig kapital, ønske om jevnere fordeling av risiko mellom offentlige og private aktører og ut fra ønske om å ta ut effektiviseringsgevinster. Dette gir at stat/kommune driver myndighetsutøvelse i kraft av å være lovgiver og regulator, med der modellene som benyttes for styring, finansiering og produksjon varierer.

Teoretisk grunnlag Teoretisk bakgrunn i New Public Management Kostnadseffektivitet, resultateffektivitet og prioriteringseffektivitet Partnerskap og prosjektfinansiering

NPM – new public management Teorigrunnlag fra 1970-årene; prinsipper for organisasjon, ledelse og styring av offentlig virksomhet Teorien baseres på at markedsøkonomi kan fremme mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Etter hvert stadig større vektlegging av styringssvikt og politikkens domene: Store overskridelser på utbyggingsprosjekter Hvilke oppgaver er politiske Utvikling i retning av et større menyvalg for organisasjonsform og myndighetsutøvelse

Effektivitetsbegrepene Kostnadseffektivitet: Teknisk effektivitet; bruk av rasjonell teknologi uten sløsing av produksjonsmidler Resultateffektivitet: Forholdet mellom ressursinnsats og resultatoppnåelse (consumers output og direct output) Prioriteringseffektivitet: Avveining av motstridende individuelle preferanser og interesser der effektivitets- og fordelingshensyn må betraktes i sammenheng (Re)produksjons av grunnleggende samfunnsinteresser Borgernes preferanser vs offentlig politikk

Prosjektfinansiering Finansiell teknikk for å muliggjøre privatfinansiering Baseres på fremtidige inntektsstrømmer og risikofordeling Struktur som definerer kostnader, inntekter, kvalitet og risiki Godt utprøvd – utenfor Norge

Norges forsiktige linje Reformer rettet mot tilbudssiden og i mindre grad mot endringer i demokratiets virkemåte eller mot å øke forbrukernes direkte innflytelse og valgfrihet Reformer har vært preget av bedre resultatrapportering og målstyring, nye finansieringsformer og kontraktsformer, utskillelse av offentlige foretak og konkurranseutsetting – mer som følge av internasjonale og overnasjonale reguleringer enn av politisk strategi Økonomisk vekst, store overskudd og kraftig vekst i offentlig sektor har gitt lite press for reformer?

Internasjonal erfaringsbakgrunn Mest kjent og benyttet i England: fra Private Finance Initiative (PFI) til Private Public Partnership (PPP) for ulike sektorer. I England utstrakt bruk av sammenligningsgrunnlaget public sector comparator (PSC) for å sikre ”value for money”. PSC defineres som et offentlig prinsipp for kostnaden med tradisjonell offentlig finansiering, bygging og drift over tilsvarende periode.

Hvilke modeller DBFO ”Design, Build, Finance and Operate” (mest brukt i England på infrastruktur) BO (O) T ”Build, Operate (Own) and Transfer” (vanlig i USA) der T’en refererer til at eiendomsretten overføres til stat/kommune ved utløp av konsesjonsperioden Samtidig overføres en større del av risikoen for inntektsansvaret til prosjektteringsselskapet. E39 mer ”offentlig”, Arlandabanen i org.form BOT Sale and lease back Konkurranseutsetting/outsourching - også ops?

Bruk av kjente løsninger i ny innpakning Dette kjenner vi fra før: Totalentrepriser Driftsansvar Plan for betalinger, inntektsstrømmer og motytelser Finansieringsløsninger .. Bruker kjente elementer i nye pakker slik at private kan delta innenfor definerte rammer

Hvilke tjenester som ops? Myk infrastruktur: Sykehus Skoler Eldreomsorg Hard infrastruktur: Veger Jernbane Bru og tunneler Flyplasser/stasjoner Energi Bredbånd

Generelle erfaringer Det finnes innsparingsmuligheter Påpekte effektivitetsmekanismer fra engelske undersøkelser viser følgende drivkrefter: Risikooverføringen Kontraktens lange varighet Bruk av funksjonskontrakter Konkurranse Måling av kontraktsoppfyllelse og incentivordninger Kompetanse i prosjektstyring

Krav og forutsetninger Definering av pakkens innhold: Prosjektering, utbygging, drift og vedlikehold Kvalitetskrav og kontrollkrav Motytelser må defineres – kontraktsbasert og/eller markedsbasert Juridiske spørsmål – avtaleverk utformes og godkjennes Fundamentale sunne prosjekter Politisk risiko avklares

Infrastruktur ops Bestillerfunksjon Hoved plan/ Komdel plan Detalj- Grunnerverv Hoved plan/ Komdel plan Detalj- plan/ Reg plan Pro- sjek- tering Drift Vedl- hold Utredn/ Fylkesd plan Bygg- ing

prosjektfinansiering bygging prosjektering drift vedlikehold Prosjektselskap AS Staten ved Vegdirektoratet prosjektkontrakt Ytelse: prosjektfinansiering bygging prosjektering drift vedlikehold Motytelse: kontraktsbasert inntekt (markedsbasert inntekt)

Finansieringsstruktur Sponsorer Byggare Eget kapital Turn-key Leverantörer Projekt AB Leveransavtal Lån Bank Driftsavtal Driftsbolag Driftsintäkter Årliga bidrag Avgift för tillgänglighet Utnyttjare(bompeng) Sponsorer Offentliga inst.

Kontraktsbasert avtale – E39 Prosjektselskapet tar ansvar før : ”Vegrelatert risiko” som: risiko for byggekostnader, ferdigstillelsestidspunkt, finanskostnader, drifts- og vedlikeholdskostnader Ikke ”trafikkrisiko” som: inntekter basert på trafikkmengden der trafikantene betaler; dvs. finansiering som tilsvarer dagens bompengeordning Kontraktsbasert avtale utgangspunkt for begge prøveprosjektene

Finansiering og risiki Bryter med dagens prinsipp om bompengefinansiering (non profit og offentlig aksjemajoritet) Markedsbasert avtale/system plasserer begge risikobegrep i prosjektselskapet. Prosjektselskapet tar seg betalt for den kommersielle risikoen. Prosjektselskapet avlastes av eierne gjennom et Joint Venture for all finansiell risiko Ulike finansielle partnere på byggelån og langsiktig låneavtale

Hvilke risiki finnes? Fullførelse: Pris, forsinkelse, utførelse, endringer Teknologi: Utprøving, nyvinning Miljø: Forurensing i grunn, utslipp Leveranser: Kvalitet, sikkerhet, back up, pris, vilkår,. Drift: Vilkår, omfang, pris, backup,. Kreditt: Leverandører, entreprenører, aksjonærer,. Marked: Bruk, konkurranse, pris,. Endringer i lov og forskrifter: Skatter/avgifter, .. Politisk: Internasjonal handel, demonstrasjoner,. Finansielle: Rentenivå, valutakurser, inflasjon,..

Utfordringer eller trusler? Risikopremie gir høyere lånekostnader Behov for offentlig styring – ineffektivitet i markedsøkonomien (markedssvikt) eller ut fra fordelingshensyn Utfordringer knyttet til endringer i institusjonell struktur (markedsbaserte prosesser i offentlig sektor). Kvasimarkeder følger egne regler. Kostnadseffektivitet mer avhengig av konkurranse enn eierskap. Private monopoler er ille.

Konkrete rettslige utfordringer: Anskaffelsesprosessen – lovverk, prekvalifisering Prosjektering – funksjonskrav vs detaljkrav Tilleggsarbeider/endringer – finansiering Plikter, rettigheter og ansvarsforhold Overtakelsesprosedyrer Forholdet mellom partnere, entreprenører og utbyggere Offentlig oppfølging

Bankens bidrag Rådgivning kontaktnett Arrangering Jv, etc. Finansiering modeller Lokal tilstedeværelse Ekspertise samlet innenfor alliansen Generelt engasjement

Samfunnskonsekvenser Nå isteden for …siden resulterer i færre ulykker, bedre miljø, billigere transport .. og høyere regional vekst Billigere og/eller bedre kvalitet… realisere gevinster gjennom bedre organisering, større kreativitet, helhetssyn ved konstruksjon, gjennomføring og drift Risikofordeling... der endel av risikoen flyttes til privat sektor