Hva står på spill i Paris ? Arvid Solheim 3. november 2015.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban? Bård Lahn
Advertisements

Adm. direktør Stein Lier-Hansen Norsk Industri
Klimaforhandlingene på rett spor? Innledning for Natur og Ungdom Bård Lahn,
Vest-Agder fylkeskommune Seminar Bokvalitet – etterlyses! Kommunens syn Er planene gode nok? Blir resultatet kvalitetsmessig bra? Foredrag 15. november.
Skogbruksplanleggingen framover – rapport fra en arbeidsgruppe
Energikrav i teori og praksis
Matvaresikkerhet og jordvern
Harald Throne-Holst Forbruksvarer med CO 2 - merking Synspunkt fra forbruksforskningen Presentasjon for politisk ledelse i BLD, 14. januar 2008.
Putt en ku på tanken eller i kjelen
Bærekraftig utvikling
1 A Partner for Progress? Kap. 8: Hva er næringslivets rolle i arbeidet med bærekraftig utviking? skrevet av Audun Ruud, seniorforsker ProSus- Universitetet.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Differensiering fordi…
Ny handlingsplan for økt tilgjengelighet i Presentasjon - Soria Moria erklæringen - Statsbudsjettet for 2007.
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Hvor god blir klimaavtalen i København? Bård Lahn klimarådgiver
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland: Hva er nødvendig?
Langsiktig karbonbalanse i norsk skog
Arbeidstillatelser i Norge Noen utviklingstrekk 1998 til 2004 Alf Erik Svensbraaten Avdeling for faglig strategi og koordinering, Enheten for statistikk.
Klimakrisen og dens konsekvenser for land i sør
Ungdomspolitiske møter skal Legge til rette for debatt rundt temaer og prioriteringer som er angitt av: EUs strukturerte dialog med ungdom EUs politiske.
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet
EUs statsstøtte-regler for miljø Hvordan virker disse inn på nordiske energi- og industriaktører? Karoline Hægstad Flåm CANES-MØTE PÅ FNI November 2007.
Mål og virkemidler i den nasjonale skogpolitikken Skogarealene brukes til mange formål og det er mange ulike interesser Skogloven, 1965, rev Grunntanke.
1 Klimaproblemet: Politiske utfordringer Tora Skodvin Presentasjon for FN-sambandet, Sundvollen, 20. november 2006.
Fridtjof Nansens Institutt Arild Moe Russland som veto-makt for Kyotoprotokollen: Internasjonale rammer og internt interessespill Samstemt-seminar.
EUs miljø- og klimapolitikk - konsekvenser og utfordringer for Norge Innlegg på SAMSTEMT-seminar 27. mai 2003 Miljøråd Trygve Hallingstad, EU-del, Brussel.
Arbeidsmøte: Mål, tiltak og effekt Fellessamling Grønne energikommuner og Livskraftige kommuner.
Klimaregnskap for kommunene..::Nettverksamling mars Bodil Motzke10.mars 2009.
Industri og miljø SGO 2300 Bjørnar Sæther. Industrivekst og forurensing Sterk vekst i industriproduksjonen i Norge og internasjonalt Generelt.
Regional skulering for ATB Hordaland Oktober/november 2011 Aktuelle saker.
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
Hvorfor organisasjon? Hvorfor har dere engasjert dere?
Regnskog og klima.
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
​Kildekritikk 7. trinn ​Tilegne og behandle Rammeverket TONE.
Hvordan videreutvikle og øke godsvolumene på våre to baner i Nord Hva med retningsbalanse Per Jacobsen Styreleder NHO Logistikk og Transport Region Nord.
Kommunesektorens rolle i COP15-prosessen Østlandssamarbeidet, Sanner Hotell, Granavollen, 8. oktober 2009 Ole Jørgen Grann, senior rådgiver KS.
Internasjonal handel og komparative fortrinn De varene og tjenestene vi kjøper fra andre land, kalles import. Eksporten er de varene og tjenestene vi.
Natur og samfunn på kollisjonskurs. Frisk natur?
Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
Olje og gass i den globale klimapolitikken Stig Schjølset Head of carbon analysis.
Naturvitenskapen Foto: Getty images/Thinkstock. Naturvitenskap i dagliglivet Diskuter: Er kunnskap om naturvitenskap viktig for Helse? Forbruk og produksjon?
Bærekraftig utvikling Viktige prinsipper for handling (fra Nasjonalbudsjettet): – Rettferdig fordeling (nåværende og fremtidige generasjoner) – Internasjonal.
S.1Endres i topp-/bunnteksts.1 CO 2 -faktorer for oppsett av klimaregnskap for norske fjernvarmeselskap Presentasjon av bransjeprosjekt Jon Iver Bakken.
Polarisering og ‘Fart Tax’: Kvotehandel i Australia og New Zealand
Klimakvotene spres! Overblikk og bakgrunn Jørgen Wettestad
OMFANG OG UTFORDRINGER VED MARKEDSEKSPONERING AV KOMMUNALE TJENESTER.
Mobiliseringskonferanse Interreg
Johan C. Løken Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017 Etter oppdrag av Daria Kovalevskaya.
FN- Forente nasjoner Bilder og tekst hentet fra
Kvotehandel overalt? Kasakhstan melder seg på
REDD regnskogen Ønsker du mer informasjon enn det som står i notatfeltet i denne presentasjonen, bruk nettstedet Foto: Thomas.
Masteroppgave i forvaltningsrett/miljørett?
Jordens klima i endring Helge Drange
VEIKARTET FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI
Anskaffelser med fokus på Innovasjon Strategisk forankring
«En selvstendig og nyskapende kommunesektor»
Vi sorterer etter farger
Internasjonal kontekst og sub-nasjonale initiativ
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
7 Økonomi og miljø Er forurensning en kostnad? Hvorfor ikke ha totalforbud mot forurensning av luft, jord og vann? Hva har økonomer å bidra med i forurensningsdebatten?
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
23. oktober 2018 Kari Anne Sand, Ordfører
Utskrift av presentasjonen:

Hva står på spill i Paris ? Arvid Solheim 3. november 2015

COP 21 skal : – Ferdigforhandle og vedta den nye Paris-avtalen Applicable to all Starter i 2020 Slår fast 2C Bottom up – Nødvendige vedtak for ratifisering mm. – Observere INDCs, – Vedtak vedrørende arbeidsstrøm 2

Hvor er vi nå? – Forhandlingsmøtet i Bonn (ADP 2.11) ga oss en tekst! – Men det tok sin tid.. – Og en del står igjen… – Men hvor det er vilje er det vei! – Men noen jokere er det igjen… – WS2 –)–)

Største utfordringer – Klimafinansiering! – Differensiering, CBDR – Menneskerettigheter – MRV – Legal form – Loss & Damage – Bottom Up –)–)

– Paris-avtalen kun en rammeavtale – Peker ikke mot < 2⁰C – Jevnlige skjerpelser av INDCs nødvendig – Felles rammeverk for måling, vurdering og kontroll (MRV) – Compliance? – Tap og Skade, Warshawa mekanismen – Finansiering Og hva må skje i årene som kommer:

– Produkter av nasjonale prosesser, politisk spill – EUs mål om 40% i 2030 tok år – Må ikke være final Jevnlig fornyelse Gradvis skjerping av målene No backtracking – Skogsektoren en joker (REDD, LULUCF) Hvor mye opptak kan regnes med? Hva med naturlig tap av skog? Transport av biomasse? – Absolutte mål eller intensitet, BAU – Ikke en gang felles basisår – Alle gasser? – Russland – PÅ betingelse av… – Rapporten fra UNFCCC: INDCs:

– Utslippene vil fortsette å stige,  748 Gt CO₂ i 2030 – Utslippskurvene nå er lavere enn før – På vei mot 2,7⁰C – 2⁰C er fremdeles mulig, beklager øystater…..

– Et frivillig system har sine utfordringer – Åpenhet! – Periodiske rapporter – Et asynkront system i dag, gradvis tilnærming til et felles system – Gode rutiner for rapportering både i Kyoto og i REDD + – CBDR er en bremsekloss, nasjonal suverenitet, MRV

– Langsiktig mål – Et absolutt mål i 2050? Hvorfor ikke? – 2070, 2100 – Hva betyr klimanøytralitet, netto-null? – Dekarbonisering – Differensiering – Brannmuren må ned, men alle er ikke like (enda) – Klimarettferdighet til utviklingsland. – Overføring av teknologi og kapital – Forskjellige krav til planer og rapportering

– Faren for å regne med kunstige kilder til CO2- opptak – BECCS – Geo-engineering – Restriksjoner på bruk av land og skog Land use

Takk for meg