Panorama Vg : Språklige forhold Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne - drøfte det moderne prosjektet slik det uttrykkes i tekster av sentrale forfattere fra opplysningstiden via realismen til i dag - gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag - gjøre rede for norsk språkdebatt og språkpolitikk fra 1830-årene til vår tid Tendenser og faser © Edward Muybridge/Corbis

Tendenser og faser , språklige forhold Tidslinje: Tidslinje -Fra tradisjonelt til radikalt skriftspråk -Samnorsklinje og samnorskpolitikk -Utbredelsen av landsmålet/ nynorsken -Navnene blir norske -Rettskrivnings- reformnene Nazi-intermesso -Rettskrivnings- reformene og samfunns- utviklingen

Fra tradisjonelt til radikalt skriftspråk – Perioden kjennetegnes av at de to skriftspråkene etableres og motsetningene kommer fram – Også motsetninger innad i språkleirene – radikale mot konservative – Interessegrupper etablerer seg: Norigs Maalag (1906) og Rigsmaalsforbundet (1907) Deltar aktivt i språkstriden Tendenser og faser , språklige forhold -Tidslinje -Fra tradisjonelt til radikalt skriftspråk -Samnorsklinje og samnorskpolitikk -Utbredelsen av landsmålet/ nynorsken -Navnene blir norske -Rettskrivnings- reformnene Nazi-intermesso -Rettskrivnings- reformene og samfunns- utviklingen

Samnorsklinje og samnorskpolitikk – Også interesse at de to skriftspråkene skulle smelte sammen Samnorsktanken / -linjen – Gammel tanke Knud Knudsen hadde liknende ideer rundt 1850 – Spilte en viktig rolle for rettskrivningsreformene senere – Førte også til at de to skriftspråkene fikk flere radikale former Reaksjon på samnorsktanken – Språkpolitikken ble også partipolitikk Politiske partiene arbeidet for de ulike språkene – Venstre: nynorsk og samnorsk – Bondepartiet: samnorsk – Høyre: bokmål – Arbeiderpartiet: samnorsk Tendenser og faser , språklige forhold -Tidslinje -Fra tradisjonelt til radikalt skriftspråk -Samnorsklinje og samnorskpolitikk -Utbredelsen av landsmålet/ nynorsken -Navnene blir norske -Rettskrivnings- reformnene Nazi-intermesso -Rettskrivnings- reformene og samfunns- utviklingen

Utbredelsen av landsmålet/nynorsken – Tok tid før landsmålet slo gjennom som offisielt skriftspråk – Bedring etter år 1900: 1900: 250 skolekretser bruker landsmål. 1908: 450 Videre framgang etter 1938-reformen 1944: ca 1/3 av elevene har nynorsk Tendenser og faser , språklige forhold -Tidslinje -Fra tradisjonelt til radikalt skriftspråk -Samnorsklinje og samnorskpolitikk -Utbredelsen av landsmålet/ nynorsken -Navnene blir norske -Rettskrivnings- reformnene Nazi-intermesso -Rettskrivnings- reformene og samfunns- utviklingen

Navnene blir norske – Gradvis endring av skrivemåte ab stedsnavn i perioden – Eksempler: Stedsnavn: – Eidsvold  Eidsvoll – Hitteren  Hitra – Tolgen  Tolga Fylkesnavn: – Smaalenene  Østfold – Bratsberg  Telemark – Søndre Bergenshus  Hordaland Byer: – Kristiania  Oslo (1924) – Fredrikshald  Halden (1926 – Trondhjem  Nidaros (1929)  Trondheim (1931) Tendenser og faser , språklige forhold -Tidslinje -Fra tradisjonelt til radikalt skriftspråk -Samnorsklinje og samnorskpolitikk -Utbredelsen av landsmålet/ nynorsken -Navnene blir norske -Rettskrivnings- reformnene Nazi-intermesso -Rettskrivnings- reformene og samfunns- utviklingen

Rettskrivningsreformene – Mange rettskrivningsreformer i perioden Offisielle vedtak om de norske skriftspråkene Representerte fullbyrdelsen av løsrivelsen fra Danmark Viser tilnærming mellom språkleirene – Begge tok opp norske former  grunnlag for senere sammensmelting Reformene et viktig særtrekk ved skriftspråkspolitikken i Norge – I samsvar med talemålet – Jamstilte former og sideformer = alle kan finne former som ligner på sin dialekt REFORMENE: SE SIDENE Tendenser og faser , språklige forhold -Tidslinje -Fra tradisjonelt til radikalt skriftspråk -Samnorsklinje og samnorskpolitikk -Utbredelsen av landsmålet/ nynorsken -Navnene blir norske -Rettskrivnings- reformnene Nazi-intermesso -Rettskrivnings- reformene og samfunns- utviklingen

Rettskrivningsreformene og samfunnsutviklingen – Reformene markerte slutten på dansk skriftspråkstradisjon i Norge... viste en sterk interesse for samnorsk som alternativ... viste at fornorskingen var mer eller mindre fullført... viste tydelige motsetninger mellom språkleirene... viste at språkpolitikken fikk en sterk sosialpolitisk profil... viste behov for å markere seg som selvstendig nasjon og et samlet folk Tendenser og faser , språklige forhold -Tidslinje -Fra tradisjonelt til radikalt skriftspråk -Samnorsklinje og samnorskpolitikk -Utbredelsen av landsmålet/ nynorsken -Navnene blir norske -Rettskrivnings- reformnene Nazi-intermesso -Rettskrivnings- reformene og samfunns- utviklingen