Ut i verdensrommet med plasmaframdrift

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Den strålende sola Del 2: Nordlys Foto: Jouni Jussila.
Advertisements

Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Induksjon.
Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Teknologi og utforskning av universet
Sola Sola er en stjerne. Fordi den er mye nærmere jorda enn de andre stjernene ser den mye større ut. Sola er en diger kule av gassene hydrogen og helium.
Stoffers byggesteiner og modeller.
Planeter utenfor solsystemet
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Drivhuseffekten Jordens panelovn.
Romteknologi Hva brukes det til?.
Elektromagnetisk stråling
VERDENSROMMET, mellomtrinnet
Kinematikk Beskriver sammenheng mellom posisjon, fart og tid. Kinetikk
MR - Utstyr Anne-Marie Kira.
Elektrisk potensial.
Magnetfelt.
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Potensiell energi og Energibevaring
Gravitasjon.
VERDENSROMMET Av: Hannah.
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
ROMVÆRET Nordlysforskning og solobservasjon - Satellitter som hjelper oss Newton Steigen 2011.
NORDLYSET – himmelsk dans
FJORDRENSING Av Kjell Valand (*) Fjordrensing:
Formelmagi 33-1 Begrep/fysisk størrelse
Forelesning 7: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Forelesning 9: Den Vitenskapelige Revolusjonen
Spektakulære begivenheter knyttet til magnetfelt i det nære verdensrommet Fysikermøtet 2003 Kjartan Olafsson og Rune Stadsnes, Fysisk institutt, Universitetet.
VERDENSROMMET VI HAR NÅ JOBBET MED VERDENSROMMET I HELE NOVEMBER, OG DET HAR VÆRT KJEMPE VELLYKKET. DET HELE BEGYNTE MED AT TO GUTTER HADDE FUNNET BØKER.
Verdensrommet Her i denne presentasjonen skal vi fortelle om verdensrommet og planetene. Dere skal også lære om andre himmellegemer som stjerner og kometer.
Fossilt brensel. Anvendelse
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Nils Kr. Rossing Vitensenteret i Trondheim
Vannets kretsløp Foto: Justin Rumao.
Litt om stjerner og planeter Klikk deg frem .
Kraft og bevegelse Kap 9.
Kap. 3 Energi og krefter - se hva som skjer!.
1 Kap 28 Magnetfelt. 2 Magnetfelt Elektrisk ladning Q i ro genererer et elektrisk felt E. Det elektriske feltet utøver en kraft F = qE på en ladning q.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo
Forrige gang lærte dere:
Magnetronen Viktig komponent i radar og mikrobølgjeovn Enkel modell for virkemåten til magnetronen Går ikkje inn på detaljert forklaring av vekselverknaden.
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Batterier Virkemåten til Li-baserte celler. Batterier generelt: Et stoff som oksideres (negativ elektrode) Et stoff som reduseres (positiv elektrode)
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen – del 1: Merkur og Venus.
Lyd Luft som flytter seg. Læringsmål for emnet: Hva er lyd? Hvordan blir lyd til? Hva skjer når lydbølger når øret vårt? Hva er et stemmebånd? Hva er.
Realfagkonferansen 2015 Fra Pythagoras til ”rørt tyttebær” eksempler på ”dagligdagse” fenomener fra fysikkens verden Nils Kr. Rossing Vitensenteret i Trondheim/Skolelaboratorietved.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner.
De viktigste himmellegemene LINK: 49&selectedLanguageId=1&title=de_viktigste_himmellegemene.
Egenskaper til krefter
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet.
KRAFT OG BEVEGELSE Fysikk.
Elektrisitet.
Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet
Newtons lover.
Ulike romfartøy.
Periodesystemet og atombegrepet
Vi skyter opp raketter!.
Brukerveiledning til programmering av LEGO Mindstorm NXT-roboter
Utforsking i verdensrommet
Velkommen til Newton-rommet
Arbeid, energi og effekt
Utskrift av presentasjonen:

Ut i verdensrommet med plasmaframdrift Åshild Fredriksen godt hjulpet av Christine Charles og Rod Boswell

Utforsking av verdensrommet - fører til nye behov for å sende sonder stadig lengre ut, og kanskje sende mennesker til Mars? Bilder fra Cassini Detalj fra Saturns ringer Saturns måne Huygens Photos from http://saturn.jpl.nasa.gov/home/index.cfm

Nedlastet fra ulike websider Hva er framdrift? Det som setter ting i bevegelse (både framover og bakover). Eksempler: Nedlastet fra ulike websider

Hvordan får man framdrift? Ved hjelp av f.eks vind, motorer.... Nedlastet fra ulike websider

Hvordan får man framdrift ...og med rakettmotorer Kraft = - Motkraft (Newtons 3. lov) Framdrift ved at rakettbrenselet antennes og varm eksos (masse) slynges ut med stor hastighet. Like stor og motsatt rettet kraft driver raketten framover.

Vanlige raketter Kan løfte stor masse over kortere avstander Krever mye brennstoff Upraktiske på lange romferder Foto: NASA

Plasmaframdrift = Ioneframdrift Et eksempel med bruk av elektrode (negativt forspent gitter) for å akselerere ioner. (Elektrostatisk framdrift) Stort elektrisk felt gir ionene svært stor utgangsfart  mye større framdrift med samme masse som for kjemisk brensel.

Plasmaframdriftens fordeler Stor utgangsfart på ionene (massen) gir behov for mindre masse Kan bruke hvilken som helst gass (med tunge ioner) – ikke avhengig av en bestemt kjemisk sammensetning Praktisk for lange ekspedisjoner ut i rommet, men ikke for tunge løft

Plasmaframdrift i bruk Første ione’motor’ brukt på sonden ’Deep Space 1’ skutt opp i 1998. Varte til i 2001, etter å ha sendt tilbake data fra kometen Borrelly. Fotos: NASA

Hall-thruster på SMART-1 (2003) Andre systemer i bruk Hall-thruster på SMART-1 (2003) Brukes også for å justere posisjonen til geostasjonære kommunikasjons-satellitter. Foto: ESA

Også nye typer under utvikling Ved ANU i Canberra forskes det på en type plasma-framdrift der plasmaet selv akselererer ioner ved hjelp av et såkalt dobbeltlag (DL), eller et plutselig potensial-fall. Thrust Hastighet ...virker på samme måte på ionene, som et fossefall virker på vann. Illustrasjoner: Charles, Meige & Boswell

HDLT-motoren testes ved ESA ANU Helicon Double Layer Thruster (HDLT) HDLT-motoren testes ved ESA Christine Charles, oppfinner av HDLT HDLT- eksperimentet ved ANU Illustrasjoner: Charles & Boswell

Hvordan kan et dobbeltlag dannes? Plasma strømmer langs traktformede magnetfeltlinjer. creation expansion Dobbeltlag Illustrasjon: Charles

Traktformede magnetfelt finnes i naturplasma også Dobbeltlag omtrent her? Har vært observert av satellitter, men hvilken betydning kan de ha for akselerasjon av partikler?

Traktformede magnetfelt i naturlige plasma Trakter der magnetfeltbuene kommer ut av overflata Her slynges plasma ut i rommet. Kan dobbeltlag bidra til hastigheten til partiklene?

Flere eksperimenter må til! Pump Magnetic field coils Plasma source Gas feed Expanding plasma Probes 120 cm RF EQP Flowing plasma Nytt eksperiment under bygging i samarbeid med ANU der vi skal undersøke plasma- akselerasjon langs magnetfeltet