Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø V-2010

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Eksperimentet Frode Svartdal UiTø © Frode Svartdal – H2005.
Advertisements

Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning
Forholdet mellom variabler: Kausalitet og korrelasjon
Statistikk på 50 5 minutter
Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning
Bruk av måleinstrumenter Indekser / skala
Introduksjon Forskningsmetoder Frode Svartdal, UiTø H-2006
 Bodil og Fin Ask Bearbeiding av innsamlet informasjon Bodil Ask Delvis basert på Patel & Davidson: Forskningsmetodikkens grunnlag.
Enhalet og tohalet hypotesetest
Tre hovedtyper mål på variabler
Vurdering av statistiske analysemetoder brukt i Læringslabens undersøkelser i videregående skole i Rogaland.
ART: Dokumentasjon av behandlingseffekt
Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Kvantitativ forskning
HVA ER REGRESJONSANALYSE?
Uni-, bi- og multivariate analyser
Analyse og tolkning av datamaterialet
INDEKSER OG FORDELINGER
Utdypende om design & statistikk Frode Svartdal UiTø April 2012.
Utdypende info, design & statistikk
ANOVA: Litt om design & statistikk
Forskningsrapporten Frode Svartdal UiT.
Forskningsmetoder: Oppsummering og utdypning
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
Korrelasjon Frode Svartdal UiTø 2014.
Design evalueringsstudie ART 08/09 Frode Svartdal, Knut Gundersen Oppdatert 20. november 2008 Frode Svartdal.
La oss begynne med begynnelsen (igjen)
Studentprosjekt Videreutdanningen Frode Svartdal UiT/Diakonhjemmet Høgskole H-2014.
Sammenhenger, problemstilling og forklaringer Forelesning 6/
Testing, måling og forskningsdesign.
Regresjonsanalyse Del 2
Forelesning 7 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
Korrelasjonelle metoder
Regresjon Gjennom punktsvermer (scatter plots) kan en ofte (men ikke alltid) med rimelighet trekke en rett linje. En slik linje heter en regresjonslinje.
Mål for sentraltendens:
Testing, måling og forskningsdesign.  Hvor får vi vår informasjon om personligheten fra?  Hvordan evaluerer vi kvaliteten på disse målene?  Hvordan.
Siste forelesning er i morgen!
Regresjon Petter Mostad
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Statistikk 2 M1 årskurs HVE 31. august 2009.
Operasjonsanalytiske emner Prognosemodeller basert på Tidsserieanalyse Rasmus RasmussenBØK710 OPERASJONSANALYTISKE EMNER1 Del 23Forecasting 1 - Mønster.
M1 årskurs HVE 7. september 2009
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
SPSS-kurs.
Validitet og reliabilitet: Fra teori –> via operasjonalisering –> til empiri Et teoretisk utsagn er en framstilling av sammenhengen mellom abstrakte begrep.
Gangen i en undersøkelse Prosjektplan og problemformulering Vi kan formulere:  Et tema – f.eks. ”Ungdom og bruk av data”  En hypotese – ”Gutter bruker.
Operasjonalisering: målenivå for variabler
Utvalg og datainnsamling Typer av data: Data innhentet for å belyse en spesiell problemstilling (egne data)‏ Data frambrakt uavhengig av problemstillingen.
Utvalg og datainnsamling For å gjennomføre en test av hypoteser i kvantitativ metode trenger vi et utvalg deltakere for å gjennomføre datainnsamling –
Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer
Kvantitativ metode med vekt på survey – del
Sammenhenger, problemstillinger og forklaringer
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Forskningsdesign: eksperiment
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Hypotesetesting: Prinsipper
Korrelasjonelle metoder
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø H-2006
Hva er psykologi? Frode Svartdal
Fra idé til publikasjon
Forskningsmetoder Validitet Frode Svartdal Universitetet i Tromsø
Psykologiske tester Frode Svartdal, UiTø 26/12/2018 FSv.
Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø
SIV : Repetisjon Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.
Kapittel 15: Valg av metode Kapittel 16: Stokastiske variabler
SIV : Metodevalg Stokastiske variabler
Figur 17.1 Histogram for alle DNB-kundene i undersøkelsen.
Oppsummering fra forrige gang
Utskrift av presentasjonen:

Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø V-2010 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Variabler Variabel – noe (av psykologisk interesse) som varierer Motsatt: Konstant Eksempler: Kjønn, alder, inntekt, høyde, vekt, IQ, motivasjon … 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Variabler Variabel = begrep Mål på variabel = operasjonalisering VARIABEL MÅL (OPERASJONALISERING) Intelligens  Skåre på iQ-test Aggresjon  Antall gule kort i en fotballkamp Bedring  Rapportert tilfredshet i intervju 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Data Konkrete mål på variabler i en undersøkelse Maaaaaaaange eksempler... Læring i labyrint: __________ Prestasjon på skolen: ___________ Bråk i klasserommet: __________ Livskvalitet i Norge: _________ Aggresjonsnivå: _________ Data er svar på problemstillinger en forsker har stilt Er denne behandlingsmetoden virksom? Er det en sammenheng mellom spiseforstyrrelser og toppidrett hos kvinner? Data forutsetter ofte teori En ”situasjonell attribusjon” Ungen viser tilknytning” 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Måling Teoretisk begrep  empirisk indikator (tall) … Enkle skårer: Intelligens  skåre på IQ-test (eks. 121) Læring  løpehastighet til målboks i labyrinten (eks. 14 sek) … Enkle skårer: Problematferd = skåre på TEST X Indeks (sammensatt skåre): Problematferd = skåre (TEST X + TEST Y) / 2 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Måling Målet må være Reliabelt (konsistent) Får vi stort sett samme utfall hver gang måleprosedyren gjennomføres? Valid (måle hva det er ment å måle) Treffer målet “blink”? 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Måling og målefeil Observert skåre = sann skåre + målefeil Antakelse Observert skåre = sann skåre + målefeil Alltid litt variasjon i målinger Målefeil: Tilfeldig vs. systematisk Tilfeldig målefeil: Varierer tilfeldig rundt sann skåre Manuell stoppeklokke: Bommer litt både ved start og mål, men ”bom” består i at man noen ganger trykker for tidlig, andre ganger for sent. Gjennomsnitt av mange målinger = sann skåre Systematisk målefeil: Varierer skjevt (biased) Automatisk stoppeklokke som utløses systematisk for tidlig Gjennomsnitt av mange målinger gir et skjevt mål. 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Reliabilitet KONSISTENS: Hvis vi gjentar målingen, observasjonen, testen, …, hvor like er resultatene fra gang til gang? IQ-test: Testresultat mai: 99 111 Testresultat juli: 110 115 Testresultat september: 121 110 Høy konsistens Lav konsistens 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Validitet ”Treffer” vi noe substansielt med målet vårt? IQ-test  intelligens Labyrintløping hos rotter  læring Eksamen  faktiske kunnskaper Validitet foreligger hvis målet vårt ”treffer” det som skal måles på en god måte 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Validitet og reliabilitet Validitet forutsetter reliabilitet Validitet og reliabilitet 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Normalfordeling Psykologiske mål varierer Normalfordelt variasjon Galton Teoretisk Observert 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Normalfordeling Data fra mange utvalg = normalfordelt 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Vi innhenter data fra et utvalg Trekker slutning til en populasjon Utvalg vs. populasjon Vi innhenter data fra et utvalg Trekker slutning til en populasjon Populasjon Utvalg 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Utvalg vs. populasjon Utvalget bør være representativt for populasjon 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Utvalg vs. populasjon Gjennomsnittet Utvalg: 10 tilfeldige studenter på PSY-1000 Skåre på en MC-eksamen: 60,3% rette Populasjon: Alle studentene på PSY-1000 Er denne skåren typisk for sin populasjon? Hva sier utvalgsgjennomsnittet om populasjonsgjennomsnittet? Jo større utvalg, desto sikrere konklusjon om populasjonsgjennomsnittet Konfidensintervall – feilmargin i anslaget 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Målenivåer Nominal: Tallet angir kategorisering ”Kvinne” = 1, ”Mann” = 2 Ordinal: Tallet angir også rang ***** = best * = dårligst Intervall: Også proporsjonalt lik forskjell IQ 120 vs. 130 = IQ 130 vs. 140 Ratio: Også fast nullpunkt Inntekt, temperatur, osv. 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Målenivåer Samme variabel (her: høyde) kan måles på ulike nivåer Ofte reduseres kontinuerlige variabler til kategorivariabler. Merk at dette reduserer informasjonen i variabelen, dermed i de analyser man gjennomfører Fra Dancey & Reidy (2005) 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Målenivåer Matematiske operasjoner: Viktig skille: Eks.: Gjennomsnitt: (4+6+4+6)/4 = 5 forutsetter minst intervallnivå Viktig skille: Kategorivariabler (nominal- og ordinalnivå) To eller få kategorier (kjønn, stillingsnivå, …) Kontinuerlige variabler (intervall- og rationivå) Kontinuerlig variasjon (høyde, vekt , inntekt, …) 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Reliabilitet Reliabilitet kan måles Korrelasjonskoeffisienten (r) Interrater reliabilitet: Hvor enige er to observatører? Jo høyere korrelasjonen mellom to sett av skårer, desto høyere interrater-reliabilitet +0,90 er akseptabel Merk: Samvariasjon vs. samsvar! 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Reliabilitet Karakterer: Perfekt korrelasjon! Sensor 1: 4, 4, 3, 4, 3, 4, 2, 3, … Sensor 2: 3, 3, 2, 3, 2, 3, 1, 2, … Perfekt korrelasjon! Lavt samsvar (nivåforskjell)! 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Reaktivitet Målemetoden påvirker data Eks.: Løsninger: ____ Sitter i klasserommet og observerer  påvirker interaksjon Løsninger: ____ 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Ulike psykologiske mål Atferdsmål Reaksjonstid Responsrate (Skinner) Responsstyrke (Pavlov) Responshastighet … 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Ulike psykologiske mål Biopsykologiske mål Øyebevegelser Elektrisk ledningsevne i hud (GSR) Hjerteaktivitet Rate Blodtrykk Hjerneaktivitet EEG FMRI … 31.12.2018 FRODE SVARTDAL

Ulike psykologiske mål Selvrapport Emosjon Holdning … Bedømmelser Sannsynlighetsoverslag Intuitive slutninger Attribusjoner 31.12.2018 FRODE SVARTDAL