Sola Sola er en stjerne. Fordi den er mye nærmere jorda enn de andre stjernene ser den mye større ut. Sola er en diger kule av gassene hydrogen og helium.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

Astrofysikk Fysikk 1.
TAKK, GODE GUD FOR ALLE TING (281)
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Været: temperatur, vind og nedbør
Music: Nightengale Serenade
Månen Foto: Jacob Davies.
Astrofysikk & Strålingslovene
Teknologi og utforskning av universet
Les meilleures photos de L'année 2005 D'après NBC Livet fortjener virkelig en kjærlig omtale, slik at vi strekker oss mot himmelen, ser hvor godt vi har.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Atmosfæren og Stråling
"Ting er ikke altid slik, de synes å være."
Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene
Solsystemet Solen og planetene. Modellen tar ikke hensyn til avstanden mellom sol og planeter.
SOLA.
Stjernenes fødsel, liv og død Fysikk 1
Planeter utenfor solsystemet
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kildesortering! La tingene gå i.
VERDENSROMMET, ungdomstrinnet
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Solsystemet.
Ta med Jordball Isopormåne Liten jordball Solomkrets Solsystemskalafil.
VERDENSROMMET, mellomtrinnet
MÅNEN.
Ta med Solsystemteppe Solsystemtau.
VERDENSROMMET Av: Hannah.
Forskning på antimaterie, the Big Bang og enda rarere ting på CERN
ATMOSFÆREN OG DRIVHUSEFFEKTEN
Roboter og matematikk!.
Hai ! Hai !.
HANNE’s FOREDRAG OM ROMFART
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
VERDENSROMMET VI HAR NÅ JOBBET MED VERDENSROMMET I HELE NOVEMBER, OG DET HAR VÆRT KJEMPE VELLYKKET. DET HELE BEGYNTE MED AT TO GUTTER HADDE FUNNET BØKER.
Av Lars ,Sindre, Marina ,Linnea og Isabell.
Verdensrommet Her i denne presentasjonen skal vi fortelle om verdensrommet og planetene. Dere skal også lære om andre himmellegemer som stjerner og kometer.
Verdensrommet Hvordan ble det til? FAG: NATURFAG TRINN: 9
Klikk for å gå videre!.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Solsystemet Hvordan ble det dannet?
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kvasarer Kvasarer sender ut mer energi pr sekund enn sola sender ut på 200 år – og de stråler med denne effekten i millioner av år! Kvasarer ble oppdaget.
Vårt solsystem.
På de høyeste bredde-gadene
| Lær lettere Studieteknikk for mer effektiv læring.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Ola Grøvdal Jordoverflata – dannelsen av de store jordformene Geografi VKI.
En kosmisk reise Forelesning 1: Om astronomi som fag, og litt om avstander.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
Ta med Solsystemutstyr Solsystemtau. Verdensrommet i læreplanene 2. trinn –beskrive og illustrere hvordan jorda, månen og sola beveger seg i forhold til.
SOLSYSTEMET Samantha Gibby Grade 3 Pleasant Ridge Elementary.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner.
En kosmisk reise Forelesning 2 Om stjernehimmelen, koordinatsystemer og astronomi i antikken.
De viktigste himmellegemene LINK: 49&selectedLanguageId=1&title=de_viktigste_himmellegemene.
Solsystemet vårt. Jorda sammen med sju andre planeter hører til solsystemet vårt som ligger i galaksen Melkeveien. Planetene befinner seg langt fra hverandre.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
Jorda, månen og sola Nils J. Nilssen.
Solsystemet.
Stjernebilder.
Planehta vuoi ii/ Planet eller ikke
Planeten Mars.
Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet
Februar UKE MANDAG (matboks) TIRSDAG ONSDAG (smørelunsj) TORSDAG
Solsystemet vårt.
Hvordan beveger egentlig planetene seg rundt solen?
Istidsvariasjoner B r e t t e k a n t
Planetslette B r e t t e k a n t Store stjerner
Samfunnsfag 8. klasse Atmosfæren – lufthavet rundt jorda
Utskrift av presentasjonen:

Bildet er fra: www.romsenter.no

Sola Sola er en stjerne. Fordi den er mye nærmere jorda enn de andre stjernene ser den mye større ut. Sola er en diger kule av gassene hydrogen og helium. Inne i sola er det plass til over en million planeter så store om jorda. Sola er 150 000 000 kilometer borte. Det tar 8 min før lys og varme fra sola når jorda. Den er kilden til alt liv på jorden.

Jorda Jorda heter egentlig Tellus. Jorda har 1 måne. 70 % av jordoverflaten er dekket med vann. Døgnlengden er 24 timer. Årets lengde er omtrent 365 dager. Overflatetemperaturen varierer fra -89 °C til 58 °C Jorda roterer rundt sin egen akse i retning ”mot klokken”. Aksen heller i forhold til jordens bane rundt sola. Dette gjør at vi får årstider. Den delen av jorden som vender inn mot sola, har sommer, mens den som vender vekk, har vinter. Bilde: NASA

Månen Månen er vår nærmeste nabo i verdensrommet. Månens overflate er dekket av kratre. Disse kommer fra regn av store steiner fra verdensrommet. Månen beveger seg rundt jorda, men har alltid samme side vendt mot oss. Månen påvirker havene på jorda og skaper flo og fjære. På månen er du seks ganger lettere enn på jorda, så du må bevege deg annerledes. I 1969 landet de første menneskene på månen (Aldrin, Armstrong og Collins). Bilde av månen: klikk her. Bilde: NASA

Bilde: NASA

Ceres Ceres er en dvergplanet. Den ble oppdaget i 1801 av en italiensk munk. De trodde det var en astroide og den ble ikke kalt en planet før i august 2006. Den er oppkalt etter en romersks gudinne. Ceres ligger mellom Mars og Jupiter. Diameteren er ca. 800 km.

Eris Før het planeten Xena. Planeten fikk navnet Eris den 13 desember 2006. Eris er en liten planet. Den ligger vedsina Charon og er helt ytterst. Se et rått bilde her. Alle bildene har VI laget

fram

Fram Eris

Tilbake

Jupiter Jupiter er den største planeten i solsystemet vårt. Jupiter er dekket av store skyer. Skyene er røde, brune, gule og grønne. Planeten veier det samme som 300 jordkloder. I 1995 startet romskipet Gallieo å gå i banen til Jupiter. Det skulle gjøre undersøkelser om Jupiter. Jupiter er dekket av lavasjøer. Les om månene til Jupiter. Bildene: Nasa

Jupiters måner Jupiter har over 30 måner. En av dem heter Europa. Klikk på lenken for å se tegning vår av Jupiter og Saturn. Les mer om Jupiter på internett: Newton B Bildene er hentet fra Nasa

Mars Mars er den røde planeten. Det er kald og surt der. Det regner aldri på Mars. Når nettene er klare kan man se Mars som en skinnende rød skive på himmelen. Mars er tørrere enn noen ørken på jorda. Det kan kanskje komme snø på Mars. Det fins kanskje liv på planeten. Mars har polområder med is akkurat som jorden. Når det er støv i atmosfæren har himmelen en blass rosa farge. Bilde:NASA

Liv på Mars Vulkanene på Mars er planetens giganter. For flere 100 millioner år siden styrtet asteroider eller kometer ned på Mars og slynget knuste steiner til værs. Roverne er en robot geolog som utforser overflaten på Mars. Atmosfæren er giftig for mennesker. Mars er litt over halvparten så stor som jorden. Les mer om planeten på Newton. Bildet er hentet fra: Nasa

Merkur 88 døgn er et år på Merkur. På dagen er det 380 °c . Hvis vi sammenligner Jorda og Merkur er Merkur en tennisball. Den har ingen atmosfære. Overflaten til Merkur er lik månens overflate .På natten er det -170 °c. Du blir solbrent hvis du er på Merkur. Du får frost skader på natten. Merkur er nærmest sola. Det er mye fjell, vulkaner og lyn. Les mer om Merkur på www.newton.no bilde er hentet fra : Nasa

Neptun Neptun er den 8. planeten og den er oppkalt etter havguden Neptun. Den ble oppdaget av Johann Galle og Henrich D. Arest. Neptun ble oppdaget i 1846. Planeten ligner litt på Uranus men den er litt mindre. Ett år på Neptun er 165 jordår. Neptun har gassringer. Det er 240 kullegrader. Det fins stormer på Neptun som blir kalt den store mørke flekken. Neptun er den 4. største planeten. Planeten har også 8 måner. Klikk her for og lese om de 8 måner.

De 8 månene Neptun har 8 kjente måner. 7 av dem er små. Men den 8. er stor den heter Triton. Temperaturen på Triton er -235 °C. Neptuns ringer er faretruende fra Triton. Det er knapt kaldere måner eller planeter i solsystemet til tross for de lave temperaturene er tritons overflate ful av varmekilder som spyr mørke stråler. Klikk her for og se på bilder. Vil du lese mer om Neptun gå på Newtons planetside.

Bilder av Neptun Bildene er hente fra Nasa

Pluto Pluto er den minste og kaldeste planeten i vårt solsystem. Den er oppkalt etter en dødsgud. Om dagen er det opptil -200 grader. Det er en dvergplanet. Det er solsystemet nest største dvergplanet. I 1930 ble Pluto oppdaget av amatør-astronomen Klyde Tombaugh. Pluto har bare litt atmosfære. Det er bare en stein- klump med et tykt lag is rundt. Det merkelige mørke og lyse rundt Pluto er frost eller kratere. Se på bilder her.

Bilder Bilde:NASA Les om Charon her.

Charon Charon er dobbelt så stor som Pluto. Det har aldri landet noen romsonde på Charon. Den var månen til Pluto før men nå er den bare tvilling planet. Charon vender alltid samme side mot Pluto. Charon består av is og stein. Se bilder av Pluto og Charon her. Les mer om Pluto og Charon på denne nettsiden: Newton.

Bilder av Pluto og Charon Bilde :NASA Tilbake klikk her.

Saturn Saturn er en veldig stor planet. Det er den nest største i solsystemet vårt. Jupiter er den eneste planeten som er større. Saturn er den 7. planet fra sola. Den har 2 store fine ringer. Ringene er laget av støv og klumper. Det blåser mye på Saturn. Det er 190 kuldegrader på Saturn. Cassini reiste til Saturn. Et år på den er like mye som 30 år på jorda. Hvis du vil vite mer klikk her. bildet er hentet fra Nasa

Liv på Saturn På Saturn kan det kanskje finnes liv. Det har aldri vært noen mennesker på planeten. Det er ikke mye luft på Saturn. Man kan se den med stjernemikroskop. Les om Saturn på NEWTON. bildene er hentet fra Nasa

Uranus Planet på skråplanet Uranus ble oppdaget av William Herscel og fikk navnet Georg stjerne. Den ble oppkalt av den engelske kongen Georg 3. Den ble senere kalt Uranus, oppkalt etter himmelguden i gresk mytologi. I Uranus er det et tjukt gasslager som ligner på en suppe med varmt vann og kjemikaler. Planet på skråplanet Den ruller i sin egen akse samtidig går den i bane rundt sola. Månene og ringene roterer som et pariserhjul.

Uranus ringer Det var ingen som visste at Uranus hadde ringer før i 1977. Voyager passerte Uranus og sendte bilde som viste et Ringesystem. Bilde var kunstig fargelagt. Planeten har 13 ringer. Det virker som om ringene er bleke eller hvite, egentlig er de svarte som kull. Se flere bilder av Uranus. Gå inn på Newton sin planetside for å lese mer om Uranus. bilde: NASA

Flere bilder bilder: NASA Tilbake til fakta om Uranus.

Venus Venus er dekket med mange hvite skyer. Skyene er propp fulle av giftige gasser. Skyene kan smelte bly. Den er nummer 2 fra sola. Planeten er oppkalt etter kjærlighetsgudinnen Venus. Når du ser den om morgen kalles den morgenstjerne og om kvelden kalles den aftenstjerne. Den kalles den hvite planeten. Den er tvilling planeten til jorda. Venus er nesten like stor som jorda og har nesten like mye metall og stein som jorda. Den er en av de minste planetene. Den er så lys at når man ser på den svart himmel kan du bli blendet. Les mer her.

Liv på Venus Hvis du ser på Venus gjennom en kikkert så ser du bare halve planeten. På planeten er det ørken, vulkaner, klipper og fjell. På Venus er det alltid lyn og sterk vind. Venus er den varmeste planeten i solsystemet. Temperaturen på planeten er 480 grader. For at det skall være liv der så må det være vann der men alt vannet blir til damp Se på bilder her Les mer om Venus NEWTON.

Bilder av Venus Tilbake her Bildene er hentet fra: NASA