Hva vil helse og omsorg kreve av skatter og arbeidsinnsats i årene fremover? Norsk Friluftslivs folkehelseseminar 1. feb. 2018 Erling Holmøy, Forskningsavdelingen, SSB

Hvorfor fremskrivninger av HO? Dimensjonere kapasiteten (offentlig oppgave). Tar tid og vanskelig å reversere Arbeidskraft med relevant kompetanse Sykehus, sykehjem og omsorgsboliger. Konkretisering av kilder til stadig sterkere press på offentlige finanser fremover. Aldringen av befolkningen Trass sprekere eldre og nye teknologier

HO-årsverk 2002-2014. 1000

Årsaker til vekst i ressursbruk Lavere dødelighet blant eldre = Flere brukere Men samme årsaker kan også gi friskere eldre, gitt alder Sannsynlig med økt standard Vekst i annet forbruk Mindre metning enn ved økning i annet forbruk Prismekanismen begrenser i liten grad etterspørselen Flere eldre velgere (med pårørende) Flere mangler enn på andre offentlige tjenesteområder Velferdsteknologi = produktivitetsvekst ? Kostnadssyke? Produksjonsutvidende eller ressursbesparende? Blir teknologiutviklingen viktigere enn hittil? Hva med ulønnet omsorg? (Ca. 90 000 årsverk i dag)

Fremskrivninger basert på dekomponering For hver tjenestegruppe, diagnose, kjønn, alder: Årsverk = standard * brukerfrekvens * befolkning Befolkningsfremskrivninger fra SSB (M-alternativ) Brukerfrekvenser = unike brukere/befolkningsgrunnlag Standard = årsverk per bruker Avhenger også av arbeidsproduktivitet Mye annet har betydning, men dette må uansett med Historisk: Vekst utover demografi

Brukerfrekv. og standard, somatikk, 2013

Folkemengden mot 2060 i SSBs hovedalternativ. Mill. Nær 5,3 mill. i dag, 7 mill. rundt 2060. 67+ år 0,75 i dag, nær 1,6 i 2060. 80+ år 0,22 i dag, 0,67 i 2060. 80+ år i % av «yrkesaktive» 1970: 3,2 I dag: 6,9 2060: 17

Årsverk i spesialisthelsetjenesten i 2040 «Referansebanen»: M-befolkning, bruk og standard som i 2013 Referansebanen 2040: 40 % flere årsverk enn i 2013, snaut 111 000. Folkemengden øker med 25 %. Sammensetningseffekt = 12 % Referanse-bane Høy levealder Høy innv. 1 % økt standard per år 1 % prod. vekst per år Bedre helse 155 164 203 119 149

1000 årsverk i pleie og omsorg totalt 2014: 133 Referansebanen: «Middels» demografi Bedre helse 0-vekst i produktivitet og standard Familieomsorg = 90 Klart sterkere vekst: Dagens helse Enda høyere levealder Standardvekst Svak vekst: Produktivitetsvekst Lavere levealdersøkning Økt familieomsorg

Skattebyrden blir «for» høy? Arbeidstid gradvis ned fra 7,5 timer i dag til 6 i 2058 Motvirkes av pensjonsreformen 2011 Utsatt pensjonering på sikt Lavere ytelser hvis man ikke går av senere 1 % vekst per år i ressursbruk per bruker av helse- og omsorg (HO) NB: Skattefinansiert produksjon fortrenger grunnlag for indirekte og bedriftsbetalte skatter

HO monner i makro, og vil vokse Arbeidsmarked: Fra 11 % av årsverk i dag til mer enn 25 % i 2060 ? HO tar det meste av veksten i samlet sysselsetting Pluss familieomsorg som er ca. 90 000 årsverk i dag Offentlige finanser presses: Er skatteviljen stor nok til å dekke etterspørselen? Løser problemene delvis av seg selv? Eldre blir friskere, men skyldes også ressursbruk Vanskelig å bremse standardvekst med sterk vekst i eldre velgere og brukere, og når ingen priser bremser etterspørselen Helseteknologi: Fra død til kronisk syke (demens) ? Velferdsteknologi kommer, men bremses veksten? Vanskelig å effektivisere behovet for nærhet/kontakt

Bonusark etter dette

Befolkningsfremskrivning (M-2014)

PO-brukerfrekvenser 2013 = Brukere/bef.

Standard = Årsverk per bruker Unge brukere får flere årsverk enn eldre Ingen årsverks-fordeling for institusjon

Stabile brukerfrekvenser? Hjemmetj.

Årsverk i Pleie og omsorg 2016: Nær 138 000 2014: Vel 134 000 = 5,5 % av totalen 73 000 i hjemmetj. 61 000 i institusjoner. Økning 2007-2016 = 20 000

Endring i standard for hjemmetj.: 2014 - 2010

Hvordan finansiere offentlig velferd? Skattefinansiering kan blokkere det de fleste vil ha At vekst tas ut som økning i både forbruk og fritid Relativt lik levestandard mellom yrkesaktive og eldre, dvs. sparing/forsikring som markedet ikke vil levere godt nok Et alternativ: Øremerkede obligatoriske «skatter»/sparing til utgifter de fleste vil forsikre seg mot Pensjon, helseforsikring, … Separeres fra det øvrige statsbudsjettet Synliggjøring av at velferd koster kan dempe etterspørselen Skatteviljen og arbeidstilbudet vil trolig øke Vanlig i mange land