Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kort innføring i fysiske størrelser som er relevante for temperaturforholdene i bakken.
Advertisements

Forarbeid Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Avlsarbeid og fiskehelse
Wyndor med variasjoner Ethvert LP problem vil falle i en av følgende kategorier: 1. Problemet har en (eller flere) optimalløsninger 2. Problemet har ingen.
Førsteamanuensis/Psykologspesialist Leif Edward Ottesen Kennair
Jobb design.
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens
MARKEDSBASERT FORVALTNING Stein Ivar Steinshamn Senter for fiskeriøkonomi SNF.
Konsekvenser av et større oljeutslipp på Mørebankene: et scenario
Hvor er fugleinfluensaen og hvor flyr den?
Grunnleggende spørsmål om naturfag
1 Populasjonsgenetikk BI3010-H05 Halliburton Kap.1 TERMINOLOGI  Populasjonsgenetikk er læren om genenes fordeling i tid og rom, og om de evolusjonære.
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
NABin fagmøte 2005 Hvordan velge riktig bindemiddel? Oslo 11. oktober 2005.
Japansk encefalitt og Chikungunya En aktuell trussel for den reisende?
Elendig rekruttering av øyepål og tobis i 2010 og 2011 – hva skjer i Nordsjøen? Geir Ottersen, HI. Takk til Richard D.M. Nash, HI for bidrag.
Tyfoidfeber FIRM Okt 2006 Frank O. Pettersen Infeksjonsavdelingen
Kritisk gjennomgang av vitenskapelige studier.
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2010
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 8 Inbreeding1 Panmixi er en viktig forutsetning for Hardy-Weinbergs lov. Hva blir resultatene hvis denne.
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
Drivkraft og retning i bevegelse Jeg skal følge, lik en som følger i en dans. Jeg skal komme fram og tilbake. Jeg kan ikke vente og se på den neste bevegelse.
Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder Kapittel 19
Kikhoste Mikrobiologisk diagnostikk
Avdeling for Medisinsk Mikrobiologi
MRSA Petter Elstrøm Rådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt
SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 SINTEFs Torskesminar på AQUA NOR 2005 Immunstimulering gir friskere yngel – og bedre overlevelse Jorunn Skjermo, SINTEF.
Utdypende om design & statistikk Frode Svartdal UiTø April 2012.
Utdypende info, design & statistikk
ANOVA: Litt om design & statistikk
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
NIFES er nasjonalt referanselaboratorium for kvalitetsreduserende og humanpatogene parasitter i fisk NIFES overvåker pelagisk råstoffkvalitet mht parasitter.
Hovedside.
Varmere klima – helseutfordringer ved oppdrett av fisk
Hovedside.
Biologisk riktig og økonomisk optimal ungskogpleie
Kap. 16: Populasjonsregulering
Hva er utsiktene for og utfordringene ved en vaksine mot SARS? Hanne Nøkleby, Avdeling for vaksinasjon og immunitet, Folkehelseinstituttet ( )
Rømt oppdrettslaks – hvilke konsekvenser får dette i fremtiden for laksefiske i elv og sjø?
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring
Kap. 15: Parasittisme og sykdom Små “predatorer”.
Frisk torsk !! Et forprosjekt delfinansiert av Hordaland Fylkeskommune (RUP)
Preline Fishfarming System Teknologi, resultater og utfordringer
1 Barneverntjenesten En lovpålagt tjeneste. 2 Først en gladnyhet Fylkesmannen har innvilget kr ,- til 50% stilling med virkning fra
Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Del 3 Erstatningsrett
Gener og miljø Personlighet.  Inneholder ca gener  Fordelt på 23 kromosompar  Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet  “The.
Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson.
Positivisme SGO 4001 Bjørnar Sæther.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
Standardisering Nico Keilman Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2009.
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Arv og miljø Teori, metoder og funn.
Ungdom og helse Berit Bratholm:
Hvordan påvirkes avdampningsraten til en væskebrann når lengde-bredde forholdet endres? Bacheloroppgave av Kåre Myklebust og Dag Erik Molandsveen.
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Helgeland Havbruksstasjon As
Samhandling med eldre Tekst, figur, bilder etc.. Hvem er de eldre?
Nærings- og fiskeridepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 1 Nærings- og fiskeridepartementet Avdelingsdirektør Yngve Torgersen Florø 10. februar.
Kognitive utfordringer – hvordan henger dette sammen? Guro Steffensen Psykologspesialist St Olavs Hospital Avdeling for nevrologi.
Darwins oppfatning Linnés oppfatning.
Hovedside 1.
Kostnadsutvikling fosterhjem
12. Organisasjonsutvikling
12. Organisasjonsutvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Utskrift av presentasjonen:

Kan oppdrettsnæringen føre til endringer av virulens hos parasitter?

hva jeg vil snakke om... Virulens – i klinisk og evolusjonær forstand Litt teori om hva som påvirker utvikling av virulens Empiriske data – stemmer de med teorien? Oppdrett og virulens En studie på lakselus

Virulens I populasjonsøkologiske modeller: I evolusjonær teori: parasittindusert vertsdødelighet I evolusjonær teori: Reduksjon i vertens fitness som følge av en infeksjon I klinisk medisin/veterinærmedisin: Spesifikke tegn og symptomer knyttet til en infeksjon

Parasitter = infeksjonsorganismer dvs. omfatter virus, bakterier, protozoer, ikter, nematoder etc.

Nær beslektede parasittarter kan vise store forskjeller i virulens Dødsrate hos menneske fra ulike Malaria-arter varierer fra 1 til 20 % (ubehandlet)

Variasjon i virulens innenfor en art Diphyllobothrium latum virulens varierer mellom ulike ”raser” Fugleinfluensa mange ”strains” hvor virulens varierer (0-100%) ILA-virus mange genetiske varianter med ulik virulens

Virulens kan forandre seg over korte tidsrom: Seriell overføring av Salmonella typhimurium (Sabin et al. 1954) % dead mice Number of passages

Virulens kan variere: Mellom nærstående arter Mellom individer innen en art Over korte tidsintervaller

Virulens-teori Hvorfor er parasitter skadelige? Er skade på verten maladaptivt for parasitten? Hvis ikke – hvor stor skade bør en parasitt påføre verten – under gitte betingelser?

dvs: parasittens relative bidrag til neste generasjon Parasitter (som alle andre organismer) blir selektert for å optimalisere fitness dvs: parasittens relative bidrag til neste generasjon

I forhold til parasittens fitness har virulens både en utgift og en gevinst Utgift: Økende virulens øker sjansen for at verten dør. Gevinst: Økende virulens betyr (som oftest) et større uttak av ressurser fra verten. Disse ressursene kan omsettes i reproduksjon og vekst.

Generelt antar vi at transmisjons-rate er avhengig av virulens

Det betyr at det finnes en optimal virulens – dvs et virulensnivå som gir parasitten høyest fitness transmisjon Optimal virulens virulens

Hvis forholdet mellom transmisjon og virulens forandres, vil også den optimale virulensen endres Optimal virulens virulens

Denne modellen kan brukes til å forutsi retningen på evolusjonen under ulike betingelser transmisjon all annen dødelighet parasitt-indusert dødelighet

Noen prediksjoner: Optimal virulens vil: øke, når dødelighet som ikke er relatert til virulens øker øke, når vertens bestandstetthet øker avta, hvis andelen resistente verter øker avta, hvis parasitten har vertikal transmisjon øke, med økende konkurranse mellom ulike parasitt-strains

Intensiv matproduksjon i en global skala

Intensiv matproduksjon karakteriseres ved: Utstrakt bruk av medikamenter: øker parasittens dødsrate – dvs. den komponenten av mortalitet som ikke er relatert til virulens Høy vertstetthet: gir flere mottagelige verter og økt transmisjon

Nematoder (rundormer) – en av de vanligste parasittgruppene hos pattedyr og fugler

Har disse parasittene forandret seg som følge av mer intensiv matproduksjon?

Lakselus: En modell for å teste hvordan intensiv matproduksjon påvirker virulens Før: Nå:

En sammenligning av lus fra områder med og uten oppdrett (Adele Mennerat, Frank Nilsen, Dieter Ebert og Arne Skorping) Lus samlet inn fra Oslofjorden og Austevoll På laboratoriet holdt vi lusene først i 3 generasjoner på smolt Infeksjon av 15 smolt i hver gruppe, med ”Oslo-strain” og ”Bergen-strain” Sammenligne: Tidspunkt for eggproduksjon Antall egg Overleving hos copepoditter Skadeomfang på smolt Vekst hos smolt ”Farmed strains” ”Wild strains”

Under forsøket: Identiske individuelle tanker Lik temperatur, vanngjennomstrømning og formengde Individuelle inkubasjonsbrønner Data for vekt og skadeomfang for hver fisk Daglig inspeksjon: Tidspunkt for eggproduksjon Tidspunkt for klekking Overleving av copepoditter

Oppsummering ”Oppdrettslus” har: Og påfører fisken: og gir: kortere utviklingstid mindre levedyktige larver Og påfører fisken: mer skade og gir: lavere vekst