Figur 9.1 Sannsynlighet beregnes på en skala fra 0 til 1.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
1 Sannsynlighetsregning Gjenfinningssystemer og verktøy II Jon Anjer.
Advertisements

MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Kap 07 Diskrete sannsynlighetsfordelinger
Statistikk og sannsynlighetsregning
Kap 05 Betinget sannsynlighet
Statistikk og hydrologi
Hvordan får man data og modell til å passe sammen?
Kapittel 14 Simulering.
Uni-, bi- og multivariate analyser
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Harald Romstad Høgskolen i Hedmark
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Hendelser betegnes med A, B, C osv.
Diskrete stokastiske variable
Kap 04 Sannsynlighetsregning
Sannsynlighetsregning
Hovedideen Anta at en hypotese er riktig (H 0 ) Det er bare to muligheter, enten er H 0 riktig, ellers er den ”omvendte” hypotesen (H 1 ) riktig Gå ut.
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Forelesning 7 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
TMA 4245 Statistikk Mandag Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys.
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Forelesning 4 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Sannsynlighet og kombinatorikk
Kombinatorikk og sannsynlighet
Sannsynlighet og kombinatorikk
A2A / A2B M1 årskurs 4. november 2009
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
Operasjonsanalytiske emner
Statistikk En innføring i statistikk for Vitenfabrikken ved Lars Sund og Johan Nygaard.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Kombinatorikk Ordnede utvalg med og uten tilbakelegging.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Betinget sannsynlighet og uavhengige hendelser.
Sannsynlighet for alle. Signe Holm Knudtzon Høgskolen i Buskerud og Vestfold Novemberkonferansen 2015 Signe Holm Knudtzon. HBV. Sannsynlighet for alle1.
1 MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Grunnleggende sannsynlighetsregning.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
Hvilken farge ser vi? Hvitt lys har alle farger En sort flate absorberer alt lys En sort flate reflekterer ikke noe lys.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Forventning, varians og standardavvik Tilnærming.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Repetisjon av sannsynlighetsregning
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Mengder Elementer er ikke ordnet: 1,2,3 = 3,1,2
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Figur Standard normalfordeling z og tre t-fordelinger Figur 21.1 Standard normalfordeling z og tre t-fordelinger. Legg merke til at t-fordelingene.
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Sannsynlighetsregning 4
Statistikk 1 Stolpe- og sektordiagrammer og misoppfatninger
Figur 5.1 Måling av tilfredshet på ordinalt målenivå.
Figur 25.1 Sammenheng mellom inntekt i millioner NOK (y) og antall års utdanning (x) utover grunnskolen. I denne populasjonen er ß0 = 0.4 og ß1 =
Repetisjon, del I Metode
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Forskningsmetoder Data: Måling og målefeil Frode Svartdal UiTø
SIV : Repetisjon Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.
SIV : Ett gjennomsnitt Kapittel /12/2018 Fred Wenstøp.
Figur side 19 Figur 1.1 Besøk av bankkontor respondenter.
Kapittel 15: Valg av metode Kapittel 16: Stokastiske variabler
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
forventning og varians
SIV : Metodevalg Stokastiske variabler
Figur 17.1 Histogram for alle DNB-kundene i undersøkelsen.
SIV : Kapittel 9 Normalfordelingen 17/01/2019 Fred Wenstøp.
Sannsynlighetsfordelinger
Kapittel 6: Sannsynlighetsfordelinger
Kapittel 10 Inferens om gjennomsnitt
Oppsummering fra forrige gang
Utvalgsfordelinger (Kapittel 5)
Utskrift av presentasjonen:

Figur 9.1 Sannsynlighet beregnes på en skala fra 0 til 1

Figur 9.2 Andelen krone i en serie på 1000 myntkast

Figur 9.3 Relativ frekvens av krone for tre forskjellige mynter som spinnes på en glatt overflate

Figur 9.4 Snitt, union og komplement illustrert med diagram

Figur 9.5 Disjunkte mengder og delmengder

Figur side 172

Figur side 173

Figur 9. 6 HP 10bII+ med valg for antall permutasjoner, n Figur 9.6 HP 10bII+ med valg for antall permutasjoner, n!, og antall uordnete utvalg, ( ) n r

Figur side 176 (øverst)

Figur side 176 (nederst)

Figur side 188

Figur 10.1 Utfall og sannsynligheter hvis spilleren velger dør 1 fra start

Figur side 192

Figur 10. 2 Diagram over sannsynligheten 1 — P(Bk) Figur 10.2 Diagram over sannsynligheten 1 — P(Bk). Dette er sannsynligheten for at minst to personer har sammenfallende bursdager i en samling med k personer.

Figur 10.3 Loven om total sannsynlighet illustrert med partisjon i fem deler

Figur 11.1 Hendelsene A og B, med et utfall som er med i begge hendelser

Figur 12.1 Sannsynlighetsfordelingen til summen av to terningkast

Figur 12.2 Kumulativ fordeling for summen av to terningkast

Figur 12.3 Binomisk forsøksrekke med lengden n = 6, med fire suksesser og to fiaskoer

Figur side 223

Figur side 224

Figur 12.4 Sannsynligheten for et visst antall seksere på syv terningkast

Figur 12.5 En krukke med to røde og syv grønne baller

Figur 12.6 Sannsynlighet for å gjenfange 7 av 30 for ulike bestandsstørrelser N

Figur 13.1 Arealet under tetthetskurven f i et intervall fra a til b er lik sannsynligheten for at den tilfeldige variabelen havner i dette intervallet.

Figur side 242 (øverst)

Figur side 242 (nederst)

Figur side 243

Figur 13.2 Tetthetskurven til tre normalfordelinger: N(–2, 2) i rødt, N(1, 1/2) I blått, N(3, 1) i grønt

Figur 13.3 Tetthetskurven f og den kumulative fordelingskurven F til en normalfordelt variabel X ~ N(3, 2.5)

Figur 13.4 Tetthetskurven til N(3, 1) i grønt, og tetthetskurven til gjennomsnittet av ti observasjoner fra N(3, 1) i rødt

Figur side 247

Figur side 248

Figur side 249

Figur side 250

Figur 13.5 Tetthetsfordelingen f(x) og den kumulative fordelingskurven F(x) til en variabel med uniform sannsynlighetsfordeling definert av a = 0 og b = 1/3

Figur side 253

til en eksponentialfordelt variabel med λ = 1 Figur 13.6 Tetthetsfordelingen f(x) og den kumulative fordelingskurven F(x) til en eksponentialfordelt variabel med λ = 1

Figur side 257 (øverst)

Figur side 257 (nederst)

Figur side 258

Figur side 276

Figur 14.1 Andeler for summen av to terningkast i tre situasjoner: 20, 200 og 20 000 kast. I rødt finner vi tetthetskurven til en normalfordeling med μ = 7 og σ = 2.42.

Figur 15.1 Stolpediagram over utdanningen i hele populasjonen, med antall personer langs y-aksen

Figur 15.2 Stolpediagram over utdanningen i hele populasjonen, med andeler langs y-aksen

Figur 15.3 Stolpediagram over utdanningen for et tilfeldig utvalg på n = 10

Figur 15.4 Stolpediagram over utdanningen for et tilfeldig utvalg på n = 200

Figur 15.5 Stolpediagram for simulerte myntkast

Figur 15.6 Sannsynlighetsfordelingen til myntkast

Figur 15.7 Fem trekninger fra en standard normalfordelt variabel, med tetthetskurve i rødt

Figur 15.8 20 trekninger fra en standard normalfordelt variabel, med tetthetskurve i rødt

Figur 15.9 50 trekninger fra en standard normalfordelt variabel, med tetthetskurve i rødt

Figur 15.10 200 trekninger fra en standard normalfordelt variabel, med tetthetskurve i rødt

Figur 15.11 5000 trekninger fra en standard normalfordelt variabel, med tetthetskurve i rødt

Figur 15.12 200 000 trekninger fra en standard normalfordelt variabel, med tetthetskurve i rødt

Figur 15.13 Fordelingen til utvalgsgjennomsnittet X for n = 10

Figur 15.14 Fordelingen til utvalgsgjennomsnittet X for n = 100

Figur 15.15 Fordelingen til utvalgsgjennomsnittet X for n = 1000

Figur 15.16 Fordelingen til Zn for n = 10

Figur 15.17 Fordelingen til Zn for n = 100

Figur 15.18 Fordelingen til Zn for n = 1000

Figur 15.19 Stolpediagram over utdanningsnivået i hele populasjonen, med antall personer langs y-aksen

Figur 15.20 Sentralgrensetilnærmingen til fordelingen for pˆ i hundre myntkast