Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Advertisements

Kommunereform for vekst
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Juli 2010 Eiendomsmeglerforetakenes Forening og Norges Eiendomsmeglerforbund ECON Poyry og FINN.
Klimastatus 2012 Meteorologisk Institutt
Klima i Norge eller fra regjeringens nettsted
Trender innen sjøtransport kontra landtransport
Limaendringer i norsk Arktis – Knsekvenser for livet i nord 11. mai 2010.
IPCCs klimamodeller, statistikk og prognoser Lars Holden.
Endringer i flomforhold og vannføring Modeller – kunnskap, men ingen fasit Hege Hisdal …. når forskningsresultater skal brukes i forvaltningen ……… …. et.
Hensikten med gruppearbeidet
En mal for forretningsfolk (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Radiolyttingen i Norge 2013 © TNS Radiolyttingen i Norge.
3.14 X AXIS 6.65 BASE MARGIN 5.95 TOP MARGIN 4.52 CHART TOP LEFT MARGIN RIGHT MARGIN Radiolyttingen i Norge 2015 © TNS Årsrapport for radiolytting.
Samarbeid om vannhåndtering Teknologidagene Trondheim, Joakim Sellevold Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet.
VRI-Virkemidler for regional forskning og innovasjon.
ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3 Ved Jan Otto Larsen Statens vegvesen.
Utarbeidet av Bjarne Grefstad Nytt fra opptakskontoret NASJONALT OPPTAKSKONTOR FOR FAGSKOLEN RFF Årskonferanse, Trondheim, 2. – 4. mai 2016.
Nasjonalt kraftsystemmøte Gardermoen 31. august 2016 Vi trenger sikker strømforsyning!
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Fylkeskommunen sine oppgaver og ressursbehov Arild Fuglseth, samferdselssjef.
VANN. VANNETS KRETSLØP Vannets kretsløp et det viktigste av naturens kretsløp. Det rinner ut i havet.: Vann fordamper. Det blir kondensert. Vannet faller.
Fjell og vidde i Norge Læringsmål: Kunne noen fjellområder, daler og vidder i norge.
©TNS 2016 Velkommen til frokostmøte. ©TNS 2016 Konjunkturrapport for arkitektbransjen 1H 2016 Av Berit Solli Arkitektbedriftene 4. februar Frokostmøte.
Simpson et al. (2015) Matthew J. R. Simpson, J. Even Ø. Nilsen, Oda R. Ravndal, Kristian Breili, Hilde Sande, Halfdan P. Kierulf, Holger.
En mal for arealplanleggere (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) Dato, forfatter, emne/tema osv. «Utfordringer og muligheter skapt.
SINTEF Energiforskning AS 1 Endring av kjøremønster i norske vannkraftverk Verdiskapende vedlikehold innen kraftproduksjon Thomas Welte, SINTEF Energiforskning.
Dialekter er varianter av talespråket som brukes innenfor et begrenset geografisk område. Hovedområdene for de norske dialektene er østnorsk og vestnorsk.
Oversikt over Azets forretningsområder 2 Regnskapstjenester Økonomisk rådgivning Visma Insight Lønn og HR tjenester Azets Employee Rekruttering Vikarutleie.
Konjunkturrapport for arkitektbransjen 2H 2016
Er klimakrisen avlyst?? Helge Drange
Globalt og lokalt klima
Spillemidler til idrettsanlegg
Yr-prioriteringer -> sommeren 2012
Antall LIS 1 i spesialisering høsten 2017
Klima Service Senter (KSS)
Balticclimate En mal for beslutningstakere
Ny kurve for symfyse-fundus mål
Naturskade i kommunene Resultater fra et prosjekt for KS FoU
Presentasjon 14. juni 2017 Rådgiver Magnar Simensen
Samfunnsmessige utfordringer ved økt hyppighet av naturulykker i Norge
Tverretatlig samarbeidsprosjekt om korttidsnedbør
Eksempler på overvannshåndtering Larvik kommune
Regionale utviklingstrekk og konsentrasjonstendenser
Årsaker til havnivåendring
Læringsnettverk for kommuner
Fastlege- og avtalespesialist- henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner Presentasjonen viser bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner.
Verdiskapingsevne i norske storbyregioner
Home-Start Familiekontakten
Nytt planleggingsverktøy for ekstremnedbør
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
Regional radiolytting
Hvordan klimaet virker Hva skjer, hvorfor, og hva vi kan gjøre
Kulturnæringenes økonomiske geografi Skjer det noe utenfor Oslo?
KOLLEKTIVTRANSPORT ROMERIKE
Hvordan ser arbeidsmarkedet ut for BI-studenter. Morten H
Helseatlas 2013, 2014, 2015, 2016.
Mona Gundersen, Molde videregående skole
Grafen til kvadratiske funksjoner
Menighetsavtaler samarbeid menighet og misjon
Tilpasning til klimaendringer
Bjørn Bakkhaug, Ålesund
Fastlege- og avtalespesialist- henvisninger til private rehabiliteringsinstitusjoner Presentasjonen viser bruk av private rehabiliteringsinstitusjoner.
Kulturnæringenes økonomiske geografi Skjer det noe utenfor Oslo?
SIV : Kapittel 9 Normalfordelingen 17/01/2019 Fred Wenstøp.
El-Watch Sunndalskonferansen, 2018 K.Halle, 19. jun 2018.
Formål, virksomhet, medlemmer og medlemsavgifter 2019
Samfunnets bekymring for barns inaktivitet – et måleproblem!?
Magne Roaldseth Molde Vann og Avløp KF
MÅLING AV SOLHØYDE Grublespørsmål
Utskrift av presentasjonen:

Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo Korttidsnedbør: Ekstremer og dimensjonerende verdier Resultat fra NIFS: Naturfare, Infrastruktur, Flom og Skred Eirik J. Førland, Meteorologisk Institutt, Oslo «Naturfare», Teknologidagene, 22.10 2013

Innhold Dimensjonerende IVF-verdier Høyeste målte verdier Episoder med kraftig nedbør Historiske trender Fremtidsutsikter

Måles med vippe- eller vekt-pluviometer» Korttidsnedbør Tidsoppløsning ned til 1 minutt Måles med vippe- eller vekt-pluviometer» 21.09.2018

DIMENSJONERENDE VERDIER IVF: Intensitet – Varighet – Frekvens Høyeste målte verdier

Høyeste målte nedbørintensiteter Varighet 1 min 4.3 mm Gardermoen 4.3 mm Molde Nøysomhet 4.0 mm Oslo – Blindern Varighet 1 time 45.3 mm Gjettum 45.2 mm Oslo – Blindern 42.8 mm Grimstad

På NIFS web-sidene er det tilgang til estimat av dimensjonerende nedbør-verdier (IVF-kurver) for endel målesteder   Varighet (minutter) År 5 10 15 30 45 60 120 180 360 720 1440 2 5,4 8,1 9,9 13,5 15,4 16,9 20,7 23,4 28,5 34,6 41,5 7,4 11 13,7 18,8 21,4 23,1 26,7 29,5 35,4 41,9 50,1 8,7 12,9 16,3 22,4 25,5 27,3 30,6 33,5 40 47,1 55,3 20 14,7 18,7 25,7 29,3 31,2 34,4 37,3 44,3 51,8 60,5 25 10,3 15,3 19,5 26,8 30,5 32,5 35,6 38,4 45,6 53,1 62,2 50 11,5 17,1 21,9 30,1 34,3 36,4 39,3 42,2 49,9 57,9 67,4 100 12,7 24,3 33,4 38 40,2 42,9 45,9 54,2 62,6 71,7 200 13,9 20,6 26,6 36,7 41,8 44,1 46,6 49,6 58,3 67 76,9 Foto: Mai-Linn Finstad

Dimensjonerende nedbørintensitet (l/s*ha) for ulike returperioder 18701 OSLO - BLINDERN, Periode: 1968 - 2011   Varighet (minutter) År 5 10 15 30 45 60 120 180 360 720 1440 2 135 110 75 57 47 29 22 13 8 246 183 153 105 79 64 37 27 16 6 289 214 181 124 94 76 43 31 19 11 20 330 245 208 143 109 87 48 35 21 12 7 25 344 255 217 149 113 90 49 36 50 384 284 243 167 127 101 55 39 23 100 424 314 270 186 141 112 200 465 343 296 204 155 122 65 46 9

Regionale IVF-verdier: 200 års returperiode Østlandet Telemark / Sørlandet

Nedbørverdi med 200 års returperiode 1 times nedbør 200 års returverdi

Kartlegging og modellering av korttidsnedbør Høyest nedbørintensitet forekommer i bygesituasjoner (ofte med torden) med store lokale variasjoner Har neppe registrert den høyeste nedbørintensiteten som har forekommet Tett stasjonsnett viktig for å fange opp lokale forskjeller For dimensjoneringsformål (IVF) er lange serier viktige Værradar kan bidra til å kartlegge intensitet og lokale forskjeller Arbeid pågår med å kombinere data fra målestasjoner, værradar og numeriske («værvarslings»-modeller)

FERSKE EPISODER MED «EKSTREMNEDBØR»

Kraftige nedbørepisoder: 1): 6.8.2013 Bø-Notodden Private målinger: 1-time: 55-60 mm 2-timer: 80-90 mm 21.09.2018

Antagelig > 80 mm pr. time Kraftige nedbørepisoder: 2). Notodden-Juli-2011 Antagelig > 80 mm pr. time

Kraftige nedbørepisoder: 3). «FRIDA» Nedre-Eiker 6.8.2012 24-timers nedbør 7.8.2012 kl 07

Ekstremvær «FRIDA» 6.8.2012 Private målinger: Mjøndalen: 1 time: 88 mm 2 timer: 114 mm Hokksund: 2 timer: 52 mm

TRENDER I KORTTIDSNEDBØR

Trender: Hyppighet av høy 1-times nedbør 3810 Askim, 4781 Gardermoen, 12290 Hamar, 17870 Ås, 18701 Oslo, 30310 Skien, 39150 Kristiansand, 44660 Stavanger , 44730 Sandnes, 47240 Karmøy, 50480 Bergen 21.09.2018 Bunntekst

FREMTIDSUTSIKTER projeksjoner basert på nedskalering av klimamodeller

… vi er ikke alltid tilpasset «dagens klima»!

Projisert endring (%) i stor Projisert endring (%) i stor* 1-døgns nedbør Tidsrom: Fra 1961-90 til 2071-2100 (Fra Hanssen-Bauer et al., 2009 *Stor 1-d nedbør: Hyppighet 1-2 ganger/år Nedbørregion Middels Lav - Høy R1: Østfold 19 9 - 26 R2: Østlandet 14 8 - 19 R3: Sørlandet 11 5 - 19 R4: Sørvestlandet 18 9 - 23 R5: Sunnhordland/Ryfylke 3 - 26 R6: Nordhordl/ Sogn&Fj. 13 -3 - 28 R7: Dovre/ Nord Østerdal 21 10 - 30 R8: Møre & Romsdal 1 - 31 R9: Inntrøndelag 20 6 - 29 R10: Trøndelag / Helgeland 1 - 33 R11: Hålogaland 17 8 - 23 R12: Finnmarksvidda 5 - 31 R13: Varanger 26 8 - 35 Norge frem til år 2100: Median: Økning på 10-20% Spredning: 0 – 35% Nedbørregioner

Projeksjoner frem til år 2100 basert på 11 ulike klimascenarier: Norge frem til år 2100: Median: Økning på 10-20% Spredning: 0 – 35% Sverige: Projeksjoner frem til år 2100 basert på 11 ulike klimascenarier: «Intensiteten hos häftiga regn sommarstid bedömdes generellt öka med 10-15% som medianvärde för scenarierna, men spridningen mellan olika scenarier var mycket stor (från oförändrat intensitet upp till en ökning med mer änn 40%)» 21.09.2018 Bunntekst

Takk for oppmerksomheten!