Om reguleringer Randbemerkninger til

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Advertisements

Finansiell Idealisme Velferdskonferansen Bent Sofus Tranøy Høyskolen i Hedmark/Forum for Universitetshistorie (UiO)
Likestilling og likelønn i offentlig sektor Arbeidsmiljøkonferansen 11. og 12. mars 2009 Pål Schøne Instiutt for samfunnsforskning, Oslo.
Idrettspolitikkens viktigste virkemiddel – idrettsanleggene! Professor, dr. philos Jan Ove Tangen.
Del 4 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger
Imperfekt konkurranse (Monpol, Oligipol)
FACULTY OF LAW, UNIVERSITY OF OSLO EØS og det politiske handlingsrom til å drive tjenesteyting med egne offentlige ansatte Sørmarka 13. januar 2011 Hans.
Firmanavn Forretningsplan. Målsetting Erklær firmaets langsiktige mål klart og tydelig. –Prøv å bruke ord som hjelper med å styre veksten til firmaet,
2007 Utfordringer for finanspolitikken Steinar Holden Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo Faglig-pedagogisk dag, 3. jan.
Styring av IKT - eksempelet personvern Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Statens kommunikasjonspolitikk Dag Wiese Schartum, AFIN.
Interessen i forholdsmessig kontroll Dag Wiese Schartum, AFIN.
Helseøkonomi Forelesning nr. 8.
DEMOKRATI - UENDRET STRUKTUR FORDELER _____ ULEMPER
copyright kjellaug johannessen
Av Per T. Eikeland Fleksibilitet og handlingsrom – konflikten mellom ytre og indre effektivitet av Per T. Eikeland
Grenseløse oppgaver og vanskelige prioriteringer Forskrift folkehelse
– en faglig støttetjeneste for statlige og kommunale virksomheter for å innarbeide samfunnsansvar og miljøhensyn i offentlige anskaffelser Ansvarlige innkjøp.
INNFALLSVINKLER Styringsmekanismer Skolens funksjoner
Norges vassdrags- og energidirektorat
Ny diskriminerings – og tilgjengelighetslov
Ny konkurranselov og tilsynets strategi overfor dagligvare- og finansmarkedet SIFO, forskergruppa 17. September 2004 Avdelingsdirektør Lasse Ekeberg.
Vil Basel II gi oss en tryggere banksektor? Konsekvenser for finansiell stabilitet Orienteringsmøte om Basel II, Arne Skauge Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Konkurransetilsynets oppfølging av konkurranseforhold i bilbransjen Seksjonssjef Birgit Løyland, Konkurransetilsynet.
EØS-avtalen og kommunalt handlingsrom Innlegg på Åpen landskonferanse, Nei til EU Stavanger 11. mars 2007 Av Seniorforsker Arild Aurvåg Farsund International.
Del 4 Kontraktsrett Tre hovedproblemstillinger
Hva er god kvalitet i eldreomsorgen? Faglig Forum for helse og sosialtjenesten, Oslo juni 2003 Politisk rådgiver Roger Iversen, KRD.
Orientering om rettsøkonomi, 4. avd
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Statssekretær Frank Jenssen Strukturelle utfordringer for kommunesektoren Innlegg på Styringsdialogkonferansen i Nord-Trøndelag 6. januar 2004.
Kommunal- og regionalminister Erna Solberg ”Norsk velferd på ny måte
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning Lovgivningslære 23/9-14 Inge Lorange Backer.
Hvordan kan stat og kommune være brobyggere mellom offentlig sektor og innbyggerne? Kommunal- og regionalminister Erna Solberg Servicekonferansen 2003.
Forenkling i lovverket Lovgivningslære 28/10-14 Professor Inge Lorange Backer.
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Hvilke leger trenger samfunnet i fremtiden, og hva kan det bety for utdanningen av dem?
Håndheving av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven med forskrift Anne-Marie Colban Difi - Direktoratet for forvaltning og IKT.
Velferdsøkonomi Forelesning nr. 4.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Ufullkommen konkurranse I kapittel 5 ser vi på markedsformer som ligger mellom fullkommen konkurranse og monopol. Det betyr at vi nærmer oss virkeligheten..
Valget mellom lov og andre virkemidler Lovgivningslære 13/10-15 Inge Lorange Backer.
Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten En offentlig sektor for framtida: mål – eller mening? - Hvordan utvikle offentlig sektor samtidig som man utkjemper.
Prioriteringsutvalget og de gamle Pål Friis Sørlandet sykehus GerIT
Introduksjon til DRI3010 Systemutvikling, offentlig styring og demokrati Dag Wiese Schartum.
Naturskadeloven – de neste 50 år ! Utredning av ny naturskadelov Seniorrådgiver Tron R. Bøe Statens landbruksforvaltning.
Offentlige anskaffelser i vegsektoren Seminar NVF 8. september 2010 Advokat Ingrid Lund Logo til kunde el.
Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 15 Professor Inge Lorange Backer.
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
Kap 6: Demokrati - Styreform og levesett
Hva er prinsippene i modellen
Samspill mellom lovgivere og domstoler
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Kapittel 5 Monopol, monopolistisk konkurranse og prisdiskriminering
Oppsummering ECON 3610/4610 – høst 2015
Kapittel 11 Individ, kollektiv og den offentlige sektor
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av
Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning
Allmenningens tragedie
Introduksjon til DRI Systemutvikling, offentlig styring og demokrati
Valget mellom lov og andre virkemidler
Elektronisk forvaltning og jus
Prosjekt for KS – presentasjon til rapport Presentert av
Microeconomics (ECON 1010) Førstelektor Ivar Bredesen
Den skandinaviske modellen – et skjørt politisk kompromiss eller et stabilt økonomisk system? Kalle Moene.
Etikk i kommunesektoren 21. februar 2017
Hvordan påvirker demokrati økonomisk utvikling
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
Interessen i forholdsmessig kontroll
Utskrift av presentasjonen:

Om reguleringer Randbemerkninger til Baldwin, Cage and Lodge: Understanding Regulation Forelesninger i lovgivningslære H 17 Professor Inge Lorange Backer

Tema: regulering eller lovgivning «Regulation» - hva er det? Regulering av næringsvirksomhet: produksjon av varer og tjenester Grenselandet mellom offentlig og privat tjenestetyting Hvordan virker reguleringen inn på økonomisk effektivitet og vekst? Hvordan sikre effektiv konkurranse? Omfatter ikke bare lovgivningen, men også øvrige tiltak for å gi lovgivningen virkning: Forvaltningsorganer til å anvende og håndheve lovgivningen – «regulatory agencies» og deres praktisering av loven (jf. kap. 3) Hvordan kan slike forvaltningsorganer styres? Hva slags virkemidler kan brukes i regulering av næringsvirksomhet?

Hvorfor regulere/lovgi? Markedssvikt Faktiske og naturlige monopoler som tilgodeser seg selv i urimelig grad pga. manglende konkurranse Assymetrisk informasjon Uforutsette gevinster («windfall») Ulemper som påføres utenforstående (eksternaliteter) Sikring av stabilt tilbud ved variasjoner i etterspørsel Gratispassasjerer som motvirker tilbud

Hvorfor regulere/lovgi? II Reduksjon av transaksjonskostnader: lovgivning i stedet for individuelle avtaler Rettferdig fordeling av knappe goder gjøre goder tilgjengelige også for dem med begrensete ressurser Hensyn til fremtidige generasjoner Valget mellom å lovgi eller la være: markedets ufullkommenhet mot reguleringens

Hva er en «god regulering»? En diskusjon mer med sikte på regulatøren enn på loven alene? Forskjellige kriterier: Maksimering av økonomisk vekst Klart demokratisk grunnlag Åpen beslutningsprosess med rom for bred deltakelse Fagkompetent beslutningsprosess Også ved verdivalg og risikohåndtering? Tilrettelegging for effektive beslutningsprosesser

Årsaker til regulering Fremme allmenne interesser Hva er en «allmenn interesse» til forskjell fra gruppe- og sektorinteresser? Fremme sektor- eller gruppeinteresser Organiserte interesser fremfor uorganiserte Fremme interessen i å beholde politisk makt Gjenvalg Koalisjonsbygging Ideologier

Lovgivningens virkninger - begrensninger Håndhevingsorganenes oppfølging Umiddelbar eller gradvis oppfølging av regelendringer? Avhengige av pliktsubjektene som skal kontrolleres? Avhengige av positiv respons fra politikere og media? Avhengige av tilsyn eller kontroll utenfra? Mangelfull eller inkompetent oppfølging (mangel på ressurser eller faglig kompetanse) fare for mistillit til reguleringen? Mobilisering av motstand Manglende tillit til at lovgivningen blir stående Manglende etterlevelse Overtredere blir hedersmenn Omgåelser av lovgivningen

Regulering av risiko Hva er risiko? Produkt av sannsynlighet og konsekvens Hvordan avdekke risiko? Statistisk risiko Terskeleffekter Sovende farer Katastrofescenarier med minimal sannsynlighet Potensiell, faktisk og opplevd risiko Risiko som et individ velger å utsette seg for og risiko som individet blir utsatt for Tiltak mot risiko Forebygging, tilpasning eller gjenoppretting? Usikkerhet i risikoanslag: Bevisbyrde og føre var Offentlig regulering eller privat tiltak (forsikring) Skal folkevalgte eller eksperter bestemme? Valg av akseptabel risiko