Balticclimate En mal for beslutningstakere

Presentasjon om: "Balticclimate En mal for beslutningstakere"— Utskrift av presentasjonen:

1 Balticclimate En mal for beslutningstakere
«Utfordringer og muligheter skapt av klimaendring innen lokal og regional utvikling i Østersjøregionen» Balticclimate En mal for beslutningstakere (du kan bruke denne PPT-filen og tilpasse den etter behov) BalticClimate ble implementert fra 2009 til 2011 for å gjøre fenomenet klimaendring forstått som en utfordring og dessuten en mulighet for helhetlig og bærekraftig utvikling av økonomi, miljø og sosial sektor i alle landene i Østersjøregionen. Prosjektet har gjort kommuner samt lokale og regionale parter i stand til å takle klimaendringsspørsmålet gjennom samarbeid og på en integrert og bærekraftig måte. Dermed har BalticClimate gjort kommuner og regioner mer konkurransedyktige i fremtiden, slik at de kan opprettholde og utvikle den felles identiteten til Østersjøregionen. PLASS TIL DIN EGEN LOGO! Dato, forfatter, emne/tema osv.

2 Struktur 1a. Hva er klimaendring? 1b. Hva er klimamodeller?
1c. Hva er klimascenarier? Klimascenarier for spesifikke områder Klimaendringer 4. Hva er virkningene og tiltakene i din region? Å handle som beslutningstaker! Kobling til verktøykassen

3 Hva er klimaendring? «[…] en endring i klimaet som er direkte eller indirekte forårsaket av menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren og som observeres over sammenlignbare tidsperioder i tillegg til den naturlige variasjonen.» (FNs rammekonvensjon om klimaendring) Klimaendring henviser til en endring i den statistiske fordelingen over tiår eller lenger. Selve begrepet omfatter endringer i klimaet på grunn av både naturlige og menneskeskapte forhold. Kilde: IPCCs fjerde hovedrapport om klimaendring, 2007 Konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren de siste år (stor figur) og siden 1750 (innsatt figur).

4 Hva er klimamodeller? Klimamodeller brukes til å regne ut fremtidens klima og lage klimascenarier. Disse modellene er tredimensjonale illustrasjoner av atmosfære, landområder, hav, sjøer og is. Figur: Typiske oppløsninger over Europa i en regional (t.h.) og global (t.v.) klimamodell Klimamodeller brukes til å regne ut fremtidens klima og lage klimascenarier. Disse modellene er tredimensjonale illustrasjoner av atmosfære, landområder, hav, sjøer og is. I globale klimamodeller deles atmosfæren inn i et rutenett horisontalt langs jordens overflate og vertikalt opp i luften. For hvert punkt i rutenettet regnes utviklingen av ulike meteorologiske, hydrologiske og klimatiske parametre ut over tid. I globale modeller er størrelsen på hver rute i nettet km, mens det i regionale modeller modelleres et mindre område av jorden, f.eks. over Europa med ruter på km. Over et mindre område kan det lages et tettere rutenett uten at det krever så mye datakraft, og dermed kan det oppnås større detaljnivå. Det som skjer utenfor det beregnede området i en regional klimamodell, kontrolleres av resultatene fra den globale klimamodellen, slik at det også tas hensyn til endringer utenfor det regionale modellområdet. På lokalt nivå vil man først og fremst velge regionalt nedskalert klimainformasjon dersom den finnes, fordi detaljnivået i regionale modeller er større. Er ikke dette tilgjengelig, kan også informasjon fra globale klimamodeller gi indikasjoner om fremtidens klima, bare mer grovkornet. Klikk for ytterligere informasjon

5 Hva er klimascenarier? Klimascenarier presenterer informasjon om hvordan klimaet kan utvikle seg over en bestemt tidsperiode i fremtiden. De utarbeides av myndigheter som arbeider med meteorologi eller klimasaker og/eller forskningsinstitutter ved hjelp av globale klimamodeller. Beregningene er basert på antakelser om fremtidige endringer i atmosfæren. Resultatene, som er basert på beregningene med klimamodellene, kalles klimascenarier. Klimascenarier er ikke værmeldinger. Værmeldinger gir informasjon om hva som sannsynligvis vil hende på lokal skala i løpet av en kort tidsperiode. Klimascenarier representerer de statistiske værforholdene, altså klimaet, men gjenskaper ikke virkelige værforhold på spesielle steder og tidspunkter. Når fremtidens klima sammenlignes med nåværende klima, brukes det ofte referanseperioder på 20 eller 30 år. Resultatene for fremtiden sammenlignes ofte med gjennomsnittet for denne referanseperioden. Normalt brukes perioden som standardreferanse. Klikk for ytterligere informasjon

6 Et eksempel på klimascenario for Østersjøregionen
Informasjonen som presenteres viser hvordan klimaet kan utvikle seg de neste 100 årene (gjennomsnittet for sammenlignet med gjennomsnittet for ) i Østersjøregionen. Materialet er basert på beregninger fra klimamodeller som bruker informasjon om fremtidige endringer i atmosfæren. Klimamodeller omfatter sammenhengen mellom fysiske prosesser i hele systemet atmosfære-land-vann. Resultatene av beregningene med klimamodellene dekker perioden Endring i gjennomsnittstemperatur i perioden sammenlignet med gjennomsnittet for [°C]. Vinter (øverst t.v.), vår (øverst t.h.), sommer (nederst t.v.) og høst (nederst t.h.). Klikk for ytterligere informasjon

7 Klimascenarier for spesifikke områder
I klimamodeller deles atmosfæren inn i et rutenett horisontalt langs jordens overflate og vertikalt opp i luften. For hvert punkt i rutenettet beregnes utviklingen av ulike meteorologiske, hydrologiske og klimatiske parametre over tid. Regionale klimamodeller brukes til å lage regionale klimascenarier. Regionale modeller av mindre områder av jorden modelleres f.eks. over Europe med ruter på km. I BalticClimate-prosjektet er det laget klimascenarioer for fremtiden, som du kan finne i Relaterte filer ( , for målområder i Estland, Finland, Tyskland, Latvia, Litauen, Russland og Sverige. Du kan bruke informasjonen i disse rapportene til å fastsette fremtidens klima i ditt område. Klikk for ytterligere informasjon

8 Klimaendringer Parameter Virkninger Temperatur
f.eks. tørke, økt fordampning Nedbør f.eks. økt antall flom- og ekstremnedbørhendelser om vinteren, redusert nedbør og tørke om sommeren, men med ekstreme nedbørshendelser av og til Snødekke f.eks. avlingstap grunnet kulde, redusert vanntilgjengelighet om våren Her presenteres scenarier om virkninger fra klimaendring i Østersjøregionen. Den er ment å støtte fremtidige lokale analyser som en del av rammeverket rundt vurderingen av utfordringer og muligheter samt sårbarhetsvurderingen. Klikk for ytterligere informasjon

9 Hva er virkningene og tiltakene i din region?
Hva er virkningene på natur- og menneskesystemer? Mulig virkning A … , virkning B … og virkning C … i din region Hvilke tiltak vil ta for seg klimaendring? Skadebegrensning: Unngå drivhusgasser og hindre kostbare tilpasningstiltak i regionen Tilpasning: Tiltak som tar for seg virkninger fra klimaendring i regionen din Hvilke skadebegrensnings- og tilpasningsstrategier finnes for utfordringene skapt av klimaendring? Strategi A … i din region Tiltak A, … tiltak B … og tiltak C … i din region Nye situasjoner som oppstår på grunn av virkninger fra klimaendring, nye typer og alvorlighetsgrader av værforhold (f.eks. ekstremnedbør, flom eller tørke) der alle BalticClimate-sektorer (f.eks. transport, energi, bolig og jordbruk) rammes. Disse ekstremværhendelsene gir nye utfordringer, særlig for målgruppene beslutningstakere, arealplanleggere, forretningsfolk samt regionale og lokale myndigheter, som verktøykassen til BalticClimate legger mest vekt på. Klikk for ytterligere informasjon

10 Å handle som beslutningstaker!
Trinn 1: Legg grunnen ved å sørge for pålitelig informasjon Trinn 2: Vurder sårbarheten ved å sette i gang, støtte og drive prosessen Trinn 3: Sett en langsiktig strategisk retning ved å klargjøre forpliktelser og integrere dem i eksisterende retningslinjer Trinn 4: Planlegg og implementer strategier, planer, avtaler og kart på ulike nivåer Det er uunngåelig at det er området deres og de relevante myndighetene som vil måtte bære virkningene av klimaendringer når de kommer. Som representanter for lokale eller regionale styremakter har dere mulighet til å sette i verk nødvendige tiltak innen tilpassing og skadebegrensning. Prøv å kombinere skadebegrensning og tilpassing på strategisk og mer lokalt nivå ved hjelp av kunnskap og konkrete erfaringer fra sektorovergripende fagfelt og flerfaglige sektorer. For eksempel tar arealplanleggere for seg skadebegrensning, men må også stadig oftere ta for seg tilpasning. Disse lokale erfaringene er nyttige når dere skal ta beslutninger! Klikk for ytterligere informasjon

11 Med verktøykassen til BalticClimate har dere som beslutningstakere muligheten til (og ansvar for) å ta trinn mot å håndtere klimaendringen. Det første trinnet er å legge grunnlaget for fremtidige beslutninger. Å se problemet og bli kjent med klimaendringen og dens virkninger gjør dere i stand til å identifisere både utfordringer og muligheter innen bærekraftig utvikling for regionen, byen eller kommunen dere ser på. Å gjennomføre en sårbarhetsvurdering for området er neste trinn i å identifisere virkningene, utfordringene og mulighetene skapt av klimaendring for området dere ser på. Det må involveres så mange sektorer (f.eks. transport, energi, bolig og jordbruk) som mulig for å identifisere synergier og konflikter mellom dem. I tredje trinn settes den strategiske retningen, også under påvirkning fra andre beslutningstakere. Vær oppmerksom på det lokale virksomheter og energiinteresser blir sterkt påvirket av måten dere håndterer klimaendringsspørsmålet på. Disse trinnene vil føre til en avtale eller en handlingsplan. Dermed kan implementeringsfasen starte. I dette trinnet er det avgjørende med en tilknyttet overvåking og prosessevaluering dersom målene skal kunne nås og prosessen skal kunne gjennomgås og forbedres.

12 Lenk til verktøykassen og flere eksempler som skal integreres i PPT-filen:
BalticClimates verktøykasse er et kunnskapsoverføringsinstrument som skaper forutsetninger hos aktører på lokalt og regionalt nivå som ikke nødvendigvis er eksperter på klimaendring, men som har en viktig rolle å spille når det gjelder å forberede, finansiere og ta beslutninger om tiltak relatert til klimaendring. Denne verktøykassen henvender seg derfor til tre relevante aktørgrupper: beslutningstakere, arealplanleggere og forretningsfolk. Dette er aktører som bør vise tydelig engasjement og ta ansvar for å håndtere følgene av klimaendringene. Verktøykassen vil gjøre det lettere å orientere seg i den komplekse og utfordrende prosessen.