Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad Litteraturhuset, 10.mai 2017

Et kort overblikk: Klimakvoter – hva er nå det? Spredningen globalt Forskningen om dette ETS DIFFUSION-prosjektet Kan kvoter ‘redde klimaet’? Implikasjoner for Norge

Hva er en klimakvote? En rettighet til å slippe ut ett tonn CO2 Kombinerer styring og fleksibilitet Styring: mengden utslipp (taket) bestemmes politisk Fleksibilitet: selskaper kan kun slippe ut så mye som de har kvoter til – men de kan spare, kjøpe eller selge kvoter etter behov Grafikk: Climate Policy Info Hub

Hva er klimakvoter? Men også kompleksitet! Byråkrati for å dele ut kvoter - og sjekke Krever kapasitet, også i industrien Mye gratiskvoter åpner for lobby-press Styring primært av tilbudet Men etterspørsel og kvotepris påvirket av råvarepriser, vær m.m. Svekker evnen til å få til kortsiktig og spesifikk endring Derfor prisgulv o.l…

Spredningen globalt EUs kvotesystem i 2005 - det første store klima-markedet Amerikanerne også tidlig ute – RGGI, California ‘Down under’: NZ og Aus fra 2007/8 Kina begynt å snuse på kvoter i 2009/2010 50% av planene meldt inn til Paris 2015 nevnte kvotehandel I 2017 er det 17 operative systemer (inkl 7 Kina piloter) Kina etablerer verdens største marked i 2017

Forskning derfor viktig Fridtjof Nansens Institutt (FNI) har studert klimakvoter siden begynnelsen av 2000-tallet ETS DIFFUSION-prosjektet: Ser på likheter og ulikheter mht organisering av ni sentrale systemer EU; RGGI; California; New Zealand; Australia; Kina; Tokyo, Sør-Korea; Kazakhstan Bok publiseres av Routledge i slutten av 2017

Vi fokuserer på læring og samspill Ja, klimakvoter spres pga styring og fleksibilitet MEN: det er også betydelig læring involvert Viktig for harmonisering og kopling på sikt EUs system har hatt lave priser og fått dårlig rykte Aktører søker å unngå EUs problemer Særlig: innføring av pris-regulering (prisgulv) RGGI; California; Kina pilots; Sør-Korea

Kan kvoter ‘redde klimaet’? IKKE ALENE - OG DE MÅ STYRKES! Svingende, men overveiende lave priser globalt 40 kr i EU; 95 kr i California (prisgulvet), SK på topp i 2016 Reflekterer primært moderat politisk vilje Litt som FN..

Kan kvoter ‘redde klimaet’? Andre virkemidler har så langt vært essensielle for å få til radikale omlegginger Tenk over: hadde Tyskland vært styrt av ‘kvote-fanatikere’… MEN: Tyskland ønsker også å styrke kvotene..

Implikasjoner for Norge Viktigst hva som skjer i EU Kan gå mot et strammere system fra 2020: Enda viktigere å ‘forstå EU’ – og samspill med ikke-kvotepliktig sektor Satsningen på globale ‘FN-kvoter’ trappes ned Men vi kan hjelpe til globalt med teknisk ekspertise, jf. Kina, Kazakhstan Og i flere land? Vietnam, Brasil, Chile..

Til diskusjonen videre Klimakvoter kombinerer miljøstyring og fleksibilitet – men også kompleksitet Svingende og overveinde lave priser så langt SÅ: Er problemene så langt bare ‘barnesykdommer’ – eller snakker vi om en ‘skrøpelig pasient’?