Det Juridiske Fakultet i Oslo Birgitte Jourdan-Andersen, 26 oktober 2016

Sagt om ESA “I ESA, som er kontrollorganet som overvakar EØS-avtalen, sit det norske diplomatar som systematisk motarbeider interessene til det norske folket. Vi bør ikkje nøle med å kalle dei med deira rette namn: landsforrædarar, og det ikkje mindre enn passivt NS-medlemsskap under krigen.” Nils Rune Langeland, Dagbladet 4. januar 2003

Sagt om ESA “Jeg ser for meg et bilde av disse konkurranseemissærene fra ESA som vasser gjennom norsk samfunnsliv med sine ødeleggende meldinger, som zombier som ikke forstår at deres tid er ute. Det er på tide at vi ser det. Og at vi avskilter dem.” Professor Steinar Westin, Adresseavisa 12. mars 2009

Watchdog EFTA Surveillance Authority

The Guardian of the EEA Agreement

EØS AVTALEN

Fire friheter Fri bevegelse av varer Fri bevegelse av tjenester Fri bevegelse av kapital Fri bevegelse av personer Horisontale områder Miljø Sosialpolitikk Forbrukersaker Statistikk Selskapsrett Felles regelverk Statsstøtte Konkurranse Samarbeid EU-programmer EU-byråer Økonomisk utjevning EØS-finansieringsmekanisme

EØS-avtalen omfatter ikke… Tollunionen og handel med tredjeland Den felles landbruks- og fiskeripolitikken Regionapolitikken (strukturfondene) Den økonomiske og monetære union (euro-samarbeidet) Skatter og avgifter EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk EUs justis- og innenrikssamarbeid

3. Beslutningsprosessen

EU Kommisjonen har kompetansen til å fremme lovforslag Artikkel 99 i EØS avtalen gir EØS landene rett til å bli hørt og en forpliktelse for Kommisjonen til å å konsultere Norge, Island og Liechtenstein Felles beslutningsprosedyre Europeiske Parliamentet og Rådet EØS landene har her ingen rettslig rett til å bli hørt EU rettsakter publisert i Official Journal Fotnoter hvor rettsakter markert EØS relevant (ikke rettslig bindene) Beslutningsprosessen i EU Eksperter for delegerte og implementerte rettsakter I henhold til artikkel 100 i EØS avtalen har EØS landene rett til å være med på møtene I praksisikke rett til å stemme

Two pillars

EFTAs faste komite EFTAs underkomiteer EFTAs arbeidsgrupper EØS- komiteen European External Action Service - EEAS Kommisjonen (Rådet) Parlaments- samtykke Artikkel 103 EØS EØS-komitevedtak i kraft Implementering i norsk, islandsk og liechtensteinsk rett ESA starter overvåking Vedtatt EU- regelverk

The EEA Agreement on

EØS-beslutningsprosessen starter... EFTA-arbeidsgrupper vurderer relevans og behov for tilpasninger: Standardskjema sendt til ekspertgruppene Arbeidsgruppene diskuterer: Relevans Behov for tekniske tilpasninger Behov for substansiell tilpasning Behov for Stortingets samtykke (Art. 103 i EØS-avtalen) EFTA-sekretariatet utformer utkast til EØS-komitebeslutning EFTAs underkomiteer oversender EØS-komitebeslutningen til EU-siden

EØS RELEVANS De fleste rettssakter markert EØS relevant i Official Journal

EØS RELEVANS Tommelfinger regel – det indre market Men hva er det indre market i dag og hva var det i begynnelsen av 1990?

Tilpasningstekster

En tilpasningstekst kan være at et helt direktiv ikke får anvendelse for et EØS land Eksempel: Fornybar Energi Direktivene 2001/77/EC og 2009/28/EC er satt som en tilpasningstekst at direktivet ikke skal gjelde for Liechtenstein En tilpasningstekst kan gjelde ulike paragrafer i en forordning eller et direktiv: “Denne bestemmelse får ikke anvendelse for Island.” Eller skrevet at denne bestemmelsen skal forstås som…. Tilpasningstekster

Behovet for tilpasningstekster: Bør være en god begrunnelse siden visjonen og den rettslige rammen er et indre europeiske market med like og harmoniserte rettigheter og forpliktelser. Imidlertid kan det være situasjoner der en tilpasningstekst har legitimerte rettslige hensyn. EU land har ofte ulike derogasjons bestemmelser gitt i direktiver og forordninger.

Utfordringer Statisk ramme, men dynamisk innhold Antall rettsakter: fra 1800 til (i kraft) Tilpasninger og unntak: gradvis vanskeligere Manglende kunnskap om EØS-avtalen EU-byråer med beslutningsmyndighet Protokoll 31 Brexit

Utfordringer EU-byråer med beslutningsmyndighet Innen finans og energi har ulike EU Byråer blitt etablert med beslutningsmyndighet. Utfordring for to-pilar strukturen

Utfordringer Protokoll 31 i EØS avtalen og klimaavtale: ON COOPERATION IN SPECIFIC FIELDS OUTSIDE THE FOUR FREEDOMS EUs nye klimaplan handler om hvordan byrdene skal fordeles innenfor de sektorene som ligger utenfor EUs kvotesystem, det vil si transport, jordbruk, bygg og avfall. Hvordan skal dette bli reflektert i norsk rett? Bilateral avtale? EØS avtalen?

«Forslaget Norge nå forsøker å selge inn, er at samarbeidet i stedet skal forankres i EØS-avtalens protokoll 31.Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde oss til også å godta framtidige reguleringer. De norske forhandlerne har så vidt fått presentert forslaget for EU, forteller klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H). De første reaksjonene på EU-siden skal ikke ha vært negative. – Vi har fått signaler om at de syns det kan være en god løsning å forankre samarbeidet i protokoll 31, sier Helgesen til NTB». NTB 14 September 2016

BREXIT