Membranpotensial og aksjonspotensial Basert på kap. 2 i Menneskekroppen
Membranpotensial – forskjellen i elektrisk ladning på innsiden og utsiden av cellemembranen I hvile Innsiden av cellen negativt ladet Utsiden av cellen positivt ladet De største bidragsyterne til spenningsforskjellen Na-ioner og Cl-ioner, begge høyest konsentrasjon ekstracellulært K-ioner, høyest konsentrasjon intracellulært Membrane potentials
Ionepumper i cellemembranen – Na/K-pumpen den viktigste Membranpotensialet etableres ved hjelp av tre mekanismer: Natrium/Kalium-pumpen (drives av ATP) Pumper 3 Na-ioner ut og 2K-ioner inn pr ATP Lekkasjekanaler for kaliumioner (K + ) Tillater K-ioner å vandre ned konsentrasjonsgradienten og ut av cellen Negativt ladede proteiner inne i cellen Cellen er polarisert, ca -70 mV
Aksjonspotensial – grunnleggende for signaloverføringen i nerveceller og muskelceller Aksjonspotensial, elektriske potensialvariasjoner av noen millisekunders varighet som registreres fra nerve- og muskelceller under aktivitet. Opphevelsen av det negative membranpotensialet => dannes elektromagnetiske feltbølger, som er nervesignalene.
Aksjonspotensial i en nervecelle 1.Stimulering av en nervecelle => en målcelle depolariserer til terskelverdien (ca. -70 mV) 2.Terskelverdien nås => Na-kanalene åpnes og membranen depolariseres 3.Når toppen av aksjonspotensialet nås åpnes K-kanalene, og K+ lekker ut samtidig med at Na-kanalene lukkes 4.Membranen hyperpolariseres K fortsetter å lekke ut
Hva brukes registrering av aksjonspotensiale til? Registrering av hjertets tilstand (elektrokardiografi, EKG) Registrering av musklenes aktivitet (elektromyografi, EMG) Eksperimentell nevrofysiologi Viktig i studiene av impulsoverføringen fra sanseorganer til sentralnervesystemet EKG-registrering av sengeliggende pasient EMG-registrering