1 1 Pensjonsreformen Modifiserte effekter på grunn av opplegget for offentlig sektor og nytt system for skattlegging Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Arbeidsdepartementet Norsk mal:1 utfallende bilde Tips bilde: Bildestørrelse kan forandres ved å dra i bilderammen eller høyreklikke på rammen og klikke.
Advertisements

Hva med offentlig tjenestepensjon? Statssekretær Jan-Erik Støstad Pensjonsforum
Forsterket levealdersjustering i offentlig tjenestepensjon Pensjonsseminaret 13. januar 2014 LO i Oslo/Forsvar offentlig pensjon Jan Mønnesland, pensjonsutvalget.
© EL & IT forbundet, søndag, 22. juni 2014 Lysbilde nr.: 1 Hvordan er kravene fra LOs representantskap innfridd?: •Krav: •”- at AFP-tillegget skal utformes.
Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon
1 1 Utvikling i levealder og delingstall Ved Helge Brunborg, Dennis Fredriksen, Nils Martin Stølen og Inger Texmon Statistisk sentralbyrå FAFO 5 september.
Ny AFP NHO – Forsikringskonferansen / Stein Stugu
Pensjonsreformen Vil den få oss til å jobbe mer? v/ Axel West Pedersen Institutt for samfunnsforskning.
Alderspensjon fra folketrygd Avtalefestet pensjon Tjenestepensjon
Endret skattlegging av pensjonister Forsvar offentlig pensjon, 10. mai 2010 Jan Mønnesland.
Pensjonsreformen 7. mars Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement Hovedelementene i pensjonsreformen •Opptjening •Fleksibelt uttak •Levealdersjustering.
Offentlig tjenestepensjon
Alderspensjoner Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009.
Alderspensjoner 2 Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009.
Ny fleksibel alderspensjon v/Anja Søberg, seniorrådgiver NAV Hedmark
VILLEDER DAGSREVYEN OM PENSJON? ET FORSØK PÅ Å MINNE OM FAKTA.
Erling Steigum Institutt for samfunnsøkonomi Handelshøyskolen BI
FAGFORBUNDETS KAFFEKURS
Pensjonsreformen og AFP NHO Telemark og Fellesforbundet
Velferdskonferansen 2012 Sosialpolitisk forsikring eller individuell sparing.
ASVL 22. oktober 2009 OfTP – løsning og kostnader ved direktør Roy Halvorsen, Næringspolitikk og analyse.
Dagens pensjonsordninger - eks tjenestepensjoner (45 års opptjening)
AFP-kravene Når du går av med AFP skal du få beregna et AFP-tillegg som gir deg samme livsvarige pensjon fra ordinær pensjonsalder (67) som om du hadde.
Pensjonsforum 12.november 2007
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.
Årsaker til omdanning fra ytelses- til innskuddsordninger
Hovedinntrykket En god rapport som forklarer mekanismene som er sentrale for levealdersjusteringen, og begrunner valg av metode Litt for ”politisk korrekt”
FOREDRAG OM PENSJON SENTER FOR POLITISK ANALYSE.
FORSVAR OFFENTLIG PENSJON MAGNUS E. MARSDAL.
Pensjonsreformen Endrede forutsetninger – hva kan gjøres i offentlig sektor? Seminar: AFP i offentlig sektor Oslo Jan Mønnesland Utdanningsforbundet.
Offentlig pensjon: tilpasning til pensjonsreformen?
Ny uføretrygd og alderspensjon til uføre - Prop. 130 L
Pensjonsutfordringer Dag Westhrin Sekretær LO Stat.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1 Forsvar AFP konferanse Sørmarka 13. september 2007 Innledning ved Hans O. Felix Forsvar AFP.
© EL & IT forbundet, tirsdag, 15. juli 2014 Lysbilde nr.: 1.
Anne - med lovens minimum  Anne har i lønn  Folketrygden betaler mindre i pensjon jo høyere lønn man har  Anne får bare 42 % av lønn i folketrygd.
1 Rapport fra Uførepensjonsutvalget EISS 7. juni 2007 Faksimile av forsiden.
Ny alderspensjon til uføre - noen kritiske refleksjoner V/ Axel West Pedersen, NOVA.
Dagens- og fremtidens pensjonssystem Fevik, 25. okt 2007 Gro Handal, SpareBank1 Livsforsikring.
Den nye pensjonsfella en pensjonsreform for større forskjeller*
TO HOVEDTREKK I REFORMEN I. ”Til ungdommen” ( ca 35 minus): Opptjening, alleårsregel, ”gratispoeng” m.v. med full virkning i 2050 II.”Alle skal med” Tidligpensjon,
ForsvarAFP.no En ny pensjonsfelle. forsvarAFP.no Tidligpensjon uten fortsatt opptjening av rettigheter Innføring av rett til tidligpensjon til alle fra.
Gullkantede stortingspensjoner Opptjenings tid? 75-årsregelen: Når stortingspolitikerens alder pluss antall år på Stortinget til sammen når 75 år Avkorting?
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Fra yrke til otium – avgangsmønster,
Presentasjon AFP – eller Alt For lite Pensjon Roar Eilertsen Stein Stugu Tirsdag 24/ De Facto.
Avtale om pensjonistavlønning
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Offentlig sektors tjenestepensjon Tariffoppgjøret 2009 AV MAGNUS E. MARSDAL SENTER FOR POLITISK ANALYSE/ FORLAGET MANIFEST Bestill bøker i dag! 1 eks:
Press mot offentlig tjenestepensjon – hva nå? Forsvar Offentlig Pensjon Oslo 8/9 – 2014 Stein Stugu.
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Nasjonalt forlik sikrer fortsatt god AFP Lønnsoppgjøret april 2008.
Velferd og pensjon Foredrag av sosialminister Ingjerd Schou (H) 12. januar 2004.
Kurs i Pensjonsspørsmål Juan le Pins, 22. april 2015
N storN stor. Agenda Kort om KLP Innmeldingsregler Hovedtrekk pensjonsreformen Hovedtrekk pensjonsordningen Pensjon og inntekt Uførepensjon/AAP Gunstige.
Kurs i Pensjonsspørsmål Juan le Pins, 13. april 2016 Folketrygden -Alderspensjon (gammel og ny ordning) Pensjonsordningene for offentlig tilsatte Alderspensjon.
Informasjonsmøte om ny alderspensjon. Agenda | Informasjonsmøte om ny alderspensjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige.
Oppgjøret protokoll (etter en ukes mekling på overtid, og helt uvanlig prosess i "vår" bransje..) Etterpå: - Oktober: fikk presentasjon av AIDs.
Pensjonsreformen og AFP Statssekretær Jan-Erik Støstad YS’ AFP-seminar 23. oktober 2007.
Den norske tannlegeforening Lønnsoppgjøret 2009 Forhandlingssjef John frammer.
De Facto AFP NTL Forskningsinstitutter Roar Eilertsen De Facto
Viktigste elementene i de offentlige tjenestepensjonsordningene 30 års opptjening for å få full pensjon. Pensjonen regnes i forhold til sluttlønna. Det.
1 Pensjonsreformen – Effekter på offentlige finanser og arbeidsstyrken Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Artikkel i Økonomiske.
Hva er våre krav framover? Pensjonskonferanse 17. oktober 2016 Gudrun Høverstad Forsvar offentlig pensjon
Aktuarforeningen 22. mai 2008 Fredrik Haugen
P E N S J O R F M HVORDAN KAN FREMTIDENS PENSJONS-ORDNINGER BLI
Fleksibel alderspensjon Informasjon til arbeidsgivere
Et bærekraftig pensjonssystem
Uførereformen: Hva skjedde?
Pensjon – før, nå og etter…. +++
Utskrift av presentasjonen:

1 1 Pensjonsreformen Modifiserte effekter på grunn av opplegget for offentlig sektor og nytt system for skattlegging Ved Dennis Fredriksen og Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Pensjonsforum, FAFO 4. Februar 2011

2 Vedtak i pensjonsreformen • Mai 2005: Hovedprinsipper –Alleårsregel, fleksibel pensjonering, levealdersjustering • April 2007: Opptjeningsmodell • Våren 2008: Justert opplegg for AFP i privat sektor –Også praktisk opplegg for levealdersjustering med glatting og arvegevinster –Delvis skjerming mot levealdersjusteringen de første årene –Økt minstepensjon • Våren 2009: Videreføring av opplegg for AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor • Statsbudsjettet for 2011: Nytt opplegg for pensjonistbeskatning

3 Modifiserte effekter på arbeidstilbud og kostnader • Videreføring av AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor –Mindre utsatt pensjonering enn tidligere lagt til grunn –Lavere utgifter til alderspensjon mer enn oppveid av høyere utgifter til AFP enn tidligere forutsatt • Endringen i pensjonistbeskatningen –Kan stimulere ytterligere til utsatt avgang fra yrkesaktivitet –Men en del vil trolig framskynde uttak av pensjon på grunn av skattefradragene –Framskyndet uttak øker pensjonsutgiftene de første årene

4 Grove og usikre beregninger av effekter på utsatt pensjonering • Effekt etter noen år: –Ansatte i privat sektor med AFP, vekt 30 prosent, + 1,2 år –Offentlig ansatte, vekt 30 prosent, 0 effekt –Sysselsatte (inkl. selvstendige) uten AFP, vekt 40 prosent, - 0,3 år –Samlet effekt + 0,24 år mot 0,6 år tidligere • Effekter for hvert år levealderen øker –Offentlig ansatte, vekt 30 prosent, liten effekt –Sysselsatt privat sektor, ”normal” effekt på 2/3 år, vekt 50 prosent –Sysselsatt privat sektor stor effekt på 1 år, vekt 20 prosent –Samlet effekt 0,5 år mot 0,7 år tidligere • Uføre / ikke sysselsatte: Ingen effekt (40 % av bef ved 62)

5 Framskriving av arbeidsstyrken

6 Effekter på arbeidsstyrken i 2050 • Antall personer –I yrkesaktiv alder 1,25 %, tilsv personer –Utsatt pensjonering personer –I alt personer • Prosentvis vekst i antall personer: –5,5 prosent mot 6,5 anslått tidligere –Samlet sysselsettingseffekt inkl. 1,25 prosent i arbeidstid: 6,8 %

7 Virkning på pensjonsutgifter • Folketrygdens utgifter til alderspensjon i 2050 sammenlignet med gammelt system –Gunstigere opptjeningsmodell:+17 mrd –Levealdersjustering:- 50 mrd –Underregulering:- 19 mrd • Sammenlignet med før vedtatt opplegg for offentlig sektor –Litt lavere utgifter til alderspensjon –Økte utgifter til AFP i 2050 med 8 mrd –Litt lavere utgifter til uførepensjon –Usikkert om effekten på offentlig tjenestepensjon

8 Pensjonistbeskatningen • Særskilte skatteregler som demper skattenivået –Skattebegrensningsregel reduserer skatten for pensjonister med lave og midlere inntekter –Lavere trygdeavgift enn for lønnsmottakere –Særfradrag for høy alder og uførhet –Lavere minstefradrag enn for lønnsmottakere –Komplisert samordning mellom ektefeller

9 Endringer i skattereglene • Skattebegrensningsregelen erstattet av et individuelt skattefradrag som reduseres med 17 prosent av ekstra pensjonsinntekt utover minstepensjon –Redusert marginalskatt på arbeidsinntekt for pensjonister med inntekt noe over minstepensjon vil styrke insentivene til arbeid og utsette full pensjonering –Forenkling ved at formue og ektefelles inntekt ikke lenger spiller noen rolle • Forenkling ved at øvre grense for minstefradrag blir lik for lønnsmottakere og pensjonister • Bortfall av særfradrag for alder og økt trygdeavgift til ugunst for pensjonister med høyere inntekter

10 Skattesystemet og tidspunkt for uttak av pensjon • Tidspunkt for uttak avhengig av subjektiv vurdering av utsikter for gjenstående levealder • I motsetning til renteinntekter blir avkastningen i pensjonssystemet ikke beskattet før tidspunkt for utbetaling • Uttak av pensjon og lønn samtidig gir økt belastning i form av toppskatt og lav inntekt etter uttreden av yrkesaktivitet • Nytt skattesystem favoriserer likevel tidligere uttak av pensjon for pensjonister med inntekt noe over minstepensjon da: –Skattefradraget blir større jo tidligere en pensjonerer seg da tidlig pensjonering gir lavere pensjon –Tidlig uttak gir flere år med skattefradrag

11 Tidlig uttak framskynder pensjonsutgiftene - Verste tilfelle: De prosent som tjener på det tar ut pensjon så tidlig som mulig