Kost for ulike grupper

Spedbarn: 0-6 mnd Barnet lever av melk Helst kun morsmelk første 6 mnd Bruk hydrolysert morsmelkerstatning dersom amming er umulig rett etter fødselen eller ved allergi (Nutramigen og Profylac fås kjøpt på apotek) Vanlig morsmelkerstatning er OK etter noen dager Morsmelk dekker alle behov unntatt Omega 3 – bruk tran, 2,5 ml ved 4 ukers alder, økes til 5 ml v/6 mnd vitamin D, 10 ug/dag fra 4 ukers alder dersom tran ikke gis Kroppsvekten kan dobles første 3 mnd Magesekken er liten ved fødsel (0,3 dl) Rundt 8-10 måltider pr dag i starten

0–6 mnd Fast føde fra 4 mnd dersom det er for lite melk til barnet Mat med vanlig melk er OK fra 4-6 mnd (barnegrøt og lignende) det fører ikke til melkeallergi kan forårsake jernmangelanemi dersom mye kumelk brukes Gjerne Biola fra 6 mnd alder ved diaré eller antibiotikabruk Unngå honning frem til 1 års alder Clostridium botulinum bakterien kan produsere en biologisk nervegift som kan forårsake svimmelhet, utmattelse, dobbeltsyn og lammelser

6 – 12 mnd Nye smaker og opplevelser Amme ved siden av annen mat Begynn med puré, deretter moset mat, så biter av mat vitamin D (10 ug) og omega 3 (mot 5 ml tran) Pass på at det er jern i hjemmelaget mat! Innfør fisk ved 6-8 mnd Forebygg cøliaki - innfør gluten under en ”paraply av morsmelk” Bruk olje eller flytende margarin, barnet trenger ikke mettet fett! Unngå sukkerholdig drikke Kunstige søtningsstoffer anbefales ikke til barn under 3 år Bruk frukt og grønnsaker hver dag!!

1-2 år Variasjon Tilgjengelighet Matglede Tilvenning – ikke gi opp, men ikke tvinge Jernrike matvarer Omega 3, vitamin D (10 ug) Frukt, grønnsaker og bær!

Hvorfor er det viktig at barn og unge har et variert og sunt kosthold? for å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling for å fremme gode vaner fra tidlig alder for god tannhelse for å forebygge overvekt sammen med fysisk aktivitet for å forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen Regelmessige måltider er en viktig del av et sunt kosthold. For å ha energi og overskudd til alle dagens gjøremål, trenger kroppen jevnlig tilførsel av mat og drikke som gir energi og næringsstoffer. Dette betyr at det ikke bør gå mer enn 3-4 timer mellom måltidene. Et sunt og variert kosthold er - Viktig for å få nok næringsstoffer til vekst og utvikling, og næring og energi for å være aktiv gjennom en hel dag - Viktig for å fremme gode vaner fra tidlig alder, grunnlaget for kostholdet senere i livet legges i barne- og ungdomsårene - Viktig for god tannhelse - Allsidig og variert fysisk aktivitet er også viktig, særlig for å forebygge overvekt - Viktig for å fremme god folkehelse og på sikt forebygge forekomst av kostholdsrelaterte sykdommer i befolkningen som blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft, type 2-diabetes og overvekt/fedme.

Vi blir hva vi spiser Hva barnet spiser og drikker påvirker i stor grad både fysiske og mentale funksjoner: Vektbalanse (stadig flere norske barn er overvektige) Blodsukkerregulering og appetittregulering Fysisk yteevne for eksempel i kroppsøvingsfagene Læring og hukommelse Konsentrasjon og motivasjon Humør og emosjonell balanse

Helse på lang sikt Kostholdet i barneårene kan også ha stor betydning for risiko og utvikling av sykdommer senere i livet: Overvekt Høyt kolesterol og risiko for hjerte- og karsykdommer Diabetes type 2: Benskjørhet Visse typer kreft (?) Uttrykket ”vi blir hva vi spiser” kan derfor med rette sies å gjelde barn!

Hva er utfordringene ved barn og unges kosthold? Generelt inneholder kostholdet: For mye sukker For mye fett, særlig mettet fett For lite kostfiber For lite vitamin D og for lite jern Dette skyldes: For mye søte drikker (brus og saft), godteri og kaker For lite grønnsaker, frukt, bær og grove kornprodukter For lite fisk og sjømat Frokost og matpakke avtar med økende alder I gjennomsnitt er kostholdet til barn og unge i Norge på mange måter bra sett i forhold til gjeldende anbefalinger for ernæring. Men det er noen svakheter ved kostholdet: For mye sukker (de største kildene omtalt nedenfor) For mye fett, særlig mettet fett For lite kostfiber – og matvarer som grovt brød, frukt og grønnsaker For lite vitamin D og for lite jern Dette skyldes sammensetningen av kostholdet. Utfordringene ved barn og unges kosthold er at de - Fortsatt har for høyt inntak av mat og drikke med mye sukker, slik som brus, saft, godteri, kjeks og kaker, som er de viktigste kildene. - Spiser for lite grønnsaker, frukt, bær og for lite av de grove brødslagene og kornproduktene - Spiser også lite fisk og annen sjømat som er viktige kilder til vitamin D og de lange omega 3- fettsyrene Regelmessige måltider er en viktig del av det å ha et sunt kosthold. Vi ser at jo eldre barna blir jo større sannsynlighet har de for å droppe frokost og matpakken eller lunsjmåltidet. De som dropper frokost/matpakke har et høyere inntak av fett og sukker og lavere inntak av vitaminer og mineraler. Kilde: Sosial- og helsedirektoratets landsdekkende kostholdsundersøkelser blant 1-, 2- og 4-åringer, Småbarnskost og Ungkost 1999/2000 | 9

Frukt og grønnsaker – 5 om dagen F&G er næringsrike matvarer som generelt gir lite energi Spis F&G til hvert måltid – da er det lettere å oppnå 5 om dagen Anbefalingen er 3 porsjoner grønnsaker 2 porsjoner frukt/bær 5 om dagen også til barn, bare litt mindre porsjoner Viktig med variasjon og tilgjengelighet Frukt, bær og grønnsaker er næringsrike matvarer som alle bør spise mer av. Det er særlig viktig at barn og ungdom etablerer vanen med å daglig spise frukt og grønnsaker. Måltider med mye frukt og grønnsaker blir fargerike og fristende. De egner seg også som mellommåltider. Målet er å doble inntaket av frukt og grønnsaker i Norge. Anbefalt inntak av frukt og grønnsaker er 5 porsjoner hver dag, 3 porsjoner grønnsaker og 2 porsjoner frukt/bær, både for barn, ungdom og voksne. En porsjon utgjør for voksne ca 150 g, eller 1,5 dl juice eller 1-2 dl salat. Porsjonene for barn kan være noe mindre enn for voksne. Det er få som oppfyller anbefalingen om 5 om dagen, men mange spiser noe frukt og grønnsaker hver dag. Ved å spise litt frukt og grønnsaker til hvert måltid gjennom dagen er det letter å nå anbefalingen. For å øke inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge, er det viktig å gjøre det lett tilgjengelig både hjemme, i barnehagen og på skolen i kantiner og i kiosker hvor ungdom handler.

Andel barn med mer sukker i kostholdet enn anbefalt Det anbefales at maksimum 10 % av energien kommer fra tilsatt sukker Figuren viser at en stor andel barn og unge får mer sukker gjennom kostholdet enn anbefalt. Andelen øker med alderen Sukkerinntaket er for høyt hos mange barn allerede fra småbarnsalder. Det meste av sukkeret kommer fra brus, saft, godteri, kjeks og kaker. Et høyt inntak av tilsatt sukker kan føre til dårlig tannhelse og kan øke risikoen for overvekt. Et høyt inntak av mat og drikke med mye energi men lite næring kan fortrenge inntak av viktige næringsstoffer. Det er begrenset plass til denne typen mat og drikke i barns kosthold. Det anbefales at maksimum 10 % av energiinntaket kommer fra tilsatt sukker. Figuren viser at en stor andel barn og unge får mer sukker gjennom kostholdet enn det som er anbefalt. Andelen øker med alderen. 9-åringer får i seg 80 gram tilsatt sukker hver dag. 13-åringene får i seg mer, hvor guttene får mest med mer enn 100 gram daglig i gjennomsnitt. Dette tilsvarer 1 kg farin på 10 dager! Sped- og småbarnskost 1999 og Ungkost 2000, Sosial- og helsedirektoratet

Retningslinjer for mat i barnehagen Statens ernæringsråd utarbeidet ”Retningslinjer for mat i barnehagen” i 1995: Det bør være faste måltider med tilsyn, og ikke mer enn 3-4 timer mellom måltidene. Måltidene bør bestå av brødskiver, skummetmelk eller lettmelk, frukt og/eller grønnsaker. Til brødmåltidene bør det tilbys skummetmelk og lettmelk, frukt og grønnsaker. Varme måltider kan erstatte eller være en variasjon til brødmåltidene. Alle barna bør få god tid til å spise, minimum 20 minutter. Det bør legges vekt på å gjøre måltidene trivelige.

Førskolealder Fra 2-6 års alder skjer en rekke endringer for barnet Vekstraten sakner Både fin- og grovmotorikk bedres En 2-åring bruker armmusklene En 3-åring bruker håndmusklene En 4-åring bruker fingermusklene Nå kan barnet tørke av, skrubbe, helle, blande og skrelle mat Personligheten utvikles og påvirker ikke bare mengden mat barnet spiser, men også hvilken mat som er akseptabel for dem Matvaner legges, yndlingsretter velges Noen varer livet ut, andre er kortvarige Foreldrenes holdninger og miljøet påvirker matrelatert oppførsel

Skolebarn 6-12 år Færre endringer i disse årene enn i småbarnsårene De vokser sakte, men sikkert Fin- og grovmotorikken perfeksjoneres Matvanene fester seg ytterligere Skolemat og mat på SFO utgjør fortsatt en stor del av kosten Påvirkning fra foreldre og søsken, skole, SFO, media

Skolenes tilbud til elevene Kantine bør kunne tilby: Varierte og grove brødvarer Lettmargarin eller myk margarin Variert pålegg Frukt – hele, i stykker eller som pålegg og tilbehør Grønnsaker – skåret opp og lagt i vann, som pålegg, salat eller varmrett Skummet melk, ekstra lett lettmelk og lettmelk Juice og kaldt drikkevann Skolene bør unngå å tilby: Brus og saft Potetgull, snacks og godteri Kaker, vafler og boller til daglig

Spesielt for ungdommen Livet er preget av uregelmessigheter Mål for enda mer reklame Ungdom bruker lenger tid enn før på å bli voksne, men kortere tid på å bli fysisk modne Menstruasjon tidligere betyr tidligere behov for mer jern De er fysisk aktive og trenger mye energi Kroppssammensetningen endres Jentene nedlegger større fettlager Guttene dobler muskelmassen sin Lengdeveksten når maks/år for jenter ved 12 års alder og gutter ved 14 års alder Krever kalsium og sink Kalsium er viktig for å få en tilfredsstillende peak bone mass, bygges inntil 24 års alder

Viktige ernæringsproblemer De som hopper over frokost/lunsj pga slanking Anoreksi – gjelder ca 15 000 jenter og 2000 gutter Lavt energiinntak og ensidig kost kan bety dårlig næringsstofftilførsel Bulimi – oppkast eller regelmessig bruk av avføringsmidler Osteoporose – kan skje med svært aktive idrettsutøvere, jentene mister menstruasjonen, spiser lite kalsium og får porøs benbygning Jernmangel – spesielt hos jenter, men også gutter i vekstspurten Overvekt – skyldes spisemønster, fysisk inaktivitet og arv Aterosklerose – utvikles i disse årene. Viktig med kostråd!

Gode kostråd for barn og unge Drikk mindre saft og brus Spis sjeldnere godteri og søtsaker Spis mer grove brød- og kornprodukter Spis mer grønnsaker, frukt og bær Spis mer fisk og annen sjømat Spis til faste måltider Prøv å variere inntaket av mat og drikke Ta tran Små endringer i kostholdet vil kunne ha stor betydning for helsa på kort og lang sikt. Noen konkrete kostråd til barn og unge er: - Drikk mindre saft og brus - Spis sjeldnere godteri og søtsaker - Spis mer grove brød- og kornprodukter - Spis mer grønnsaker, frukt og bær - Spis mer fisk og annen sjømat - Spis til faste måltider - Prøv å varier inntaket av mat og drikke, da er det enklere å få dekket behovet for alle næringsstoffene - Det anbefales alle å ta tran for å sikre inntaket av Vitamin D.

Gravide: Spis for barnet Kroppen trenger litt mer energi Men ikke spise for to… spis variert får alle næringsstoffene man trenger det er ikke slik at ”barnet tar det den trenger”

Tilskudd Omega 3 Vitamin D Folat Utvikling av hjerne, nervesystem og syn 5 ml tran pr dag (1,2 g omega 3) Vitamin D 10 ug/dag Folat Før, under og etter graviditet 400 ug tom 12. uke, 200 ug etter 12.uke

Forts. tilskudd Jern Kalsium Mengde blod i sirkulasjon øker Tilpasses individuelt Kalsium Dannelse av skjelett 900 mg/dag OBS! Vær forsiktig med tilskudd av vitamin A, øvre trygge forbruksgrense er 3000 ug/dag. Ta ikke mer enn ett multivitamintilskudd i tillegg til tran!

Melk er viktig! 4 porsjoner melkeprodukter /dag Men unngå bruk av Bruke magre produkter Men unngå bruk av Upasteurisert melk Ost av upasteurisert melk Myke og halvmyke oster bør inntas ferskest mulig Brie og Camembert - og muggoster som Gorgonzola

Forsiktig med noe kjøtt Stek kjøttdeig og bearbeidede produkter godt! Oppskåret kjøttpålegg ferskest mulig Sjekk holdbarhetsdato Mat fra enkelte områder kan inneholde noe radioaktivitet Reinkjøtt, vilt, ferskvannsfisk, sopp og ville bær Høye mengder kvikksølv i hvalkjøtt, og selkjøtt fra Vestisen Unngå rått kjøtt av alle typer Speket kjøtt, gravet kjøtt eller tartar På grunn av forurensning etter Tsjernobylulykken kan matvarer fra enkelte områder i Norge

Forsiktig med noe fisk Varmebehandlede fiskeprodukter varmes godt Sushi generelt er OK – vær OBS! på hygiene unngå å spise sushi med tunfiskfilet Gravet eller røkt fisk bør inntas ferskest mulig unngå raket fisk

Unngå noe fisk og skalldyr Blåkveite over 3 kilo Ferskvannsfisk all gjedde, abbor > 25 cm, ørret > 1 kg, røye > 1 kg Fiskelever heller ikke Svolværpostei og Lofotpostei Krabbeinnmat fra skallet (det mørke kjøttet) hvitt krabbekjøtt i klør og skallhus kan trygt spises Eksotisk fisk: hai, sverdfisk, skater, fersk tunfisk tunfisk på boks er derimot helt trygt

Kaffe og te? Gravide kan drikke kaffe, te og cola, men ikke mer enn 1 - 2 kopper kaffe per dag eller 3 - 4 kopper te per dag, eller 1 liter cola, energidrikk eller annen koffeinholdig drikke per dag. Hver av disse mengdene tilsvarer mellom 100 og 200 mg koffein Undersøkelser har vist at inntak av store mengder koffein hos gravide kan øke faren for spontanabort Vær også oppmerksom på at såkalte anti-cellulittkremer kan inneholde forholdsvis store mengder koffein som tas opp i kroppen. En innsmøring av halve hudoverflaten kan tilsvare 100 mg koffein.

Andre varer man bør unngå Alkohol (totalavhold) og rusmidler Disse går rett over morkaka og påvirker fosteret Måsegg Diverse helsekostprodukter CLA Tobakk

Næring for to? Ekstra energibehov: Vektoppgang 1 brødskive med skinke + 1 gl skummet melk Vektoppgang Mellom 10 og 16 kg normalt Avhengig av BMI ved start Minimum 6 kg vektoppgang, selv ved > 30 BMI Slanking/faste frarådes Gravide fritatt for faste under Ramadan

Ammende Væskebehovet er høyt Høyere energibehov Drikk mye vann, ikke bruk sukkerholdig brus Høyere energibehov Spis 4-5 måltider, unngå snop Dersom vekten raser økes frekvensen til 6-7 måltider Ikke bruk de 6 første mnd som slankemetode! Fremdeles høyt kalsiumbehov (900 mg) Bruk tran som omega 3 tilskudd ta vitamin D som tillegg dersom kapsler med omega 3 brukes Vær forsiktig med alkoholinntak, babyen får samme rus

Eldre Matlyst og tørsthetsfølelse Hyggelig atmosfære Redusert smaksopplevelse Bruk krydder fremfor salt Hyggelig atmosfære Delikat tilbereding Mindre energi behøves Bruk mindre fett Men man trenger like mye vitaminer og mineraler!! Frukt og grønnsaker Bruk puréer

Forts eldre Vitamin D – 10 ug/dag Omega 3 – bruk tran Tyggemuligheter Tannstatus, slag Reduksjon av muskelmasse Fordøyelse I rakefisk, gammelost, surprim med byggryn og tjukkmelk (og Biola) er det proteiner som i stor grad er nedbrutt til aminosyrer. Dette er produkter som bidrar til en forenklet fordøyelse og ofte samtidig til en styrking av det generelle immunforsvaret Fysisk aktivitet er viktig!

Innvandrere: Kulturens farger Kroppsspråk Håndhilsing? Hva betyr nikking? ”Vi” – og ”ja” kultur Mannen/svigermor bestemmer Fornorsking av språk Tolk Hva betyr kroppsspråket vårt? Hva betyr nikking? Har de forstått? De sier ”brød”, kan mene ”chiapatta” Kvinnen er ikke et individ alene, og bestemmer ikke over matsituasjon og egen fritid Rettferdig behandling gir likeverd, ikke likhet Ulike forutsetninger – tolk gir likeverd Familien er nærmest ved sykdom, medisin er uvant, man lever eller er død Tradisjonell medisin overføres muntlig fra generasjon til generasjon Ernæringsfysiolog er "magedoktor”

Pakistansk og indisk kosthold Hvete, ris og millet Chapatti / Paratha Kokte grønnsaker Dhal (linser) Sorghum Yoghurt Ghee Hvete er basisføden, sammen med ris og millet (næringsrikt glutenfritt korn). Chapatti og kokte grønnsaker/dhal (linser) er de vanligste rettene. Chapatti: ugjæret brød, minner om lomper, lages av sammalt hvete, vann og salt. Paratha er en variant av chapatti der deigen er tilsatt fett. Tandoor: En leirovn som gir maten en helt bestemt smak. Blant annet brød, kylling og sjømat kan tilberedes i denne ovnen. Tandoor: En leirovn som gir maten en helt bestemt smak. Blant annet brød, kylling og sjømat tilberedes i denne ovnen

Kostproblemer hos pakistanere/indere Diabetes Hjemland Norge Årsaker: Barker hypotesen Genetisk disposisjon For mye kjøtt og fet mat For lite aktivitet i det daglige Svangerskapsdiabetes Problem: Diabetes og ramadan Barker hypotesen – Metabolsk programmering til sult. Underernæring i svangerskapet gir varig skade på organer. Ulike skader rammes etter når i svangerskapet underernæringen forekommer.Kroppen er innstilr på et liv i sult og vil ikke tåle overernæring. Utvikler dermed sykdommer i overflodssamfunn. Nordmenn med pakistansk eller indisk bakgrunn har opptil fem ganger større risiko for å utvikle diabetes enn resten av befolkningen. Det viste Hubro-undersøkelsen; en omfattende helseundersøkelse for befolkningen i Oslo. Hubro-undersøkelsen hadde en egen innvandrerundersøkelse hvor 12 000 personer ble invitert til å delta. Pakistan, India og Sri Lanka har mye diabetes, så det er ikke overraskende at folk fra disse landene skårer høyt også her i landet. Det er tre grunner til at pakistanske og indiske innvandrere har så høy forekomst av diabetes: Genetisk disposisjon – lite å gjøre med For mye kjøtt og fet mat For lite aktivitet i det daglige Ca. 50 % av svangerskapsdiabetes-tilfellene er innvandrere med pakistansk/indisk bakgrunn Problem: Diabetes og ramadan Sør Asiatere har lavest fødselsvekt i verden : India, Bangladesh, Pakistan, Sri Lanka The thin fat indian baby: Har tykk intraskapulær hudfold, uheldig fettfordeling – insulinresistens også ved normal kroppsvekt. Problemene fortsetter i 2. generasjon pga insulinresistens/diabetes i svangerskapet.

The Asia – Pacific Perspective Ny BMI klassifisering for det Subindiske kontinent 18,5 – 22,9: Normal vekt 23,0 – 24,9: Overvekt ≥ 25: Fedme

HUBRO Undersøkelse om Oslos befolkning Mangel på vitamin D Ellers: Egen innvandrerutgave i 2002 Mangel på vitamin D Kosthold Sollys Ellers: liten tradisjon for egenbehandling vil ha gode medisiner tror på legen Mangel på vitamin D er utbredt blant gravide kvinner med pakistansk opprinnelse og deres barn Mye tyder på at tilstanden også er utbredt i andre grupper av innvandrere 44 av 46 barn som ble behandlet for kostholdsbetinget rakitt ved Ullevål i 1980-1994 hadde foreldre som var innvandrere fra Bosnia, Tyrkia, Pakistan eller andre utviklingsland Hos 22 av disse barna var det ikke mistanke om rakitt ved henvisning I en undersøkelse av vitamin D-status hos gravide pakistanske kvinner i Oslo hadde 29 av de 30 som ble undersøkt, grenseverdier eller lave verdier av kalsidiol i serum Ellers: De har liten tradisjon for egenbehandling, vil ha gode medisiner og tror på legen

HUBRO – helseundersøkelsen i Oslo Innvandrer – HUBRO Tyrkia, Iran, Pakistan, Sri Lanka og Vietnam 2002 - I alt hadde 37 % vitamin D-mangel ifølge den definerte referansegrensen (nivåer under 25 nmol/liter). Denne andelen var høyest blant de pakistanske kvinnene (65 %) og lavest blant de vietnamesiske mennene (9 %). Til sammenligning hadde kun 0.2 % av etniske nordmenn i HUBRO så lave verdier. I alle etniske grupper hadde de som ofte spiste fete fiskeslag (makrell, laks, ørret, sild) eller tok tran, høyere vitamin D-nivåer enn de som ikke hadde disse vanene. Normalvektige kvinner hadde høyere nivåer enn overvektige kvinner. Kvinner med lengere utdanning hadde høyere vitamin D-nivåer enn de med kortere utdanning. Trolig er utdanningslengde en markør for graden av tilegnelse av en norsk livsstil, noe som kan ha betydning for både soleksponering og kosthold. Kilde: Folkehelseinstituttet 37 % av ikke-vestlige innvandrere har for lav D-vitamin status

Vietnamesisk kosthold Hovedmåltidene: Vietnamesisk suppe: Ofte tyntflytende og mild Ris med forskjellige sideretter Kjøtt og fisk Svinekjøtt, kylling og oksekjøtt fisk, reker, krabber og blekksprut frisk salat

Vietnamesere - Varm og kjølig mat Har ikke med temperaturen å gjøre, men med virkningen i kroppen Kjølig mat - frukt og grønnsaker Varm mat - Krydder, alkohol, mineralvann, olje, svinefett, potetgull, peanøtter og sjokolade Nøytral mat - Ris Overdrevent inntak av varm mat kan føre til: Hudproblemer (kviser, utslett, kløe) Munnsår Fordøyelsesproblemer Synsforstyrrelser

Somalisk mat Kamel kalsiumkilde (melk) gis også til barn som ammes proteinkilde (kjøtt) Otka – tørket kamelkjøtt, fritert i smør og krydder Gis æren for deres høyreiste holdning Grønnsaker og frukt Siderett Spinat, hvitløk og grønn paprika Bananer, epler, dadler, appelsiner, pærer og druer Skivet banan med ris Sort te med melk og sukker Mange somaliere faster minst en dag i måneden, i tillegg til ramadan

Kostproblemer hos somaliere i Norge ”Fet og sunn” Abdominal overvekt akseptert Næringstette drikker til barn Jernmangelanemi Mye sukker til barn

”Lyst på noe surt” + ”ha tunge føtter” Den gravide kvinnen Bakgrunn Tabuområder Mosjon Svangerskapsdiabetes Fasting Svigermor Sør-øst asia mer utsatt for CVD og diabetes 2. 4 av 5 pakistanske kvinner har svangerskapsdiabetes, 1 av 5 norske kvinner.

Oppgave 1 Svangerskap Nevn noen næringsstoffer det er økt behov for under svangerskapet Hvor stor vektøkning er normalt? Er det andre anbefalinger ved overvekt? Hva bør man unngå å få i seg ved graviditet? Hvilke anbefalinger har vi rundt amming?

Oppgave 2 Barn Hvilke anbefalinger har vi rundt introduksjon av fast føde? Hvilke fettsyrer regnes som essensielle for spedbarn? Hvilke anbefalinger har vi rundt inntaket av tran? Hvilke anbefalinger har vi rundt vitamin D? Hva er grensen for anbefalingen av inntaket av sukker? Hvorfor er barn med innvandrerbakgrunn mer utsatt for å få rakitt?

Oppgave 3 Eldre Hvorfor er gamle i spesiell ernæringsmessig risiko? Hva skjer med kroppssammensetningen ved økende alder? Hva bør man tenke på rundt ernæringssituasjonen til eldre? Hvilken sykdom forårsaker vitamin D mangel?