Syntaks 2 ALU1,

Leddstilling i norsk språk Kurt reddet den tynne mannen med blå uniform. Den tynne mannen med blå uniform reddet Kurt.

Feltskjema ”Et skjema for hvordan leddene plasserer seg i forhold til hverandre.” (Otnes m.fl 2005:295)

Feltanalyse Analyse av rekkefølgen av leddene. I norsk har vi ofte en fast rekkefølge av ledd (NO: et SVO-språk). Eks. på denne leddrekkefølgen: Dama spiller piano. Roger elsker rock. Pia leser en interessant artikkel. I feltanalyse fyller vi setningen inn i et skjema. I norsk er det rekkefølgen av setningen som avgjør betydningen Eks: Pompel lurte Pilt. Vs. Pilt lurte Pompel

ForfeltMidtfeltSluttfelt vna VNA Alle leddFinitt verbal Subjekt, formelt subjekt Adverbial (Setnings- adverbial) Infinitt verbal Direkte objekt, indirekte objekt, predikativ, egentlig subjekt Adverbial (omsten- dighets- adverbial) Hvilke setningsledd kan forekomme på de ulike feltene i feltskjemaet?

ForfeltMidtfeltSluttfelt vna VNA

For- binder- felt MidtfeltSluttfelt nav VNA

Feltskjemaet Består av: Forfelt (med plass til ett ledd) Midtfelt (plass til tre ledd) Nominaler – n (subjekt, objekt, predikativ) Verbaler – v (finitt – og infinitt verbal) Adverbialer – a Sluttfelt (plass til tre ledd – V, N, A) Helsetningsskjemaet og leddsetningsskjemaet er forskjellige i midtfeltet Helsetningsskjemaet: v – n – a Leddsetningsskjemaet: n – a – v

Regler for setningsleddenes plassering i norske helsetninger Det finitte verbalet står alltid som andre ledd i fortellende helsetninger. Mange av setningsadverbialene (eks: ikke), vil alltid komme etter det finitte verbalet i fortellende helsetninger Subjektet står nesten alltid som første eller tredje ledd i fortellende helsetninger (forfelt/n i midtfelt) Alle typer setningsledd kan stå som første ledd (i forfeltet) i fortellende helsetninger. Adverbialer kan stå både midt i setninga, på slutten av setninga eller først i setninga Hvert finitt verbal får sin egen plass i feltskjemaet

ForfeltMidtfeltSluttfelt vna VNA Apasjene delte året inn i seks perioder. Vår og tidlig sommer ble kalt mange blader.

ForfeltMidtfeltSluttfelt vna VNA Apasjene Vår og tidlig sommer delte blekalt året mange blader. inn i seks perioder. Apasjene delte året inn i seks perioder. Vår og tidlig sommer ble kalt mange blader.

Midtsommer het Store Blader, og den tiden vi kaller seinsommer eller tidlig høst, kalte apasjene Stor Frukt. forbinder- felt for- feltmidtfeltsluttfelt vnaVNA

Midtsommer het Store Blader, og den tiden vi kaller seinsommer eller tidlig høst, kalte apasjene Stor Frukt. For- binder- felt for-felt midtfeltsluttfelt vnaVNA og Midt-sommer den tiden vi kaller seinsommer eller tidlig høst het kalteapasjene store blader Stor Frukt.

For- binder- felt MidtfeltSluttfelt nav VNA (som)vikallerseinsommer eller tidlig høst

Gjør en feltanalyse av setningene under: Anne fikk en ny bil i går. Gjennom nåløyet kom hun aldri. Hun fikk en blomst fordi hun hadde vært så flink. Da de kom hjem, spiste de middag. Han fikk en klem som varmet fordi han trengte det.

ForfeltMidtfeltSluttfelt vna VNA Anne Gjennom nåløyet Hun Da de kom hjem, Han fikk kom fikk spiste fikk hun de aldri. en ny bil en blomst middag. en klem som varmet i går. fordi hun hadde vært så flink. fordi han trengte det.

For- binder- felt MidtfeltSluttfelt nav VNA fordi da som fordi hun de han hadde kom varmet. trengte værtså flink. det. hjem.

Flere setninger Han som kommer der, er mannen min. Jeg har kjørt til hytta på Rondane. I morgen har vi norskeksamen. Hun ville at jeg skulle komme på lørdag. Jeg har ikke vært syk i hele år. I hele år har jeg ikke vært syk. Alle naboene ga bestandig fru Andersen blomster på fødselsdagen. Begge søstrene hadde nettopp avsluttet studier ved universitetet. Da vi kom hjem, gikk vi til sengs. Vi kunne aldri godta at elevene lo.

Det satt en katt på trappa. De sa at han skulle bli hjemme. Han rømte fordi han hadde tatt den. Det kom en hel skoleklasse på besøk. Fordi hun er forkjølet, vil hun ikke bade i dag.

Feltskjemaet kan være en hjelp til: Å legge merke til avvikende leddrekkefølge i elevtekster Hver dag vi skriver mye. I går jeg kom forsinka tilskole. Å se etter variasjon (eks: i forfeltet) + observere hvordan noe blir framheva Å se hvor ukjent informasjon plasseres Tema og rema Presentering: Formelt subjekt (FS) og egentlig subjekt (ES) Der huset hadde stått, var det en steinrøys. Det sitter to kvinner på benken.