DEN STORE STASJON 1932

Innhold Den store stasjon 1930-tallet i Norge Monologen

Den store stasjon Alf Rolfsen 1932 Bildet «Den Store Stasjon» er malt av Alf Rolfsen i 1932. Alf Rolfsen var en norsk maler som levde fra 1895 til 1979. Jeg fikk i oppgave å skrive en monolog ut ifra en person i dette bildet. Jeg valgte da den lille jenta i bakgrunnen, som står og holder moren sin i hånda. Jeg valgte henne siden hun stod litt i skyggen/ bakgrunnen, så man så ikke noen detaljer på henne, så da kunne jeg jo velge fritt hva jeg ville hun skulle føle. Bildet viser jo stress, sorg, nervøsitet og kaos, hvert fall i mine øyne. Bildet har jo ikke så mye glede i seg akkurat, så da valgte jeg å skrive teksten som trist. Med jenta som står der liten i folkemengden, følte jeg at jeg ville at hun skulle dra alene, fra familien/ den som står ved siden av henne. Jeg har også hentet mye inspirasjon fra norsk-tentamen som var i høst, da jeg skrev om denne gutten som hadde mistet familien sin, og la ut på en reise.

1930-tallet i Norge 1.verdenskrig Økonomisk krise Arbeidsledighet Fattigdom Etter 1.verdenskrig var det økonomisk krise i Norge, som varte veldig lenge. Men i 1920-1929 fikk økonomien stor fremgang. Dette varte dessverre ikke lenge, for i 1930 ble det stor krise i Norge igjen. Det ble mye arbeidsledighet og mange fikk sosiale problemer. Like etter kom jo 2.verdenskrig til Norge. Denne perioden mellom krigene, eller mellomkrigstiden var full av uro og frustrasjon for mange, siden mange hadde lite penger og familier ble skilt fra hverandre.

Monologen Pengemangel Skildre følelser Brutale forhold Litt mer over på selve monologen. Hun dro jo fra moren på grunn av pengemangel i familien, så moren hadde ikke råd til å betale for mat og slikt til henne mer. Derfor flyttet hun til denne familien på landet. Dette var jo noe som kunne skjedd på denne tiden. Jeg prøvde å skildre følelser så godt jeg kunne, for å vise hvor fælt det må ha vært å dra fra familien sin på den måten. Som når hun sier at hun har gruet seg hvert eneste sekund den siste uka, og at det kniper i magen. Også dette med når toget kommer, hvordan hun oppfatter og skildrer det, viser at hun ikke vil på dette toget, som kommer i full fart mot henne. For å vise hvordan det var for moren å miste datteren sin, skrev jeg helt i starten at «mor holder meg i hånda. Veldig hardt. Det gjør nesten litt vondt» fordi det viser jo at moren ikke vil miste henne, men gjennom jentas øyne. Så jenta synes at det nesten gjør litt vondt, mens vi skjønner jo at det er fordi moren ikke vil miste henne. For å vise forholdene skrev jeg jo også at «En mann sitter og tigger, og en dame rister å armene og gråter». Dette viser jo både fattigdom, frustrasjon og uro. Jeg liker nok slutten best, fordi den viser så godt det forholdet de hadde, og at jenta skjønner hun aldri kommer til å se moren igjen. Det at de gir hverandre en siste klem, og så må jenta gå, det er noe jeg synes er ekstra sterkt.

Kilder http://no.wikipedia.org/wiki/Den_store_depresjonen http://snl.no/Norsk_historie_fra_1905_til_1939 http://snl.no/Alf_Rolfsen