Utvalg og datainnsamling For å gjennomføre en test av hypoteser i kvantitativ metode trenger vi et utvalg deltakere for å gjennomføre datainnsamling – gjennomføre det empiriske arbeidet. Et utvalg er dermed enhetene i undersøkelsen. Enhetene i et utvalg kan være: Land, regioner Fylker, kommuner Bedrifter, organisasjoner, grupper Individ

Utvalg og datainnsamling Det empiriske arbeidet – datainnsamlingen – kan skje på mikro nivå (individnivå) – meso nivå – eller på makro nivå (land, regioner)‏ Enhetene i et utvalg: micro – meso - macro nivå: Land, regioner makro nivå Fylker, kommuner Bedrifter, organisasjoner, grupper Individ mikro nivå

Sannsynlighetsutvalg: fire alternativer Kvantitativ metode benyttes blant annet for å kunne generalisere fra et utvalg til populasjonen som et utvalg kommer fra. Sannsynlighetsutvalg beskriver slike utvalg der det er en kjent sannsynlighet / sjanse for å bli trukket ut til å delta i utvalget. Alternative utvalg er: Enkel tilfeldig utvelging Systematisk utvelging Stratifisert utvelging Klyngeutvelging

Sannsynlighetsutvalg: Enkel tilfeldig utvelging Alle i populasjonen (universlista) har samme sjanse / sannsynlighet for å bli «trukket ut» til å delta i utvalget. Et enkelt tilfeldig utvalg med 3500 personer i Norge fra befolkningen over 17 år – der har hver deltaker ca. 1 / 1000 sjanse på å bli trukket ut (3500 personer fra ca 3,5 mill. mennesker). Datamaskiner med tilgang til hele populasjonslista /(universliste) trekker ofte ut slike utvalg – f.eks. tilbyr Statistisk sentralbyrå slike tjenester.

Sannsynlighetsutvalg: Systematisk utvelging Alle i populasjonen (universlista) har samme sannsynlighet for å bli «trukket ut» til å delta i utvalget. Ved tilgang til en oversikt over populasjonen – f.eks liste over ansatte i en bedrift, så trekkes et systematisk utvalg ved å benytte hver n-te person/enhet i lista. Telefonkatalogen for en kommune kan også sees på som en liste over husholdninger (med fasttelefon)- og kan brukes for å få et systematisk utvalg – f.eks ved å trekke ut hvert 12te telefonnummer for en kommune.

Sannsynlighetsutvalg: Stratifisert utvelging Enhetene i populasjonen (universlista) kan ha ulik sannsynlighet for å bli «trukket ut» til å delta i utvalget. Universlista deles opp i forhold til en variabel – f.eks bostedskommune. Så benyttes enkel tilfeldig eller systematisk utvelging for hver delliste (av universlista). Disproporsjonalt utvalg: ulik sannsynlighet for å delta Proporsjonalt utvalg: alle har samme sannsynlighet for å delta

Stratifisert utvalg: Disproporsjonalt vs proporsjonalt Dersom problemstillingen gjelder å vurdere holdninger blant mannlige og kvinnelige sykepleiere, velger vi å benytte et disproporsjonalt utvalg stratifisert på variabelen kjønn. proporsjonalt disproporsjonalt Alle sykepleiere % utvalg n=200 utvalg n=200 menn kvinner utvalgsbrøk/andel menn: 5% 50%

Stratifisert utvalg: Disproporsjonalt vs proporsjonalt Vi benytter et disproporsjonalt utvalg når problemstillingen fokuserer på en relativt liten gruppe i populasjonen. En relativt liten gruppe ville ha svært få representanter i utvalget ved tradisjonell utvelging (proporsjonal utvelging). I eksemplet over ville kun 10 av 200 personer være mannlige sykepleiere.

Sannsynlighetsutvalg: Klyngeutvelging Klyngeutvelging krever ikke en populasjonsliste. For å få et representativt utvalg av befolkningen starter vi med: 1. et tilfeldig utvalg av kommuner (fra kommunelista) 2. så trekkes et tilfeldig utvalg av valgkretser 3. tilslutt trekkes et tilfeldig utvalg individ innen utvalget av valgkretser innen utvalgte kommuner Manntallslista i hver valgkrets er populasjonslista som benyttes (og er tilgjengelig i alle kommuner i Norge)‏

Ikke-sannsynlighetsutvalg Fordelen med sannsynlighetsutvalg er at de er representative for populasjonen de trekkes fra som muliggjør generalisering fra utvalget til populasjonen med en gitt feilmargin. Ulempen er at det er kostbart. I ikke-sannsynlighetsutvalg kjenner vi ikke sannsynligheten for å bli trukket med i utvalget – og dermed blir en generalisering fra utvalget til populasjonen et større sjansespill enn ved sannsynlighetsutvalg.

Ikke-sannsynlighetsutvalg: tre alternativer Skjønnsmessig / slumpemessig utvelging (eks: utdeling av spørreskjema ved inngangen til et kjøpesenter)‏ Kvoteutvelging (eks: andelen kvinner må være over 40% - og intervjuerinstruksen kan da være: de neste 100 intervjuene må være kvinner)‏ Sjølseleksjon (eks: ring til for å stemme JA – og ring til for å stemme NEI – i et debattprogram på TV)‏

Feilkilder ved spørreundersøkelser: Måling Utvelging Begrep Populasjon Validitet Utvalgsfeil Spørsmål Bruttoutvalg Reliabilitet Frafallsfeil Svar Nettoutvalg Reliabilitet Justeringsfeil Inntasting Vekting Statistisk beskrivelse (prosent, gj.snitt) En svarprosent på over 60 prosent er ansett som akseptabelt - der nettoutvalget utgjør 60 prosent av det opprinnelige utvalget

Feilmarginer ved sannsynlighetsutvalg Fordelen med sannsynlighetsutvalg er at de er representative for populasjonen de trekkes fra som muliggjør generalisering fra utvalget til populasjonen med en gitt feilmargin. Feilmarginer reknes ut ved en matematisk formel – og desto større utvalget er desto mindre er feilmarginen. Feilmarginen kan også sees på som et slingringsmonn omkring et utvalgsresultat.

Feilmarginer ved sannsynlighetsutvalg Størrelse på utvalg Feilmargin (slingringsmonn) 50 personer +/- 14% 200 personer +/- 7% Om vi har et utvalg på 50 personer der 40 % uttrykker positiv holdning til EU – så er andelen som er positiv til EU i populasjonen mellom 26 % og 54% (40% +/- 14%). Ved et utvalg på 200 personer (og samme 40% er positiv) - er andelen positiv i populasjonen mellom 33% og 47% (40% +/- 7%)‏

Feilmarginer ved sannsynlighetsutvalg (p=50% - f.eks 50% har en positiv holdning til EU)‏ (utvalgsstørrelse)‏

Feilmarginer ved sannsynlighetsutvalg I lenken under kan du se hvordan feilmarginen (margin of error) varierer med størrelsen på utvalget (antall deltakere). Merk at feilmarginer er uavhengig av størrelsen på befolkningen: Et utvalg i Kina med 3000 personer har samme feilmargin som et utvalg i Norge med 3000 personer: en feilmargin på +/- 1,79 %