1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kombinatorikk for lærerstudenter
Advertisements

Klikk Aktiver redigering i meldingsfeltet.
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Kap 07 Diskrete sannsynlighetsfordelinger
Gjenfinningssystemer og verktøy II
En innføring i spillet: Dobbeltkrig – Grønn
Prosjekt:Elektronikkbransjen – Julegaver 2013 Prosjektleder: Morten Island Rapport av markedsundersøkelse.
Enhalet og tohalet hypotesetest
Kap 02 Kombinatorikk Kombinatorikk er den delen av algebra som er tilknyttet nummerering og telling.Kombinatorikk/kombinasjonsanalyse er hensiktsmessig.
Statistikk og sannsynlighetsregning
Kap 05 Betinget sannsynlighet
Statistikk og hydrologi
Kurs i praktisk bruk av Bayesianske metoder.
Oppgave 1: Terningsutfall
Hvordan får man data og modell til å passe sammen?
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Eksempel AOA (Activity On Arc)
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
Mer grunnleggende matte: Forberedelse til logistisk regresjon
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Hendelser betegnes med A, B, C osv.
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
A randomized protocol for signing contracts (extended abstract) S.Even, O. Goldreich, A.Lempel.
NÅ SKAL VI LÆRE OM LIKNINGER.
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Diskrete stokastiske variable
100 lure ord å lære.
Kap 04 Sannsynlighetsregning
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Hva er kunnskap?.
Sannsynlighetsregning
Hovedideen Anta at en hypotese er riktig (H 0 ) Det er bare to muligheter, enten er H 0 riktig, ellers er den ”omvendte” hypotesen (H 1 ) riktig Gå ut.
Forelesning 3 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Bayesiansk statistikk Petter Mostad Overblikk Tilbakeblikk på sannsynlighetsbegrepet Hvordan gjøre Bayesianske analyser Analyser ved hjelp.
Årsakssammenheng Innledning Samvirkende skadeårsaker
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Forelesning 4 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Siste forelesning er i morgen!
Regresjon Petter Mostad
Forelesning 5 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Sannsynlighet og kombinatorikk
Kombinatorikk og sannsynlighet
Kræsjkurs Del Ii Hypotesetesting
Statistikk 2 M1 årskurs HVE 31. august 2009.
Brøk, desimaltall og prosent
Sannsynlighet og kombinatorikk
A2A / A2B M1 årskurs 4. november 2009
M1 årskurs HVE 7. september 2009
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Kombinatorikk Ordnede utvalg med og uten tilbakelegging.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser.
Prosent Brøk Desimaltall Sannsynlighet. Prosent= del av hundre(hundredeler)  Skriv på brøkform, desimalform og prosentform  8 hundredeler  56 hundredeler.
Sannsynlighet for alle. Signe Holm Knudtzon Høgskolen i Buskerud og Vestfold Novemberkonferansen 2015 Signe Holm Knudtzon. HBV. Sannsynlighet for alle1.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Tracking av digitalradio-andel i Norge © TNS Tracking.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Forventning, varians og standardavvik Tilnærming.
Holdninger til konkurranseutsetting av velferdstjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført i juni 2017 på oppdrag for NHO.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Sannsynlighetsregning 4
Figur 9.1 Sannsynlighet beregnes på en skala fra 0 til 1.
Sannsynlighetsfordelinger
Kapittel 6: Sannsynlighetsfordelinger
Utskrift av presentasjonen:

1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer

2 Hva er sannsynlighetsregning? Sannsynlighetsregning går ut på å finne ut sannsynligheten for at en begivenhet (hendelse) skal inntreffe. Ofte knyttes sannsynlighet til utvalg av en populasjon, der vi trekker et utvalg, og ser på sannsynligheten for at utvalget har visse egenskaper. I disse utvalgene vil modellen ofte innebære at alle elementer (enheter) har samme sannsynlighet for å bli valgt.

3 Hvordan regne sannsynlighet? Sannsynlighet angir hvor ofte det gunstige resultatet opptrer, som andel av alle mulige resultater. Hvis det gunstige resultatet opptrer g ganger av totalt n, er sannsynligheten Eksempel: Sannsynligheten for å trekke en hjerter (det finnes 13) fra en kortstokk på 52 kort er (vi multipliserer andel med 100 for å få prosent)

4 Grenser for sannsynlighet Det som alltid inntreffer, har sannsynlighet 1 (100%) (her er alle gunstige, g = n) Det som aldri inntreffer, har sannsynlighet 0 (0%) (her er ingen gunstige, g = 0) Hvis noe har sannsynlighet p for å inntreffe, vil sannsynligheten for at det ikke skal inntreffe være 1-p

5 Ikke-overlappende begivenheter Hvis to begivenheter ikke overlapper (begge deler kan ikke finne sted), finner vi sannsynligheten for at minst én vil inntreffe som summen av sannsynlighetene: P(A  B) = P(A) + P(B)

6 Overlappende begivenheter Hvis to begivenheter overlapper (begge deler kan finne sted), får vi med snittet to ganger. Dette må vi trekke fra når vi skal finne sannsynligheten for at minst én vil inntreffe: P(A  B) = P(A) + P(B) - P(A  B)

7 Uavhengige begivenheter Hvis to begivenheter er uavhengige (sannsynligheten for at den ene inntreffer påvirker ikke sannsynligheten for den andre), kan vi multiplisere sannsynlighetene med hverandre: P(A  B) = P(A) • P(B)

8 Gjentatte forsøk Ofte gjøres gjentatte forsøk under samme betingelser, der man vil vite sannsynligheten for at et gitt utfall opptrer et visst antall ganger. Eksempler: •Kaste terning 6 ganger. Hvor stor er sannsynligheten for ikke å få noen sekser; for å få nøyaktig én sekser, 6 seksere •Kjøpe 3 lodd med 5% sannsynlighet for gevinst hver gang. Hvor stor er sannsynligheten for å få 1 gevinst, 2 eller 3? •Se på referanser i et søkesett fra en database der 60% av referansene i settet er relevante

9 Kaste kron og mynt Vi kaster en mynt 3 ganger, og sannsynligheten for å få kron hver gang er 0,5 (50%). Hvor stor er sannsynligheten for å få 0, 1, 2 og 3 kron? Vi teller opp: •0 kron:1 tilfelle av 8 12,5% •1 kron:3 tilfeller av 837,5% •2 kron:3 tilfeller av 837,5% •3 kron:1 tilfelle av 812,5 % Kron Mynt

10 Ulike sannsynligheter Grønn Rød Sannsynligheten for å trekke rød kule er 0,6 (60%). Hvor stor er sannsynligheten for å få 0, 1, 2 og 3 røde? Vi teller opp: •0 røde: 1 · 0,4 3 = 0,064 •1 rød: 3 · 0,4 2 · 0,6 = 0,288 •2 røde: 3 · 0,4 · 0,6 2 = 0,432 •3 røde: 1 · 0,6 3 = 0,216 0,4 · 0,4 · 0,6 0,4 · 0,6 · 0,4 0,4 · 0,6 · 0,6 0,4 · 0,4 · 0,4 0,6 · 0,6 · 0,6 0,6 · 0,4 · 0,6 0,6 · 0,6 · 0,4 0,6 · 0,4 · 0,4

11 Formel for gjentatte forsøk Vi har ved opptelling funnet: •0 røde: 1 · 0,4 3 = 0,064 •1 rød: 3 · 0,4 2 · 0,6 = 0,288 •2 røde: 3 · 0,4 · 0,6 2 = 0,432 •3 røde: 1 · 0,6 3 = 0,216 Hvis vi vet at a 0 = 1, kan vi sette: •0 røde: 1 · 0,4 3 · 0,6 0 = 0,064 •1 rød: 3 · 0,4 2 · 0,6 1 = 0,288 •2 røde: 3 · 0,4 1 · 0,6 2 = 0,432 •3 røde: 1 · 0,4 0 · 0,6 3 = 0,216 Antallet muligheter •0 røde: 1 mulig ordning •1 rød: 3 mulige ordninger •2 røde: 3 mulige ordninger •3 røde: 1 mulig ordning

12 Antall forsøk med samme resultat Sannsynligheten for å trekke rød kule er 0,6 (60%). Hvor stor er sann- synligheten for å få nøyaktig én rød? 0,4 · 0,4 · 0,6 0,4 · 0,6 · 0,4 0,6 · 0,4 · 0,4 Den ene røde kan komme som første, andre eller tredje kule. Men det er ikke like lett å se hvis det er flere kuler, f. eks. 2 av 4. De to kulene kan komme som •nr 1 og 2 •nr 1 og 3 •nr 1 og 4 •nr 2 og 3 •nr 2 og 4 •nr 3 og 4

13 Mot binomialfordelingen Vårt resultat var at de to kulene kan komme som •nr 1 og 2; nr 1 og 3; nr 1 og 4; nr 2 og 3; nr 2 og 4; nr 3 og 4 Dette blir det samme som om vi skulle valgt et ikke-ordnet utvalg av to plasseringer av 4 mulige Formelen for dette er Helt generelt: Sannsynligheten for r gunstige utfall på n gjentatte uavhengige forsøk med samme sannsynlighet p for gunstig utfall er

14 Binomialkoeffisienter fra EXCEL Eksempel (hjelp i EXCEL) Når man slår mynt og krone, kan resultatet bare bli mynt eller krone. Sannsynligheten for at det første slaget skal være mynt, er 0,5 og sannsynligheten for at nøyaktig 6 av 10 slag skal være mynt er: BINOM.FORDELING(6;10;0,5;USANN) er lik 0,205078

15 Utfylling av funksjonsveiviser Her finner vi sannsynligheten for å få én rød kule av 3, der sannsynligheten for rød er 0,6. Svaret blir 0,288 At kumulativ er usann, betyr at vi vil vite sannsynligheten for nøyaktig én rød kule (”usann må fylles ut”)

16 Oppgitte formler hvis eksamen i matematikk Skalarprodukt Ordnede utvalg uten tilbakelegging Ikke-ordnede utvalg uten tilbakelegging Binomialfordelingen Vinkel