Fritt Brukervalg Makt og avmakt innen hjemmetjenestene

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innflytterkvinners fortellinger om ”De viktige kvinnfolkan”
Advertisements

Vurdering og IKT Egenvurdering i matematikk med
Noen tema for samtaler om vennskap (Barnetrinnet)
Når skal Ta med troen hjem – samlingene være?! Vi anbefaler å bruke tiden under menighetens faste gudstjeneste til slike samlinger. Samlingen kan holdes.
Fra Ny sjanse til kvalifiseringsprogram
En innføring i spillet: Lag En Setning
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
Det kommunale og det statlige barnevern
Serviceerklæringer i Oslo kommune
44 Hector om skikk og bruk I Norge
Bruker- og medarbeiderundersøkelser 2012 – Tilnærming, hovedkonklusjoner og resultater KONGSVINGER KOMMUNE.
HVA STYRER TILDELING AV PLASS I SYKEHJEM?
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
Tjenestekonsesjon for Brukerstyrt Personlig Assistanse - BPA
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - praktisk bistand Bydel Sagene.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie Bydel Vestre.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – praktisk bistand fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - praktisk bistand Bydel Grorud.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – praktisk bistand fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – hjemmesykepleie fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - praktisk bistand Leverandør.
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Kapittel 37 Hectors ønske om arbeid i Norge.
Presentasjon av rapporten ”Behovs – og konsekvensanalyse i helse og sosialsektoren” Bergen,
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Trondheim 23.august 2007 Å kunne velge å bo hjemme lengst mulig – en sentral verdi for de fleste.
Fritt Brukervalg Torsdag 31. mai 2007
En hverdag med konkurranseutsetting og privatisering
RUS OG UNGDOM Jobbet på av: Sarem,Sander,Joakim,Johannes,
Vorspiel En vakker vårdag ringer rådmannen i Hamar til en av sine sjefer, og de begynner å diskutere status i kommunen…
ELEFANTKLUBBEN (De eldste barna)
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – praktisk bistand fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – praktisk bistand fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – praktisk bistand fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – praktisk bistand fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - praktisk bistand Leverandør.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - praktisk bistand Leverandør.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport – praktisk bistand fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie fra kommunal.
Oslo kommune – Helse- og velferdsetatenprosjektnummer /2010 Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2010 Grafikkrapport - hjemmesykepleie fra kommunal.
SØKNADSKONTORET Historikk:
Kommunehelsestjenesten i Oslo
Verdighet og livskvalitet hos pasienter med urinlatingsplager
Er uglen smart? Vi har forsket litt og her er svarene.
Prosjektsamarbeid eDialog24 og Telehuset. Telenor Telehuset AS 100% eid av Telenor i eget AS Mer enn 10 års erfaring i markedet Markedsleder på SMB og.
Resultater NNUQ IMDi, 6. september Innledning.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Hva skjer med klienten i brukerens tidsalder? Ingerid Aamodt
Kommunerevisjonens rapport - oppdrag fra Kontrollkomiteen 2014 Samhandlingsrutiner ved overgangsfaser.
Tilbakeblikk på Arendalskonferansen - og hvor er vi egentlig nå? Innovasjonsalliansen 8. september 2010.
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Miljøfyrtårn i Troms fylkeskommune Kjetil Kleveland, 30.oktober 2014.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
© Bergen kommune Hva er god eldreomsorg? Bjørn-Frode Schjelderup Fraksjonsleder helse og sosialkomiteen (H) Bergen kommune 15. Mai 2007/Radison SAS Royal.
Ap Arbeiderpartiet mener at vi skal fortsette oljeboringen på en konsekvent måte, de vil ta i bruk ressursene vi har. De mener oljepengene skal gå til.
Kapittel 6 Kveldsmat hos familien Dalilah.
Fritt brukervalg av praktisk bistand i Bergen Tilbyderkonferanse
Verktøy for å kartlegge holdninger
OMFANG OG UTFORDRINGER VED MARKEDSEKSPONERING AV KOMMUNALE TJENESTER.
Undersøkelse blant synshemmede For Norges Blindeforbund
Enkel brukerveiledning
Hei 
Enkel brukerveiledning
Utskrift av presentasjonen:

Fritt Brukervalg Makt og avmakt innen hjemmetjenestene Velferdskonferansen i Hordaland 19.06.13 Erlend Steine Lie Universitetet i Bergen Takk for at jeg fikk komme Erlend Lie, sosiolog fra UiB, Skrev i 2011 en masteroppgave om fritt Brukervalg (som jeg skal snakke om i dag) Omsorgsorskning mange års bakgrunn fra arbeid som pleiemedhjelper i bofellesskap, ¨ Gradvise endringer innen organiseringen av hjemmetjenestene fra 70-tallet til i dag Eksempel sosiologisk fokus: Møtet mellom hjelpeapperatet og borgeren En rekke studier har fokusert på hvordan hjelpeapparatets organisering påvirker (strukturerer) dette møtet – det er momenter fra dette jeg vil snakke om i dag. 1

Disposisjon: Kort historikk om hjemmetjenestene i Bergen Funn om brukervalg (Lie 2011; masteroppgave i Sosiologi) Når hjelpen ikke kan vente Saksbehandleres dilemma Håndteringsstrategier blant brukerne Tema: De ansattes handlingsrom og brukernes medvirkning under organisasjonsmodellen 2

Bergenshistorikk: Bestiller-utfører organisering (BUM) Egne forvaltningsenheter i hver bydel (senere 3 soner) Kartlegging og vurdering Hjelp formaliseres i et vedtak Utgangspunkt: Effektivisere saksbehandling, utviske forskjeller mellom gruppene – problematisk med utførelse og tildeling på samme linjeledelse (kommer tilbake til empiriske studier om dette). 3

Bergenshistorikk: Kommunalt foretak Bergen hjemmetjenester KF opprettes med utgangspunkt i BUM (2005). Eget aksjeselskap utenfor kommunens pleie- og omsorgsavdeling. Utfører innen praktisk bistand. Ansatte her har ikke beslutningsmulighet vedr. hjelpebehov Forvaltningsenhetene avgjør hjelpebehov. Arbeidslister avgjør oppgaver og antall minutter det skal ta. 4

I Bergen, kort historikk: Brukervalg Bergen kommune inngår avtaler med private leverandører for praktisk bistand (2005) Avtalene varer 4 år av gangen Virksomhetene får rett til å utføre hjemmetjenester på vegne av kommunen De som får kontrakt med kommunen får konkurrere om brukere gjennom Fritt Brukervalg Nye avtaler inngås i 2009 I dag er det seks slike byrå som de eldre kan velge mellom 5

I Bergen, kort historikk: Brukervalg Brukervalg innføres for hjemmesykepleie i 2010. I starten var det to firma som leverte hjemmesykepleie utenom kommunen; Seniorstøtten og Orange Helse I 2011 ba seniorstøtten om å fritas fra kontrakten Orange Helse leverer i dag hjemmesykepleie og kan velges av brukere gjennom Fritt Brukervalg 6

Bestiller- utførerorganisering Kartlegger behov Skriver vedtak Bestiller Utfører bestillingen Velger leverandør Mottar hjelp i henhold til vedtak 7

Et større bilde: New Public Management Viktig å se på endringene i Bergen som en del av en større prosess i offentlig sektor I 2008 hadde 72 kommuner tatt i bruk bestiller- utførerorganisering på et eller flere områder i kommunen, 33 innen praktisk bistand i hjemmet 14 kommuner hadde innført brukervalgs-ordninger innen hjemmetjenestene. For hjemmesykepleie er brukervalg foreløpig et storbyfenomen; kun Bergen og Oslo, men snart også Drammen Antakelse om at private driver gunstigere enn offentligere - Implementering av virkemidler fra markedet - kontrakter, oppsplitting av sentrale administrasjonsenheter - åpne for aktører på et privat marked Andre land igjen fokus på samordning og økt styring 8

Kort om rutiner Forvaltningstjenesten får søknad om hjemmetjenester Vurderingsmøte Omfang, hyppighet Brukervalg --> Brosjyre Vedtak --> Utfører 9

Hjemmesykepleie: Når hjelpen ikke kan vente Saksbehandler: Du har behov for denne hjelpen, NÅ! Du kommer hjem fra sykehuset(...) eller jeg har kommet ut fra legevakten fordi jeg har ramlet og brukket benet eller noe annet sant? (...) da er det gjerne viktigst for folk AT de får hjelp og ikke hvor de får hjelpen fra. Dilemmaet mellom å handle raskt eller å iverksette brukervalget Når hjelpebehovet er akutt fokuseres det på å gi hjelpen umiddelbart Brukervalget blir i praksis da begrenset til å bytte i etterkant Skille mellom politiske mål og lokale arbeidsforhold: BUM og FB forutsetter at hjelpen kan kartlegges og bestilles på forhånd Selv observerte jeg et vurderingsmøte hvor dette var tilfellet. Bruker lyttet til informasjonen, men fortalte at den igangsatte hjelpen fungerte greit og at hun ikke ønsket et bytte. 10

Kartlegging: en utfordring 1) Saksbehandler: (..) For det er klart at du, du får en søknad, og det er ikke alltid du kan lese så veldig masse ut av den søknaden. Altså, du kan gjerne få en søknad ifra sykehuset om at vi søker om et hjemmebesøk.(…) Noen ganger så er det det du har. 2) Saksbehandler: Det synes jeg, de var ikke så du måtte liksom nøste litt og prøve å kjenne (… ) Noen er jo veldig flinke til å prate. Så her er det liksom, det var jo litt uoverensstemmelse, sant? Hva illustrerer sitatene? 1) - Saksbehandlerne er avhengige av en rekke opplysninger for å kunne avgjøre hva som er riktig hjelp 2) - Saksbehandlere kommer i løpet av vurderingsmøtet i kontakt med en rekke brukere med ulik rapportering/underrapportering av sitt hjelpebehov - Saksbehandlerne har fått et krevende ansvar når det gjelder utmåling av hjelpebehov 11

Kartlegging: Rolleforvirring Dag: Er ikke du ergoterapeut da? Eksempel på spørmål som måtte avklares hos ektepar Poenget er at man i et fragmentert tjenestetilbud kan måtte bruke noe av vurderingsmøtet til i det hele tatt å måtte avklare for brukere hva en gjør der. Ektemannen som stiller dette spørsmålet forvirres av alle telefoner og besøk de skal ha fra kommunen. Etter saksbehandlers opplysninger tilpasset han imidlertid samtalen og går inn i rollen som ektefelle og hjelpetrengende og hva som gjør at de fyller kriteriene for å få hjelp. 12

Praktisk bistand: ... behovet for tilbakemelding «komplekse» brukere havner i det kommunale foretaket - «Enkle» brukere i private foretak. Utgangspunkt: En kontrakt styrer hjelpebehovet Det er ikke tatt høyde for at brukere kan ha vaklende og usikre hjelpebehov. Dilemma: Forventning om at en følger både organisasjonsmodellen, men også sykepleierrollen når en samhandler med bruker. Handlingsromet er her regulert i lys av organisasjonsmodellen (og kravet til dokumentering), men i sin interaksjon med brukerne forventes det fortsatt at de bruker sin sykepleierfaglige kompetanse. Slik har de rom til å utøve diskresjon, altså rom for å kunne ta beslutninger om brukerne, og dermed også å ta grep i for eksempel valg av leverandør. 13

Ulike variasjoner blant brukerne i undersøkelsen Besluttet seg på stedet Hadde tenketid (leste brosjyren og snakket med saksbehandler over telefon) I overgangssituasjon (mellom sykehus og hjem) Fikk hjelp av pårørende til valget 14

Ulike strategier Distanserte seg: Forskjellsjakt Personifisering Anders: Ja, at det var andre som var utenom har ikke jeg hatt peiling på egentlig. (senere) Nei.. (pause) hm.. jeg hører så mye om de der private her. Arbeidsplasser, det har blitt mye dyrere og.. (stille) Forskjellsjakt Åshild: Ja jeg synes i grunnen det var mye det samme, for.. jaja, noen de hadde id- kort eller sånt og viste for seg og... sånt forskjellig ja.. Dag: Og de er vennlige og hyggelige og samarb.. altså, pliktoppfyllende og ærlige også videre.. Men det er de jo alle sammen det? Personifisering Dag: Ja, altså det var derfor jeg tok den kommunale. For der var så passe, de kunne hjelpe til med så mye. Men det kunne jo en ut av de andre òg … Men det var en ut av de som skriver ... noe om språk. Antageligvis så har de innvandrere med seg som gjør jobben.(…) Som i følge de kan norsk 1) Eldre mann – ville ikke lese brosjyren Leseferdigheterv (har fått hjelp av pårørende med å fylle ut søknad etc?) 2) Selv om Anders ikke hadde hørt om ordningen tidligere, gir han nå uttrykk for dette. Dette kan være for å presisere at ordningen ikke interesserer ham og forsterker inntrykket om at de private ikke er et alternativ. Siden jeg er en fremmed, kan det tenkes at det er lettere å gi uttrykk for noe slikt enn at han ikke har hørt om ordningen og ikke orker å forholde seg til den. 15

Ulike strategier Brukerne kan her finne frem til reelle forskjeller; eks. at det de private ofte går hjem til brukerne med én person Også eksempler på at brukerne misforstod og trodde at noen leverandører kunne bidra med hjelp utover vedtaket Felles er at bruker tvinges til å ta en beslutning uten å ha nevneverdig grunnlag for dette 16

Oppsummering: Makt og avmakt Brukervalg kan knyttes til markedstenkning og en større reformbølge (NPM) Rommet for å utøve faglig skjønn mindre blant yrkestakere Avmakt blant brukerne: Ikke passive brukere, men bestemte strategier (distansering, forskjellsjakt). Likevel blir ikke hensikten (medvirkning) oppfylt Uintendert makt: Personifisering – handler ikke lenger om leverandør, men bestemte karakteristika hos personalet 17