Velkommen til Gå-hjem-møte Effektevalueringer av forskning og innovasjon 25. Mai 2016

Om Forskningsrådets arbeid med å inkludere måling av effekter og samfunnsbidrag i fagevalueringene Iselin Theien, Forskningsrådet

Impact: Den britiske modellen  Research Excellence Framework (2014): “Impact is defined as an effect on, change or benefit to the economy, society, culture, public policy or services, health, the environment or quality of life, beyond academia”. “Impacts will be assessed in terms of their ‘reach and significance’ regardless of the geographic location in which they occurred”.

Impact – den lange definisjonen:  Impact includes, but is not limited to, an effect on, change or benefit to:  the activity, attitude, awareness, behaviour, capacity, opportunity, performance, policy, practice, process or understanding  of an audience, beneficiary, community, constituency, organisation or individuals  in any geographic location whether locally, regionally, nationally or internationally.

Impact: Samfunnseffekter/ samfunnsbidrag  3 evalueringer: 1)Samfunnsvitenskapelige institutter: Effekt- og brukerundersøkelse 2) Humanistisk forskning: Samfunnsbidrag 3) Samfunnsvitenskapelig forskning: Samfunnsbidrag

1) Samfunnsvitenskapelige institutter: Bruker- og effektundersøkelse  Brukerundersøkelse: Tradisjonell spørreundersøkelse av hvordan brukerne oppfatter FoU-tjenester fra de samfunnsvitenskapelige instituttene.  Samfunnseffekter: En kvalitativ undersøkelse basert på instituttenes egne eksempler (caser).  Kombinasjonen skal gi et helhetlig bilde av instituttenes betydning for samfunnet.

Hva er effekten et resultat av?  Forskningen skal dokumenteres (vitenskapelig publikasjon, eventuelt rapport eller utredning).  Instituttet må ha bidratt vesentlig til forskningen som ligger til grunn for samfunnseffektene.  I evalueringen teller bare forskning som er blitt utført de siste årene. (I den grad det er hensiktsmessig kan det gis referanser til en lengre vitenskapelig tradisjon).

Eksempler hentet fra de samfunnsvitenskapelige instituttene  70 caser har kommet inn. 3 eksempler:  PRIO: «Conflict is Development in Reverse»  Fridtjof Nansens Institutt: «Norsk russlandspolitikk»  Samfunns- og næringslivsforskning: «Studie av skatteunndragelse og moralsk motivasjon»

PRIO: Conflict is development in reverse  Forskning: Konsekvensene av væpnet konflikt for helse, økonomi, og politikk. (Underernæring, spedbarnsdødelighet, redusert tilgang til drikkevann).  Impact: Referanser til 23 ulike forskningsarbeider fra PRIO i Verdensbankens rapport World Development Report (2011). Rapporten en «game changer»: Væpnet konflikt i utviklingsperspektiv.

Fridtjof Nansens institutt: Norsk russlandspolitikk  Forskning: Evalueringer av norsk-russisk samarbeid fra slutten av 1990-tallet (atomsikkerhet, helse, miljø); fagbøker (fiskeri, miljø, nordområdepolitikk); populærvitenskapelig formidling (kronikksamlinger). Russisk skepsis til norske motiver.  Impact: Justerte oppfatning av russiske virkelighetsoppfatninger blant norske politikere. Nedskalering av norsk bistand.

Samfunns- og næringslivsforskning: Studie av skatteunndragelse og moralsk motivasjon  Forskning: Felteksperiment ved program for adferdsøkonomi, i samarbeid med Skatteetaten: Virkning av ulike formuleringer i brev om innrapportering av inntekt og formue i utlandet.  Impact: 150 millioner kroner i økt innberettet utenlandsinntekt – Skatteetaten har innført formuleringene som ga størst effekt.

2) Evalueringen av humanistisk forskning  Casemetodikk også her, med definisjon av impact som bygger på den britiske.  Forskningen som ligger til grunn for samfunnsbidraget, skal være forankret ved institusjonen som sender inn bidraget.  Tidshorisont: siste år.  1 case per institusjon per panel, max. 1 case per 10. ansatt.  169 caser har blitt levert til evalueringen.