Politikerne og Arbeidsgiver- rollen Arbeidsmiljøkonferansen 2011 Fylkesstyreleder KS Maritta B. Ohrstrand

Marit MarittaB.Ohrstrand Lærer , pedagogisk konsulent, rektor og skolesjef Kommunestyremedlem - medlem av ulike utvalg og komiteer Ordfører i Frei kommune i 8 år Varaordfører i Kristiansund i 4 år Styreleder i KS Møre og Romsdal i 8år – styremedlem i 4 år KS hovedstyre i 4 år

Hvorfor velger noen å bli politikere eller bare blir det? Blir spurt om å stille på liste til valget – men ”langt nede på lista”. Ønsker å gjøre noe med en ”hjertesak”- vil gjerne komme inn – eller skal ”rydde” opp Borgerplikten kaller Har tro på at det er gjennom lokaldemokratiet en kan utrette noe Identifikasjon med ett av partiene eller egen bygdeliste

Sannhetens øyeblikk! Valget - noen blir skuffet - noen blir glade - noen blir overrasket ” Hestehandelen” – Konstitueringen. Hva har en gitt seg ut på ?

Hvordan drive en kommune? Å drive en kommune er omtrent som å drive en gård: ”Du har den bare til låns for en periode. Og du skal overlevere den til neste generasjon i samme eller aller helst litt bedre stand, enn da du selv overtok den.” Hvem er det som definerer standard og nivå? Er det politikken som avgjør? Når vi går inn i politikken er det for at vi vil noe, vbi vil delta, vi ønsker å gi utviklinga en retning. 5

Drivkrefter Statlig styring EU Miljø EØS-avtalen Oljeprisen Globalisering Identitet Skolestruktur Kvinneunderskudd WTO Arbeidsplasser Flere hytter Lokalt næringsliv Utvikling i landbruket Lag & organisasjoner Regional stat Fiskeri Fylkeskommunen Innvandring Vi lever i en foranderlig verden. Drivkreftene er ofte langt andre enn det vi tenker på til daglig. En nyvalgt lokalpolitiker vil ha lite fokus på EØS-avtalen når han eller hun sier ja til å stå på ei liste. Det er mer dårlig vedlikehold av skoler, manglende gang – og sykkelvei og lignende som opptar tanken – For ikke å snakke om sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Barnehageplaasser har ikke det samme fokus som før. 6

Lokaldemokratiet- KS har en lokaldemokratisk plattform Formål: Peker ut retning Noe å måle seg mot Felles ståsted Grunnlag for utviklingsprogram i kommunene

De folkevalgte setter dagsorden, styrer ressursbruken og er ombud Avklarer roller og rutiner mellom de folkevalgte og administrasjonen Godt samarbeid og godt miljø i kommunestyret Balansert kjønnsrepresentasjon Gode vilkår for å utøve rollen som folkevalgt

Politikerrollen Ombudsrollen Kontakt med innbyggerne Oppfølging av enkeltsaker Styringsrollen Strategi og politikkutforming Styring og kontroll Hva er det politikeren tenker på når haN KOMMER INN I KOMMUNESTYRET ? Som oftest de konkrete sakene – det han vil gjøre noe med – å være OMBUD for folket. Styringsrollen – sørge for at politikerne styrer og ikke RÅDMANNEN ARBEIDSGIVERROLLEN- er jeg det også ? JA KOMMUNESTYRET ER DET ORGANET SOM LEGGER PREMISSENE FOR KOMMUNENS ARBEIDSGIVERFUNKSJON OG SOM LEGGER RAMMENE FOR DRIFTEN - Lederrollen Debatt og dialog Premissleverandør Arbeidsgiverrollen Kommunens omdømme

Politikerrollen Lokalpolitikere må fylle flere roller for å ta dette helhetlige ansvaret for å utvikle disse fire politikkområdene; Demokrati Samfunnsutvikling Tjenesteproduksjon Myndighetsforvaltning

Politikerrollen Vi kan altså skille mellom de folkevalgtes ombudsrolle, styringsrolle, lederrolle, arbeidsgiverrollen og eierrollen Noen trives best i èn av rollene, men de fleste skifter mellom disse rollene, avhengig av situasjon og sak.

Du velger din egen politikerrolle Det er ikke gitt hva som er politikk og hvordan man som folkevalgt skal velge å forholde seg til de enkelte utfordringer og muligheter. Et eksempel kan være fra opsjonsbråket i Hydro: Venstresiden var opptatt av beløpets størrelse og at 35 toppleder fikk utbetalt 210 millioner. Høyre siden hevde også at de var i mot opsjoner, men at prosessen og avtalene ikke ga andre muligheter enn å betale ut. Dette eksempel viser at man ikke nødvendigvis ikke en gang er enig om hva som er politikken i saken; er det intensjonen, gjennomføringen eller resultatet? 12

Folkevalgtrollen i endring? Fra overordnet kunnskap til detaljkunnskap? Fra detaljstyring til mål og rammestyring? Fra beslutning til prosess? Fra enkeltsak til helhet? Fra tiltak til mål og resultat? Hvordan skal du/vi utøve din/vår politiske rolle? Hvordan må vi tilrettelegge samarbeidet med / arbeidet i administrasjonen for å få dette til?

Hvem er du som folkevalgt? Sett ring rundt 3-4 av boksene nedenfor. Bruk gjerne egne ord om du finner de mer dekkende. Diskuter deretter i gruppen de ordene dere har sirklet inn. Begrunn hvorfor Ideolog Forhandler Idealist Generalist Analytiker Detaljorientert Folkets representant Revolusjonær BEVISSTGJØRING – Brukes i folkevalgtopplæringen som et redskap til bevisstgjøring for den enkelte og samtale etterpå Arbeidsgiver Utvikler Prosessdeltager Beslutningstager Ansvarlig Retoriker Pådriver Løsningsorientert Idéskaper

Ombudsrollen og resultatledelse Med ombudsrollen menes at lokalpolitikere fungerer som lokalbefolkningens advokater ovenfor kommunen. Ombudsrollen innebærer kontakt med innbyggerne og det å ta opp enkeltsaker og etterse at det blir fulgt opp på en skikkelig måte. Ved utøvelse av ombudsrollen har de folkevalgte et ansvar for å se enkeltsakene i sammenheng med helheten. Det er viktig at en gjennom resultatledelse har gitt de folkevalgte innsikt i kvaliteten på tjenestetilbud og egenskaper ved saksbehandlingen. Men så en dag kommer en av kommunens ansatte og vil ta opp et forhold med deg ? Hva gjør du da ?

Utforming av politikk Det å ha et helhetsansvar for kommunens tjenesteproduksjon og utviklingen av lokalsamfunnet gjør at lokalpolitikere stadig må gjøre prioriteringer. Bruker-og innbyggerundersøkelser, bruker-og innbyggerdialog og annen kommunal resultatinformasjon gir nyttig beslutningsunderlag.

Dilemma : En av kommunens ansatte kommer og vil legge fram en problemstilling som han eller hun opplever på sin arbeidsplass. Hvem er jeg som politiker da ? Er jeg ombud for vedkommende eller er jeg arbeidsgiver ? Hva gjør jeg nå?

Samspillet politikk og administrasjon – ordføreren kjenner kun rådmannen

Samarbeidets prøvelser og samarbeidets muligheter

Politiske utfordringer I forholdet mellom kommunen og innbyggerne I forholdet politikk og administrasjon I forholdet ” jeg som arbeidsgiver” når jeg synes kommunalt ansatte gjør så mye rart som jeg ville ha gjort annerledes eller andre snakker om det

Bevisstgjøring på arbeidsgiverrollen !

Suksessfaktorer for godt samspill Politisk og administrativ organisering som fremmer samspill Relasjonen ordfører - rådmann Felles verdier og gjensidige krav til handling og samhandling Gode avstemminger ved skifte av politisk ledelse Velutviklet planverk, planprosesser og rapporterings-systemer Klare spilleregler, rutiner, saksgang Gode arenaer for samspill Politikk handler om å håndtere uenighet på en strukturert måte. Det vil også forekomme uenighet mellom faglige vurderinger og politiske prioriteringer. Hvordan kan man håndtere det? Er det gitt at politikerne alltid har rett? Tydelig delegasjon. God rolleforståelse og -aksept Gode kunnskaper innen ledelse, arbeidsgiverrollen, samspillkompetanse Relasjonskompetansen utgjør kjernen i samspillet 22

Arbeidsgiver-politikkens kjerne er de handlinger, holdinger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer overfor medarbeiderne hver dag.

AGS 2020 setter fokus på utfordringen Presentasjon | 2009 Arbeidsgiverpolitikken er et av styringsverktøyene for folkevalgte. Mulighetene og snublesteinene ligger i spennet mellom det å være arbeidsgiver, samtidig som folkevalgte er ombud og politiske endringsagenter for innbyggerne. DETTE ER DEN STORE UTFORDRINGEN

Problemstillingen Konflikter mellom politikere og administrasjon vil ofte kunne oppstå der: det ikke er en klar arbeidsgiverpolitikk det er uklare roller mellom politikere, ansatte og rådmannen der beslutningsprosessene er uklare Presentasjon | 2009

Lovverket peker på tre ulike ”aktører” Kommunestyret innehar arbeidsgiveransvaret i kraft av å være øverste myndighet i kommunen De ansatte er sikret medbestemmelse og innflytelse i styringen gjennom administrativt samarbeidsutvalg Rådmannen vil ofte ha det daglige utøvende ansvar for arbeidsgiver-spørsmål Kommunestyret Utforming og utøvelse av arbeidsgiverpolitikk Presentasjon | 2009 Administrativt samarbeidsutvalg Rådmann

Arbeidsgiverstrategiens kjerne Det unike oppdraget Kommunesektoren er rik på meningsfulle jobber Den åpne organisasjonen Kommunesektoren er og skal være åpen, demokratisk og gjennomsiktig Kompetente medarbeidere Kommunesektorene har svært kompetente medarbeidere som vil, og som kan sitt fag Helhetlig og utfordrende lederskap Kommunesektoren må ha en ledelse som støtter og utfordrer medarbeiderne til aktiv medledelse HVORDAN KAN KOMMUNESTYRET UTFORDRE RÅDMANNEN PÅ DETTE ? HVORDAN KAN RÅDMANNEN UTFORDRE KOMMUMNESTYRET PÅ DETTE?

Verdens beste utgangspunkt?

Arbeidsgiverrollen FRA TIL PERSONALPOLITIKK Kontroll-ledelse Personalforvaltning Fokus på tiltak Regler/paragrafer Plikt Defensiv rolle Bevare Partsinteresser Unntakssituasjonene (de få) Innadvendt kultur Ikke gjøre feil Personalpolitikk har lav status Stabsansvar ARBEIDSGIVERPOLITIKK Verdiledelse Medarbeiderutvikling Fokus på resultater Mål/rammer Utfordringer Offensiv rolle Dynamikk/bevegelse Fellesinteresser Normalsituasjon (de mange) Utadvendt kultur Dristighetskultur Høy status Linjeansvar

Ledelse i kommunesektoren er å…. utvikle dialogarenaer for samhandling involvere og legge til rette for medvirkning og utløse medarbeidernes kunnskap, kreativitet og engasjement

Vår oppgave som folkevalgte Sikre at kommunen har en god og attraktiv arbeidsgiverpolitikk. Gi forutsigbare rammer for administrasjonen: Vedta arbeidsgiverpolitikken (ikke delta i ansettelsene) Vedta budsjettrammer (ikke diskutere stillingsbrøk) Vedta lønnsrammer (ikke delta i forhandlingene) Skape et positivt omdømme av kommunen som arbeidsplass. Snakke positivt om kommunen Synliggjøre de ansatte på en positiv måte (tjenestebesøk, avisinnlegg, fra talerstolen etc)

Plenumsrefleksjon Hvordan styrer vi kommunen? Mål Rammer Resultater Verdier Visjoner Planer Kontrakter Prinsipper Reglement Enkeltsaker Hva slags styringsformer gir høyest attraktivitet som arbeidsgiver? Indirekte styring Direkte styring

Administrasjonsutvalg I Hovedavtalens del B § 4 heter de om partsammensatte utvalg:   Det vises til kommunelovens § 25. Det skal i alle kommuner og fylkeskommuner opprettes et eller flere partssammensatte utvalg for behandling av saker som gjelder forholdet mellom kommunen eller fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte med mindre partene avtaler at slike saker skal behandles på en annen måte. Det partsammensatte utvalget foreslår og behandler overordnede retningslinjer for kommunens personalpolitikk, herunder tiltak for likestilling og inkluderende arbeidsliv.

Administrasjonsutvalg (forts) I halvårlige møter drøftes dessuten kvalitets-, fornyings- og utviklingstiltak, oppfølging og implementering av nasjonalt vedtatte reformer, resultater fra KS sine kontakter med statlige myndigheter samt oppfølging av saker fra sentralt kontaktmøte. De tilsatte skal være representert i dette/disse utvalg med minst to representanter utpekt av arbeidstakerorganisasjonene/ forhandlings-sammenslutningene etter forholdstallsprinsippet. Som delingstall benyttes kvotienten 1,4 og deretter 3, 5 osv. Forhandlingssammenslutninger lokalt som ikke er representert i utvalget bør delta med en observatør med møte- og talerett.

Administrasjonsutvalg (forts) Nærmere retningslinjer for utvalget(ene) fastsettes gjennom reglement lokalt.  Slik KS vurderer det er det ikke naturlig å legge opp til at det partsammensatte utvalget blir et tungt organ når det har en slik overordnet funksjon. I avtaleteksten foreslås to møter i året. På disse møtene kan være sentralt å diskutere hvilke krav man vil stille til arbeidsgiver-politikken, og hvordan man skal rapportere i forhold til sentrale arbeidsgiverpolitiske tema.

Grupperefleksjon Har vår kommune en arbeidsgiverpolitikk? Hva står i den? Hva er vår viktigste oppgave som arbeidsgiver? Hvem er det som utformer arbeidsgiverpolitikken i kommunen? Å lede er å synliggjøre sine medarbeidere – hvordan kan vi som politikere bidra til dette? Det vi ønsker å få frem her er at det er det politiske kollegiet som utøver arbeidsgiverpolitikken og ikke den enkelt politiker

Plenumsrefleksjon Hva vil vi med vår arbeidsgiverpolitikk? Er vår kommune en spennende og attraktiv arbeidsgiver for dagens (og fremtidens) arbeidskraft? Tar vi ut potensialet som ligger i de ansattes engasjement og medvirkning?

Administrasjon Politikk Hva som er politikk avhenger av lokale forhold. Det som er viktige politiske områder i noen kommuner, er en sak bare for administrasjonen i en annen. Det er ikke mulig å trekke en rett strek og si at her går grensen. Tvert i mot er det ofte slik at de kommunen som virkelig får det til å svinge, er de kommunen som greier å ha en litt flytende overgang mellom politikk og administrasjon. Foholde mellom politikk og administrasjon er og skal være dynamisk. Hva som er politikk varierer over tidAlternative til elven er den rette linje. Hvilke konsekvenser får i så fall dette? 39

Det lokalpolitiske mulighetsrommet…… Lov Forskrifter Avtaleverk Rundskriv Mine muligheter som lokalpolitiker Administrative reglementer/vedtak Dagens situasjon er at mange legger rammer og begrensninger for dem som skal gi ytelsene til innbyggeren. Dette bildet bør benyttes i sammenheng med lysebilde nr. 8. Enhetsleders fullmakter 40

Det lokalpolitiske mulighetsrommet…… Lov Mine muligheter som lokalpolitiker Forskrifter Avtaleverk Reglementer Administrative reglementer/vedtak Dagens situasjon er at mange legger rammer og begrensninger for dem som skal gi ytelsene til innbyggeren Enhetsleders fullmakter 41

Godfot-teorien Man er god eller dårlig sammen med noen. Det å være dyktig er ingen soloprestasjon. Man skal først og fremst få lov til å bli bedre på det man er god til - plussegenskaper må få bli til plussferdigheter. Sett flest mulig av dine samhandlingspartnere i situasjoner de behersker best mulig, da blir resultatet best mulig.

Individuell refleksjon Hvor tydelig bør skille mellom politikk og administrasjon være? Er det slik at jo tydeligere skille, desto bedre er det? Hva er fordelene ved å ha en flytende grense mellom politikk og administrasjon?

Grupperefleksjon Hvordan spiller vi (adm og politikk) hverandre gode? Er dialogen god nok? Er sakene gode nok? Er vi som politikere ryddige og tydelige nok i forhold til administrasjonen? Finnes det greie prinsipper for hva politikerne skal stelle med og hva administrasjonen skal stelle med i din kommune? Finnes det eksempler på at dette ikke har fungert så bra?

Plenumsrefleksjon eller I noen kommuner snakker man om å ”spille på samme bane”, mens i andre snakker man om å være ”i samme båt”. Hvilke metafor passer dere best? Hvorfor? eller

Det formelle utgangspunktet Kommuneloven: Ordfører; Leder av kommunestyret og formannskapet Møte- og forslagsrett i alle folkevalgte organer Lite lovbestemt myndighet Kan delegere myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker Rådmannen Administrasjonens øverste leder Krav om forsvarlig utredning Administrasjonen drives i samsvar med lov Har betryggende kontroll Møterett i folkevalgt organ Delegasjonsreglementet All makt i kommunestyre Myndighets- og rolledeling Kan delegere alt som ikke ”kommunestyret selv” Rådmannen ”nese” for politikk – intensjon ikke ordlyd

Hvor setter vi de ”viktigste” politikerne ? Hvilken status har administrasjonsutvalget hos oss politikere? Hvem av oss setter det opp som et førstevalg ved konstitueringen? Arbeidsmiljøutvalg – har vi det i kommunen også ? Arbeidsgiverpolitikken krever kunnskap – bør bli en mer poengtert del av folkevalgtopplæringen

Erkjennelse: En god arbeidsgiverpolitikk er det beste utgangspunkt for gode tjenester gjennom tilfredse medarbeidere som opplever å bli ”sett” og tatt på alvor. Det gir økonomisk gevinst på sikt Vi rekrutterer og beholder kompetente medarbeidere Det gir kommunen et godt omdømme. Vi politikere må bli flinkere til å etterspørre arbeidsgiverpolitiske saker

Takk for oppmerksomheten.