Mat, måltider og hverdagsliv Annechen Bahr Bugge www.sifo.no annechen.bugge@sifo.no

Hvor spiste du i går? Frokost 90 % hjemme 0,1% kafé/restaurant Lunsj 60% jobb/skole 33% hjemme 2,1% kafé/restaurant Middag 91% hjemme 2,7% jobb/skole 2,7% familie/venner 2,5% kafé/restaurant

Kafé- og restaurantspising

Det norske måltidshierarkiet Hjemmemåltidene har en svært høy kulturell og moralsk verdi i det norske måltidssystemet. Viktig del av en families identitet. Mange sosiale og emosjonelle potensialer (”være sammen som en familie” og ”skape en familie”). ”Måltidene er viktige for det er da familien er sammen” (Anne 36 år).

Måltidenes kulturelle og moralske verdi Hjemmemåltidet Utemåltidet Høy verdi Hverdags/helgefrokost Hverdagsmiddag Fredags-/lørdagskos Søndagsmiddagen Det institusjonelle lunsjmåltidet Matpakken Friluftsmåltid Restaurantmåltid Lav verdi Take-away-måltid Måltid ”på benken” TV-middag (hverdags) Fast-food-måltid Gatekjøkken-måltid Bensinstasjonsmåltid På vei-måltid (bilen, ”i hånda”)

Lokale kaféer, kjøpesenter-kaféer og veikroer Verken høy eller lav kulturell og moralsk verdi. De ujålete menyene og omgivelsene virker tiltalende på ”folk flest”. Demokratiserende effekt. Et praktisk måltid; ”få seg noe i magen”. ”På lørdag spiste vi middag på senteret i forbindelse med lørdagshandelen. Så hadde vi pizza på kvelden” (Ingrid 38 år)

Fra kafé til café Kontinentale måltidsvaner for alvor mote i Norge på 80-tallet. Byttet ut den tradisjonelle K med C. ”Rundstykke og kaffe” erstattet av ”ciabatta og caffe latte”. Café- og restaurantspising ble sentral del av den urbane middelklassens identitetsarbeid . En form for iøynefallende matforbruk eller matsnobberi. Viktig å demonstrere at man har matkulturell kompetanse.

Mat som gourmet og mote Ramme: Ny og moteriktig mat Målgruppe: Urbane middelklassekvinner. Opinionsdannere: TV-kokker, gourmetkokker, massemediene. Eks. Tina og Nigella Orientering: Iøynefallende matforbruk, distinksjon, ”matsnobberi”. Sosialt felt: Fritidens/helgens/feriens kjøkken

Mat som helse og terapi Ramme: En medikalisert diett Målgruppe: Unge kvinner, mødre Opinionsdannere: Medisinske eksperter, ernæringseksperter, mote-/skjønnhet og slankeindustri. Eks. Fedon, Jeanette, SEF Orientering: Kroppen som et handlingssystem; ”være på diett” Sosialt felt: Hverdagens kjøkken

Mat som tradisjon og nasjonal forståelse Ramme: Overføring av matkultur og mattradisjoner Målgruppen: Yrkesaktive kvinner Opinionsdannere: ”Norges matmor” Ingrid, forfallsfortellerne; ”ingenting er som før” Orientering: Skape en familie, ivareta mattradisjoner Sosialt felt: Hverdagens, søndagens og høytidens kjøkken

Stabilitet og endring Kontinuerlige endringer (råvarer, tilberedningsmetoder og kulturelle matforståelser). Matvaner mer preg av konservatisme enn radikalisme. Motsetningsforholdet ”norsk” og ”utenlandsk” mat forfeilet. Middelhavslandenes matvaner trendsettende Endringer skjer først i høyere sosiale lag.

Den norske mathverdagen Frokost 91 % brødmat 13 % kornblanding/grøt 24 % frukt/grønnsaker (salat) 0 % varm mat Lunsj 81 % brødmat 28 % frukt og grønnsaker (salat) 13 % varm mat 9 % fast food Middag 96 % varm mat 41 % frukt og grønnsaker (salat) 7 % fast food

”De norske kjøtthuene” Kjøtt den mest sentrale bestanddelen i en norsk middag. 41 % oppgir å ha spist ”kjøttretter” og 29 % ”fiskeretter” ved gårsdagens middag. Det norske kjøttforbruket har økt med over 10 kg pr.person siden 1990. I 2002 var forbruket på 62 kg pr. person pr. år. ”Det er ikke blod som renner rundt i de norske kjøtthuene, men brun saus” (Jacobsen 1991)

Den tradisjonelle tallerkenmodellen Tradisjonelle norske matretter mest utbredt Kjøttdeig-/fiskefarseretter typisk hverdagsmat. Kokte poteter det vanligste tilbehøret. Spaghetti bolognese den mest populære ”utenlandske middagsretten” Wok er en ny og populær middagsrett.

Bolognesesaus ”Kjøttrøre med tomat” kom på norske middagstallerkener på 60-tallet. For ikke ”å sjokkere” norske ganer ble den fornorsket. Fremmedartet å steke kjøtt i olje, bruke tomat, hvitløk, oregano. Tomatpuré ”en liten revolusjon”. Man serverte gjerne retten med kokte poteter. Etter 40 år har den fått et mer autentisk preg og blitt et naturlig innslag på norske middagsbord. ”Mamma lager så mye rar mat. Hun sier det er sånn fransk, indisk eller italiensk. Jeg liker best skikkelig norsk mat. Det beste jeg vet er spaghetti og pizza” (8 år gammel gutt)

Konklusjon Mat og måltider er en tankefull og komplisert praksis – både hode, hånd og hjerte er involvert. Matforbrukeren tar i bruk et komplekst sett av kulturelle, sosiale og moralske begreper og forståelser i utformingen av sitt matvanemønster. Utviklingen av ”spisekonsepter” krever omfattende kunnskaper om disse begrepene og forståelsene.