Kapittel 7: Imperier og kolonier BOKMÅL Kapittel 7: Imperier og kolonier Elevene skal kunne   – presentere sentrale trekk ved kolonialismen og situasjonen i et ikke-europeisk område på 1800-tallet, sett fra ulike perspektiver – gjøre rede for bakgrunnen for de to verdenskrigene og drøfte virkninger disse fikk for Norden og det internasjonale samfunn

Imperialismens tidsalder - I 1870-årene innledet europeiske stater en innbitt konkurranse for å skaffe seg kolonier i Afrika, Indokina, Kina og en del øyer i Stillehavet.   - I løpet av et par tiår ble en firedel av landmassene på kloden erobret av europeiske imperialister.

Gamle og mye kolonimakter - De gamle kolonimaktene Storbritannia og Frankrike gikk foran i klappjakten på kolonier, men fikk følge av andre stater som Tyskland, Italia og Belgia.

Ny eller tradisjonell imperialisme?   Imperiebygging eller imperialisme vil si at stater og herskere skaffer seg herredømme og kontroll over andre stater. Å utvide sin makt på bekostning av andre har vært et hovedinnslag i statenes historie.

Ny eller tradisjonell imperialisme? Nytt:   - Det høye tempoet i kolonierobringen. - Rivaliseringen mellom kolonimaktene artet seg som et kappløp. - Erobrerne hadde et begeistret hjemmepublikum i ryggen.

Forutsetninger og årsaker - Den industrielle revolusjonen. Ny våpenteknologi.   - Nye kommunikasjonsmidler. - Medisinske nyvinninger.

Motiver og årsaker - Sosialdarwinismen. - Misjon og sivilisering.   - Misjon og sivilisering. - Raselære. - Jakt på råvarer og markeder. - Stormaktsambisjoner. - Konflikt mellom de europeiske stormaktene.

Kappløpet om Afrika Hele det afrikanske kontinentet ble delt opp i koloniterritorier. Unntak: Liberia og Etiopia.

Kappløpet om Afrika - Britene la planer om å etablere et sammenhengende rike fra Kapp i sør til Kairo i nord. - Frankrike ville etablere et imperium i øst–vest-retning langs tverrlinja Senegal–Djibouti. - Tyskland erobret Tanganyika, Sørvest-Afrika, Kamerun og Togoland i årene 1883–1885. - Kong Leopold 2. av Belgia erobret Kongo og innførte et terrorregime. - Berlinkonferansen i Berlin 1884 trakk opp regler for erobringer i Afrika.

Afrikansk motstand - Engelskmennene i Nigeria og Kenya og tyskerne i Togo og Kamerun førte kolonikrig langt inn på 1900-tallet.   - Samori Ture, lederen for mandefolket, kjempet mot franske hærstyrker i 16 år. - Maji-Maji-opprøret i 1905–1907 kostet 75 000 afrikanere livet. - I 1879 nedkjempet zuluhæren den britiske invasjonsstyrken.

Kolonistyre og statsbygging - Kolonistyre dreide seg om å sikre administrativ kontroll over et område og om å bygge stater.   - I Afrika samlet europeerne ulike folkegrupper i nye politiske enheter som senere ble uavhengige stater. - Handelskoloni: Store europeiske handelsselskaper dominerte. - Settlerkoloni: Europeerne var ute etter jord, kom i tusentall og slo seg ned. - Protektorat: Lokale herskere fikk beholde sin suverenitet, men sto under såkalt beskyttelse av kolonimakten.

Asia, Latin-Amerika og Stillehavet - Frankrike okkuperte Vietnam, Kambodsja og Laos.   - Storbritannia utvidet sitt landområde i Malaya og erobret Burma. - Russland ekspanderte mot Svartehavet og Det osmanske riket, sørover mot Kaukasus og Turkestan og østover mot Mandsjuria. I Latin-Amerika begynte USA med innblandingspolitikk i 1870- årene.

USA: Frigjører eller erobrer? - USA var i prinsippet en anti-imperialistisk stat.   - Områdene til indianerfolkene ble tatt med makt. - De sørvestlige statene ble erobret fra Mexico. - I 1895 tok USA Panama som protektorat. - I 1898 tok USA Puerto Rico, gjorde Cuba til protektorat og opprettet et kolonistyre på Filippinene.

Kina: Et keiserrike i forfall - I 1850-årene: Fransk-britiske tropper trengte inn i Beijing. - Kolonimaktene tvang kineserne til å åpne en rekke havnebyer som traktathavner.   - På slutten av 1800-tallet ble store deler av Kina delt i interessesfærer, men uten å bli hakket opp i kolonier. - USA presset igjennom «den åpne dørs politikk», det vil si at alle makter skulle ha samme handelsrettigheter i Kina. - Kineserne gjorde opprør mot utbyttingen og umyndiggjøringen i 1899–1900, men opprøret ble slått ned av stormaktene i fellesskap.

Konsekvenser av kolonikappløpet - Europa og Vesten utvidet sin makt og innflytelse i den sørlige halvdelen av kloden.   - Lidelse, personlige krenkelser og nedvurdering av lokal kultur. - Europeerne provoserte fram motstand og utløste krefter som på 1900-tallet medvirket til å ødelegge det Europa-dominerte verdenssystemet. - Imperialismen dannet opptakten til globaliseringen i vår tid.