Forsvarets personell - litt statistikk - Frank Brundtland Steder Sjefsforsker Oslo Militære Samfund 08.11.2010

Forsvarets viktigste ressurs Bilder: Forsvarets mediearkiv

Generell omtale i Forsvaret, media og ”taler” Personell og/eller kompetanse er Forsvarets viktigste ressurs i form av kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger hos våre medarbeidere Personellpolitikk skal ivareta behovet for riktig kompetanse til rett sted og tid De gode holdninger og den enkeltes engasjement, profesjonalitet - og et bevisst forhold til den viktige oppgaven de har Militære kvinner Tillater kvinner i alle former for stridende tjenester (…?) Over 20000 treff på google Bilder: Forsvarets mediearkiv

Generell omtale i Forsvaret, media og ”taler” Verneplikt Lovfestet for menn, frivillig for kvinner Sesjonsplikt for kvinner … Norge skal opprettholde den allmenne verneplikten, tilpasset en ny tid og Forsvarets behov… Verneplikten må praktiseres slik at den tilfredsstiller både Forsvarets, samfunnets og de vernepliktiges behov Veteraner Stort ansvar for de som har avsluttet en skarp operasjon Fakta om sammensetningen i Forsvaret Oftest øyeblikksbilder, sjeldnere tidsserier Hvor mange årsverk (faste og midlertidige, militære og sivile) Antall innen til førstegangstjenesten og elever i utdanning Antall i internasjonale operasjoner Bilder: Forsvarets mediearkiv

Personellsammensetningen i Forsvaret Forsvaret og samfunnet Utviklingen i personellsammensetningen frem til i dag Gjennomsnittlige personellkostnader Dagens personellsammensetning og karriereutvikling Hvor går Forsvaret?

Endrede rammefaktorer for Forsvaret Inspirert av sluttrapporten fra MFU03 og taler/foredrag av tidligere Forsvarssjef Sverre Diesen

Kilde: KOSTER-databasen, FFI Historisk utvikling Forsvarets grunnleggende funksjon er å beskytte og ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier. Dette innebærer at Forsvaret må være i stand til å ivareta et bredt spekter av oppgaver på en troverdig måte (St.prp.nr.48 (2007-2008)) Forsvarets andel av statsbudsjettet har falt kontinuerlig siden 1960 tallet. De siste årene ligger andelen på rundt 4 % Kilde: KOSTER-databasen, FFI

”Historisk” utvikling Andelen av Forsvarets ansatte i arbeidsstyrken har også falt de siste årene Kilde: KOSTER-databasen, FFI

”Historisk” utvikling 1994 – 2000 ca 7 % nedgang 2000 – 2006 ca 30 % nedgang* 2006 – 2009 ca 10 % økning *(inkludert overføring til FB) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

”Historisk” utvikling Militære 1994 – 2000 ca 5 % nedgang 2000 – 2006 ca 22 % nedgang* 2006 – 2009 ca 10 % økning Sivile 1994 – 2000 ca 11 % nedgang 2000 – 2006 ca 41 % nedgang* 2006 – 2009 ca 3 % nedgang *(inkludert overføring til FB) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

”Historisk” utvikling Yrkesbefal 1994 – 2000 ingen endring 2000 – 2006 ca 23 % nedgang* 2006 – 2009 ingen endring Midlertidig befal ca 4 % økning ca 15 % nedgang* ca 28 % økning Vervede ca 23% nedgang ca 35 % nedgang* ca 35 % økning *(inkludert overføring til FB) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Forsvarets totale personellkostnader Alle personellkostnader, unntatt arbeidsgiveravgift Store variasjoner i de månedlige utbetalingene Ser tydelig Forsvarets nyansettelser fra og med fra sommeren 2006 Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Gjennomsnittlig månedslønn og tillegg i Forsvaret Veksten i gjennomsnittlig månedslønn for statsansatte er sterkere enn Forsvarets Store variasjoner i gjennomsnittlige utbetalinger gjennom et gitt kalenderår Redusert variasjon i månedslønn, økt variasjon i tilleggsutbetalingene Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Gjennomsnittlig årslønn, per kategori Veksten i gjennomsnittlig årslønn inkl. tillegg har avtatt de siste årene ”Gapet” mellom sivile og vervede lukkes, …. gjennomsnittlig alder for sivile er ca 46 år, ca 25 år for vervede 38 % kvinner blant de sivile (overenskomstlønn) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Samme kategori, variert tilleggsutbetaling Figurene viser variasjonen i tilleggsutbetalingene Midlertidige militære og sivilt ansatte har mindre spredning og høyere topper enn de yrkesbefal

Ulik kategori, ulik gradssammensetning, ulike tillegg Variasjon i grunnlønn forklares ved andel sivile og gradssammensetningen Variasjonen i tillegg forklares ved aktivitetsnivå, og ulik kompensasjon for ulik aktivitet Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Ulik grad, ulik utbetaling, ulike tillegg Midlertidige stillinger Yrkestilsatt 31 år i snitt på midl befal som er løytnant…. Nærme 35… Liten forskjell i gjennomsnittlig årslønn på laveste gradsnivå (største fellesnevner er vel at det er midlertidige stillinger) Det norske Forsvaret har noe av det laveste forholdstallet mellom høyeste og laveste militære grad (oppunder 3x) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Samme grad, ulik utbetaling Figurene viser gjennomsnittlig årslønn for Løytnanter Grunnlønnen er lik, men tilleggene varierer med objekt/forsvarsgren og kjønn Ulike oppgaver, ulike tillegg …. ulik kompensasjon Kilde: KOSTER-databasen, FFI

”Historisk” gradssammensetning Andelen ”høyere befal” (Major – General) øker i forhold til ”lavere befal” 1994 – 2000 ca 5 %-poeng økning (fra ca 16 % til ca 21 %) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

”Historisk” gradssammensetning Andelen ”høyere befal” (Major – General) øker i forhold til ”lavere befal” 2000 – 2006 ca 8 %-poeng økning (fra ca 21 % til ca 29 %) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

”Historisk” gradssammensetning Andelen ”høyere befal” (Major – General) faller i forhold til ”lavere befal” 2006 – 2009 ca 1 %-poeng reduksjon (fra ca 29 % til ca 28 %) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

”Historisk” gradssammensetning Andelen ”høyere befal” (Major – General) øker i forhold til ”lavere befal” 1994 – 2009 ca 12 %-poeng økning (fra ca 16 % til ca 28 %) Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Ulik karriere, samme grads- og rangsystem Yrkesbefal Avdelings- befal Engasjert befal År 1 2 5 10 15 20 25 30 35 Vervet

Ulik karriere, samme grads- og rangsystem Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Virksomheten i Forsvaret Anslag på virksomhetsfordelingen i Forsvaret kategorisering av avdelinger over tid De største endringene skjer blant operative/styrkeproduserende avdelinger, spesielt i Hæren Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Deltagelse i internasjonale operasjoner Deltagelse i internasjonale operasjoner er ”enten/eller” …. De som har deltatt, har gjort det mange ganger Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Modell for alders- grads og kompetanseutvikling i Forsvaret (MAGIKA)

Variasjonen i avgangsrate og alder Basert på de siste års hendelser (yrkesbefal) er forventningen den at for hvert år som går så faller avgangsraten med 0,2 %-poeng Kilde: KOSTER-databasen, FFI

Basisalternativet – status quo Avgangsrater (frivillig og naturlig), tilgang og kvoter på utdanning påvirker personellsammensetningen ca 4 %-poeng reduksjon i høyere befal (fra ca 31 % til ca 27 %)

Basisalternativet – status quo ?? Behovet for personell på lavere nivå og kortere engasjement, er strukturavhengig, hva er behovet? Basert på siste års erfaringer må en arbeide mer og mer med aktiv rekruttering for å opprettholde samme antall vervede

Basisalternativet – status quo ?? ?? Behovet for personell, fordelt på virksomhet, er strukturavhengig, hva sier neste MFU?

Oppsummering Endrede rammefaktorer Tilpasningen av verneplikten, eller verneplikten i seg selv, påpekes og vurderes stadig oftere, av stadig flere Forsvarets personellsammensetning endres Gjennomsnittsalderen faller Kvinneandelen øker (sakte) Økt behov for aktiv rekruttering Den gjennomsnittlige militære grad har økt, og stabiliseres Siden 1994 har Forsvarets gjennomsnittlig lønnsvekst (inkludert tillegg) vært høyere enn i stat, kommune og Norge generelt. Sentrale spørsmål Hva forventes av Forsvaret i fremtiden? Hva kan Forsvaret tilby? Hvem ønskes? Hvem er de beste? Hvilken militær karriereutvikling tilbys? Hvilken etterspørres?