NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
om | navigator™ xlreport™
Advertisements

“UNDER THE KNIFE” Et planleggingssystem for operasjonsavdelingen Fylkessykehuset i Molde Prototype for planlegging, logistikk, og kostnads estimering.
Innsynsløsninger og tilleggsfunksjonalitet Jan Kocbach
AREALIS : Samarbeid for enklere tilgang til areal-, plan- og miljøinformasjon Arvid Lillethun Statens kartverk.
Utlandsprosessen Studiestøtteonferansen i Stockholm 1. – 3. juni 2014.
24/7 Med GIS fokus Tore Hansen Norkart AS.
Prosjekt: Erosjon i Re kommune.
Refleksjoner og tanker rundt bruk av C-map i skolen
Programvare for nisje SMS
Programmering i ActionScript - hva er det, og hvordan undervise?

1 Tilgjengeliggjøring av elektroniske registre – idéer og problemstillinger Seminar om tilgængeliggørelse af elektroniske arkivalier, Skógar, Island,
Uni Eiendom FDV Veien videre
Kollaborativ Ruteplanlegging For egendefinerte brukergrupper Håkon Arneng Holmstedt, Vit.Ass. Høgskolen i Østfold.
Powerpoint presentasjon i nettbruk & Etikk
Lynkursdagene høsten 2011 Ansvar for egen PC ved UiO Hva bør jeg som bruker vite og gjøre..?
Norconsult informasjonssystemer AS
MS kap 61 Nye trender  Vi skal se på  Virtualisering  ”Cloud computing”
Strategi og politikk for utvikling av det digitale fag- og forskningsbibliotek ved egen institusjon av Lars Egeland, Høgskolen i Vestfold Innledning på.
Nordisk GIS – konferanse 2003 Lillestrøm GisLink – kart og fagdata på nett Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmannen i Møre og Romsdal og Fylkesmannen.
Mads Lomholt (usit/sas/lipk) Nytt i Windows 7 Åpne dokumentformat.
Nye websider for Sørli skole
Mohammad Ali Koteich Danial Siddiq Sheikh. Hva skal vi snakke om? Directory LDAP The Apache Directory Project.
Utfordringer med forskningsdata i nasjonal forskningsinfrastruktur
Løsning hos RSH Norge En gjennomgang av løsning hos Reitan Servicehandel Norge Edvard Gundersen – ProfitBase AS Løsningsarkitekt.
Nettverk for miljølære Et samarbeid mellom skoler, forskning og forvaltning En moderende møteplass for å praktisere miljøundervisning i eget lokalmiljø.
NIJOS – DMK - Ortofoto. Kunnskap for bærekraftig bruk av naturressurser Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Foto: Anne Elgersma.
Fra SMS til WMS Posisjonsdata på nett i tilnærmet sann tid Frank Hanssen GIS- koordinator.
Overgang fra DMK til kontinuerlig ajourhold av AR5
Effektivisering av ansettelsesprosessen
Publisering på verdensveven Kursdag 2 VÅFF, våren 2002.
Publisering på verdensveven Kursdag 1 VÅFF, våren 2002.
Publisering på verdensveven Kursdag 3 VÅFF, våren 2002.
Brukerundersøkelsen Om brukerne spm. 1,2,3,6,7 Om bruk av dbh spm. 4,5,12,11 Om datakvalitet spm. 8,9 Om brukertilfreds. spm. 13 Forslag og kommentar spm.
Arealsamling Stavanger 21 – 22 september 2004 Kartfesting av kjerneområder for landbruk Erik Anders Aurbakken rådgiver.
”Open Source” som strategisk virkemiddel i kommunen
ATP modellen Datakvalitet – enkle kontrollrutiner.
Tanker rundt bil- og kontorregistrering
TEMPORAL GIS, 16. – 17. oktober problemstillinger: Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q): Digitalt markslagskart.
Nettbruk og Etikk Viktige lover for nettbruk
Intelligent dataflyt mellom formater og systemer
Innsamling av ekstremt sensitive data til forskning
Datatilgang og datautveksling i Norge digitalt
AREALIS I 9-K - samarbeid med Fylkesmannen Eidsfoss AREALIS I FULL SKALA - VESTFOLD FYLKE Tiltak og resultater Temakart som beslutningsgrunnlag.
Sanntids værdata på mobiltelefon
NIJOS-foredrag1 Veiledningstjeneste: ”Lett tilgjengelig faginformasjon for webtjenester.” En rapport med vurderinger og et eksempel på løsning, NIJOS og.
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
NIJOS-foredrag1 Data Hva er nødvendig å spesifisere om data i teknisk rammeverk for infrastruktur ? Først ser vi hva som står i Rammeverket nå.
1 GeoPortal – Rammeverk Introduksjon. 2 Teknisk rammeverk - Interoperabilitet Interoperabilitet evne til å kommunisere, kjøre programmer, eller overføre.
Evaluering av informasjon på Internett Kildebruk og kritikk Universitetsbibliotekar Hilde Westbye Det juridiske fakultetsbibliotek Universitetet i Oslo.
Trådløs kulturby Andy Pham Damir Nedic Amund Letrud Ruben Vijayaroopan Sivarajah Espen Olsen.
Telenors satsing på fri programvare Paul Skrede - GoOpen 2009.
Symbolske data Pensum: Olsen, kap. 2 ”Symbolic Data”
1 GeoPortal – Rammeverk Tjenester - Introduksjon.
SMS – System for Byggmakker Lade Gruppe 31E Av Olaf R.A. Nykrem & Audun Håberg.
DRI 1002 Våren 2004 Oppsummering Overblikk over kurset : Mål og innhold Forelesningene Obligatoriske oppgaver 2.Litt om eksamen 3.Evaluering.
1 Kap. 57 – Cloud Computing How Information Technology Is Conquering the World: Workplace, Private Life, and Society Professor Kai A. Olsen, Universitetet.
Geografiske informasjonssystem - en definisjon Et geografisk informasjonssystem (GIS) kan defineres som et system basert på datateknologi, for innsamling,
Flipped Classroom – Omvendt klasserom 2013 Seksjon for digital kompetanse.
Brukerundersøkelse for formater og tjenester Metereologisk Institutt, Norsk Polarinstitut og Havforskningsinstituttet med hjelp av Sjøkartverket.
Digitale kommunikasjonsarenaer. Digital kommunikasjon Digital informasjon vil si informasjon som er lagret som tallkoder (0 og 1) Digitale medieplattformer.
Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder Arealplaner i Norge digitalt Løsninger og bruksområder.
Norge Digitalt v/ Anne-Kirsten Stensby Statens kartverk Oslo.
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
Gunnar Tenge, Eiendom og Juss, Landsam, NMBU
Nye trender Vi skal se på Virtualisering ”Cloud computing”
Forside/oversikt Fag / tema Kunst og Håndverk Trinn Ungdomstrinnet
Standardisering av IT-virksomheten
Enkel datainnsamling i kommunal forvaltning
Utskrift av presentasjonen:

NIJOS Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) er et statlig, nasjonalt fagorgan som framskaffer informasjon om jorda, skogen, utmarka og landskapet i Norge Spennende arbeidsplass Tverrfaglig Fokus på modernisering av forvaltningen ved bruk av informasjonsteknologi. Meg selv: Ingvild Nystuen Seksjonsleder Dataforvalting. Seksjon med ansvar for forvaltning av fagdata, formidling av fagdata på Internett og standardisering. Denne forelesningen: -Geografiske informasjonssystemer -Gårdskart på Internett -Demo -Spørsmål og kommentarer -Pause? NIJOS-foredrag http://www.nijos.no

Geografiske informasjonssystemer Hva er så spesielt med det geografiske? Hva skiller et geografisk informasjonssystem fra et hvilket som helst annet informasjonssystem? Geografiske data sammenstiller sted, egenskaper, og noen ganger tid. Et geografisk informasjonssystem må kunne håndtere slik informasjon. Verden er uendelig kompleks, enhver digital representasjon må nødvendigvis være en forenkling. Informasjonsssytem: En organisasjon eller et system som samler inn data, forvalter og bearbeider data og formidler informasjon på grunnlag av dataene, gjerne for å skaffe grunnlag for bedre beslutninger. Eks: en bedrifts beslutningsstøttesystem Lovdata, www.badeinfo.no Geografisk informasjonssystem, nøkkelord: stedfesting NIJOS-foredrag

Nøyaktigheten er avhengig av størrelsen på hver celle. Store celler gir mindre nøyaktighet. NIJOS-foredrag

Punkt, linjer og regioner blir ofte betegnet geografiske objekter NIJOS-foredrag

Geografiske databaser Man benytter nå i stor grad tradisjonelle databaser (Oracle, MS SQL…) for å lagre geografiske data. Databasen selv forstår ikke at den har med geografiske data å gjøre, trenger en overbygning (for eksempel Oracle Spatial, Quadri NGIS, ArcSDE) Tidligere var GIS-verdenen og IT-verdenen atskilt. Har nå begynt å nærme seg hverandre. Drar nytte av fordelene med et velutviklet DBMS: backup og recovery spørrespråk indeksering splitte logisk og fysisk modell flerbruker … Det må spesielle teknikker/løsninger til for å lagre stedfestede data. Utfordringer: Store datamengder, lange transaksjoner… Men disse utfordringene deles med andre fagområder, er ikke noe GIS-miljøene skal eller bør holde på med på egen hånd. NIJOS-foredrag

Noen metoder for lagring av geografiske data Et rasterkart kan sees på som et vanlig digitalt bitmap-bilde der det lagres egenskaper for hver pixel Vektordata: Data lagres som linjer, flater og punkter. I tillegg kan det lagres egenskaper tilknyttet hver linje, punkt og flate Punkt er enkelt: Lagrer koodinatene. Trenger et referansesystem. Kan for eksempel være lengde- og breddegrader. For en linje kan man lagre koordinater for alle knekkpunkter. For en flate kan man lagre koordinatene for linja som omslutter flata. Har man mange nok små linjstykker, kan det meste representeres. Finnes andre mer avanserte modeller (som for eksempel benytter seg av sinus- og cosinusfunksjoner). Mer komplekst, og i mange tilfeller mer presist. Andre utfordringer: Modellering og lagring av endring og prosesser (bruinger inn tid som en ekstra dimensjon) ● NIJOS-foredrag

Geometriske operasjoner Hjelper oss å bruke geografiske data til å finne svar på viktige spørsmål: Hvor i kommunen er det både fint å dyrke korn og viktige kulturlandskapsområder? Hvor bor barna og hvordan best fordele dem på kommunens skoler? Hvilke hus ligger mindre enn 200 meter fra nærmeste riksvei? Smittesporing: Hvor er mulige utslippssteder for legionellabakterier, hva er potensielt spredningsområde og hvor bor de som er registrert smittet? Standard operasjoner på to geometrier: Equals Disjoint Intersects Touches Crosses Within Contains Overlaps (ref: Egenhofer et.al.) Vi trenger gode verktøy som hjelper oss med analyser. Det er lite hensiktsmessig å skulle programmere alt fra bunnen av hver gang. Geografiske informasjonssystemer kan brukes til å svare på utallige spørsmål dersom man evner å kombinere gode data med god kompetanse. NIJOS-foredrag

Presentasjon Presentasjon av geografiske data gjøres gjerne på kart! Kart kan lages på papir eller vises på skjerm. I dag presenteres geografiske data oftere og oftere på Internett. Vi trenger gode IT-verktøy for å lage og vise fram kart. Kart er ofte en bedre måte å visualisere informasjon enn tabeller og tekst. Jorda er rund, mens kart presenteres vanligvis i to dimensjoner. Ulike metoder for å gjøre det runde flatt på en riktigst mulig måte. Internett er blitt en vanlig kanal for presentasjon av geografiske data. NIJOS-foredrag

Gårdskart på Internett NIJOS-foredrag

Gårdskart på Internett – hva er det? Gjør kart og arealstatistikk for landbrukseiendommer tilgjengelig for forvaltningen og næringsdrivende i jord- og skogbruk via Internett. Dataene hentes i sann tid fra databasene til ulike dataleverandører, gir tilgang til de best oppdaterte data Data sammenstilles i sann tid. Databasene som brukes eies av Statens kartverk, Statens landbruksforvaltning, NIJOS og geovekst. Gårdskart på Internett sammenstiller data fra disse dataleverandørene. Det brukes standardiserte metoder for all datautveksling. Tilgjengelig for bønder, skogbrukere og forvaltning. Litt om rettigheter: spleiselag, geovekst, Norge digitalt NIJOS-foredrag

Hvorfor Gårdskart på Internett? Bedre tilgjengelighet til informasjon forenkler hverdagen innenfor forvaltning og næring kart blir enklere tilgjengelig informasjonen skal gjøre det lettere for næringsdrivende i landbruket å imøtekomme offentlige pålegg om dokumentasjon, rapportering og planlegging. et verktøy for kommunene i arbeidet med å ta vare på dyrka jord og verdifulle kulturlandskap.   Kart hjem i stua /på kontoret når du trenger det. Eneste nødvendige programvare er en nettleser. Ingen plug-ins el.l Stadig større krav til å bruke kart, for eksempel til dokumentasjon ved søknader, arealplanlegging etc. Arealtall brukes ved søknad om arealtilskudd når datakvaliteten er god På en svært travel uke i forbindelse med søknadsfrist for produksjonstillegg i landbruket i august, hadde vi oppslag på nesten 10 000 ulike gårder på tjenesten vår. (Det ble søkt tilskudd for ca 53000 landbrukseiendommer.) Utfordring: Forene masse ulike ønsker om funksjonalitet med en brukervennlig applikasjon. NIJOS-foredrag

Standardisering er nøkkelen I applikasjonen benyttes en rekke ulike standarder for datautveksling. Det har blitt jobbet med standardisering av geografisk informasjon i årevis. Gjør det mulig å hente data i sann tid fra forskjellige databaser hos ulike dataleverandører uavhengig av hvilken programvare de benytter. Standarder: WMS (web map service, utveksle kartbilder) WFS (web feature service, utveksle geografiske objekter) Web services SFS/SQL (Simple feature specification for SQL, lagring, tilgang og enkle operasjoner) Open source programvare: Server med Linux, Map Server og javabiblioteker The Open Geospatial Consortium, Inc. (OGC) . Standardiseringsorgan for GIS-bransjen ISO – International organization for standardization arbeidsgruppe TC211: geografisk informasjon. Norge har vært tungt inne. W3C – World Wide Web Community Internasjonal standardisering som forplikter programvareleverandørene er det absolutt beste. NIJOS-foredrag

Standardisering er nøkkelen Dataeierne har brukt mye tid og krefter på å bygge opp gode databaser med standardiserte grensesnitt Gårdskart på Internett er et eksempel på hvor viktig samhandling og standardiserte metoder er Gårdskart på Internett skummer fløten av mange virksomheters gode arbeid gjennom flere år Uten mye bra jobb på forhånd ville GpI sannsynligvis ikke latt seg realisere, eller i det minste blitt veldig dyrt og vedlikeholdsintensivt. NIJOS-foredrag

E-forvaltning i praksis - dataflyt i gårdskart på Internett Gårdskart på Internett benytter seg av en geografisk infrastruktur basert på internasjonale standarder. Norske offentlige geodatamiljøer har jobbet med dette i flere år. Gårdskart på Internett krever samordning på alle nivåer i norske offentlige geodatamiljøer og mellom ulike aktører i landbruksforvaltningen, og tjenesten henter data direkte fra ”kildene” ved bruk av moderne teknologi og standarder: Informasjon om landbrukseiendommer fra Statens Landbruksforvaltning (bruker web services) Eiendomskart fra Statens Kartverk – grensene for den enkelte eiendom (WFS) Arealressurskart fra NIJOS – fordeling av jordbruksarealene (SFS/SQL) Bakgrunnskart/flyfoto fra Statens kartverk, NIJOS eller Geovekst (WMS) …og det fungerer! Setter krav til tilgjengeligheten hos de ulike dataleverandørene. Det benyttes åpen kildekode i løsningen (LINUX, Map Server, javabiblioteker). Neste steg blir å lage et standardisert grensesnitt der kart og arealstatistikk kan hentes inn i andre(s) løsninger, for eksempel i kommunenes egne kartløsninger, og i Statens landbruksforvaltnings søknadssystem for bøndene på Internett. NIJOS-foredrag

Datakvalitet Data av denne typen vil alltid i noen grad være mangelfulle og/eller inneholde feil. Eksempler: Nydyrking (skog blir til dyrka jord). Nedbygging (utmark el. Innmark blir til bebygd mark. Gale eller manglende eiendomsgrenser. Skal data bli liggende i skuffen fordi man er redd de ikke er helt 100% ??? Vi tror at tilgjengelighet på sikt vil gi en kvalitetsheving. Vi mottar mange meldinger fra brukere om feil og mangler, også i de datasettene NIJOS ikke forvalter selv. Har laget rutiner for å melde disse videre til rette instans (Kartverket, kommuner, Fylkesmenn) avhengig av hvilke data det gjelder. Norge har ikke et fullgodt digitalt eiendomskartverk. -tekstlig beskrivelse av grenser -aldri brydd seg om å definere hvem som eier hva -grenser finnes på papirkart, men ikke lagt inn I en geografisk database Kartleggingav arealressurser er krevende, man kan effektivisere noe ved hjelp av moderne teknologi, men enkelte ting må man ut for å sjekke. Geografisk informasjon må vedlikeholdes. Veier flyttes, jernbane bygges, grenser endres, dyrka mark gror igjen… NIJOS-foredrag

Datakvalitet Aspekter ved datakvalitet: Geometrisk nøyaktighet Egenskapenes nøyaktighet Fullstendighet Logisk konsistens Og mange, mange flere… Aspekter ved datakvalitet: Geometrisk nøyaktighet (kan det ha skjedd forskyvninger av punkter, linjer og flater I fohold til virkeligheten?) Egenskapenes nøyaktighet (glissen skog eller utmarksbeite med noen trær?. Hvor slutter skogen? Fullstendighet (Er alle kulturminner I området faktisk registrert?) Logisk konsistens (Område som er både granskog og fulldyrka) Og mange, mange flere… NIJOS-foredrag

Regionalt miljøprogram Bøndene kan søke tilskudd i forbindelse med regionalt miljøprogram (rmp) Det er fylkesmannen som administrerer rmp Det er krav om dokumentasjon på kart når det søkes Sammen med fylkesmannen i Oslo og Akershus og fylkesmannen i Østfold har vi tilrettelagt for at bøndene i disse fylkene kan finne nødvendige data i gårdskart på Internett   Data tilrettelagt for RMP: Verdifulle kulturlandskap, en del kulturminner, naturtyper. Var raskt og effektivt å implementere takket være bruk av standarder for datautveksling. Fra vi begynte å snakke om mulighetene til Fylkesmannen hadde tilrettlagt dataene sine, tok det noen uker. Deretter tok det ca 7 uker før Gårdskart på Internett var tilrettelagt for dataene og løsningen var ute i produksjon. NIJOS-foredrag

www.nijos.no/gardskart NIJOS-foredrag

Søkesiden Søkegård: 106-215/2, 105-1083/1 220-1-1 (RMP) NIJOS-foredrag

Gårdskart over eiendom NIJOS-foredrag

En annen type bakgrunnskart Her er det brukt svart-hvitt ØK-raster i bakgrunnen. I mange tilfeller det kartet bøndene har fått en kopi av på kommunehuset tidligere. Bedre dekning enn farge-bakgrunnskartet NIJOS-foredrag

Flybilde som bakgrunn Mange synes det er lettere å kjenne seg igjen med flybilde som bakgrunn. Databasen Norge i bilder som er utviklet og driftes i et samarbeid mellom Statens vegvesen, NIJOS og Statens kartverk. NIJOS-foredrag

Du kan velge blant flere tema i Gårdskart på nett NIJOS-foredrag http://www.nijos.no

Gårdskartet kan skrives ut eller lagres NIJOS-foredrag

Kommunevis statusinformasjon Gir en pekepinn på datakvaliteten i den kommunen der man er. NIJOS-foredrag

Forvaltningen kan lage utskrift av mange kart på en gang NIJOS-foredrag