Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 12.08.2015 Prof. emer. Erling Eide Orientering om rettsøkonomi, 4. avd. 12.08.2015 Denne PPP ligger på semestersiden for JUS4121 Ytterligere opplysninger: http://folk.uio.no/erlinge/studenter.html Dere kan dessuten finne noe informasjon med bl.a. eksamensoppgaver, fakultetsoppgaver og sensorveiledninger på min hjemmeside. Den kan dere finne ved å gå via Ifp.

Rettsøkonomiens hovedemner Forklaring av rettsregler (b) Virkninger av rettsregler (av endringer i rettigheter og plikter) (c) Ønskelige rettsregler Svære spørsmål dette. Vi kan ikke makte mer enn å analysere noen utvalgte delspørsmål innen først og fremst tingsrett, erstatningsrett, kontraktsrett, prosess og miljørett. Analyseverktøyet er i hovedsak hentet fra Sosialøkonomien. Og spørsmålene er av en helt annen karakter enn i rettsdogmatikken. Der dreier det seg jo i hovedsak om skape orden i hierarkiet av rettsnormer, og klarlegge hva som er den riktige løsning på et konkret problem. De rettsøkonomiske spørsmål er relatert til rettspolitikk. Det er spørsmål om fremtiden, Ikke om hvordan retten er i dag , eller om løsning av konflikter som har oppstått. Selv om slike spørsmål naturligvis kan være et et startpunkt for RØ analyser .

Forklaring av rettsregler Andre fag: RS, RH, statsvitenskap, historie,… Rettsøkonomisk teori: Effektivitetshypotesen Interessegruppehypotesen, Tilraningshypotesen «Public Choice Theory» Staten er ikke en upartisk og velmenende aktør som tilgodeser alle likt Eksempler(?) «det militær-industrielle kompleks» «jordbrukslobbyen» Transaksjonskostnader (TK) Rettsregler som resultat av borgernes streben etter å redusere TK Privatrett. Eks.: Opplysningsplikt Offentlig rett. Eks.: bevillinger «Hypoteser» To typer av forklaringer Bruker «hypotese» og ikke «teori». En hypotese går normalt over til å bli kalt en teori når den har fått et visst teoretisk belegg. Og det er jo et visst empirisk belegg for disse forklaringene, så jeg kunne vel ha snakket om teorier, slik enkelt gjør. Uansett, Hva er forklaringene? Effektivitetshyppotesen ble lansert i USA som en forklaring på at domstolene i Common Law land har en tendens til å vektlegge verdiskaping i sine avgjørelser. Derfor vil man få en stadig mer effektiv utnyttelse av ressursene. Videre er det vel slik i alle land at lovgiver tilstreber å lage lover der det ikke sløses med ressursene. Staten består av en rekke beslutningstagere, parlamentarikere og administratorer, som meler sin egen kake.

Virkninger av rettsregler Spørsmål: Hvordan tilpasser aktørene seg? Personer, selskaper, kommuner…? Hva blir resultatene? Blir de slik lovgiver har ønsket eller håpet?   Teori: Adferdsteori (rasjonelle aktører søker å tilfredsstille egne preferanser med rettsreglene som incentiver) Kritikk: Daniel Kahneman: «Tenke fort og langsomt» Markedsteori Spillteori TK (Ronald Coase) Adferdsteori for individuelle aktører. Rettssystemet oppfattes som et omfattende incentivsystem som påvirker den enkeltes valg. Erstatningsregler for kontraktsbrudd er av betydning for om den enkelte vil velge å bryte en kontrakt. Hva blir resultatet av alternative erstatningsregler? Prosesskostnader er av betydning for om en sak vil bli reist. Det har alltid vært diskusjon om hvor fruktbart det er å anta at aktørene er rasjonelle.

Ønskelige rettsregler Teori: Velferdsteori Kriterier for «ikke-sløsing»: Pareto-effektivitet Kaldor-Hicks-effektivitet (nytte-kostnads-analyse) Fordeling (rettferdighet) Hvilke rettsregler bidrar til - «ikke-sløsing» - ønsket fordeling (slik det er politisk bestemt)? - reduksjon av TK

Erststatningsrett Virkninger: Ønskelige virkninger og regler: Virkninger av objektivt ansvar og skyldansvar på skadekostnader i vid forstand Antar rasjonelle aktører, her aktører som tilstreber minimalisering av egne kostnader (forebyggelse og erstatning) Ønskelige virkninger og regler: Hvilke ansvarsregler fører til minimalisering av summen av aktsomhetskostnader og skadekostnader? Både objektivt ansvar og skyldansvar (under visse forutsetninger)

Kontraktsrett Forbrukerrett Virkninger? Hvordan virker ny rett om at hovedregelen ved mangel er omlevering (og ikke retting)? Virkning av strengere plikt og forsterket rettighet: høyere kostnader og høyere betalingsvillighet høyere pris, og enten høyere eller lavere omsetning Ønskelige virkninger og regler? Eks: Støvletthældommen Er omlevering generelt forbrukervennlig? Ingen vet! Analyser ikke gjennomført . Bare to mulige virkninger: Omlevering er en fordel for både kjøpere og selgere Omlevering er en ulempe for både kjøpere og selgere

Kontraktsrett (forts.) Norm: avtaler skal holdes Parter har egeninteresse av at avtaler brytes (når det er effektivt) Erstatning etter den perfekte positive kontraktsinteresse gir effektiv ressursbruk Rasjonelle kontraktshull (rasjonell apati) Pga høye transaksjonskostnader Generell eller konkret utfylling?

Kriminaløkonomi Gjelder ikke spesielt økonomisk kriminalitet Virkninger: Hvordan virker straffetrusselen på potensielle lovbrytere? Antagelse: For potensielle lovbrytere er straffetrusselen en ulempe som ønskes unngått. Straffetrusselen (risiko og strenghet) er et incentiv («kostnad») Jo strengere straffetrussel, desto færre lovbrudd (almenprevensjon) Underbygges av empiriske studier. Ønskelige virkninger: Minimalisere forebyggelseskostnader og skadekostnader

Ønskelige virkninger: Miljørett Virkninger: Mange virkemidler: Private løsninger Privatrettslige løsninger: Naborett Offentligrettslige virkemidler: Kvoter Dispensasjoner fra forbud Avgifter «Cap-and-trade»: utslippstak med omsettelige kvoter Ønskelige virkninger: Minimalisering av summen av forurensningskostnader og forebyggelseskostnader (og TK)

«Den bedrøvelige vitenskap» Vi lever ikke i slaraffenland: Alt koster. Avveining mellom gode formål Minimalisering av kostnader (ressursbruk i kroner) I erstatningsretten: optimal mengde skader I strafferetten: optimal mengde lovbrudd I prosessretten: optimal mengde justismord I miljøretten: optimal mengde forurensninger Bedrøvelig for sektorentusiaster Lærdom: Vaksinering mot ønsketenkning

Viktig for jurister? Rettsdogmatikk Rettspolitikk Reelle hensyn Ved visse avgjørelser skal, evnt. kan, dommere legge vekt på reelle hensyn. Det samme gjelder forvaltningen. Reelle hensyn er et ullent begrep, men det dreier seg bl.a. om virkninger av avgjørelser, -- som rettsøkonomien bidrar til å avklare. Rettspolitikk Drøfting av ønskelige virkninger av retten og valg av rettsregler for å oppnå disse Retten som et omfattende insentivsystem