Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge basert på data fra PISA 2000 og 2006 Rita Hvistendahl og Astrid Roe Forskningsspørsmål: Hva bruker gutter og jenter fra språklige minoriteter datamaskinen til og hvor ofte? Hvordan vurderer elevene sin IKT-kompetanse? Er det sammenheng mellom IKT-bruk og faglige prestasjoner i PISA? Hvilke lesevaner og holdninger til lesing finner vi blant gutter og jenter fra språklige minoriteter sammenliknet med øvrige elever? Har det skjedd noen utvikling over tid når det gjelder jenters og gutters IKT-bruk, leseprestasjoner og lesevaner? Elevenes bruk av IKT i 2000 og 2006 Figurene viser prosentandel elever som oppgir at de bruker datamaskin til ulike aktiviteter nesten daglig. Bruken har økt i alle elevgrupper fra 2000 til 2006, og særlig blant jenter fra språklige minoriteter. Kjønnsforskjellene har jevnet seg ut, med ett unntak: Gutter spiller fortsatt dataspill i langt større grad enn jenter. Alle elever bruker datamaskinen hyppigere hjemme enn på skolen, mens kommunikasjon på nett har økt i alle elevgrupper. IKT-bruk i 2000IKT-bruk i 2006 SPRING Språk i utdanning Bruk av og selvtillit når det gjelder IKT-aktiviteter i 2006 Figurene viser fire samlevariabler som består av utsagn om elevenes bruk og selvtillit når det gjelder ulike typer dataoppgaver. OECD-gjennomsnittet = 0, standardavvik=1. De norske elevene ligger i ulik grad over OECD-gjennomsnittet, men det er relativt store forskjeller både mellom kjønn og mellom de to elevgruppene. Korrelasjon mellom samlevariablene og skåre lesing, matematikk og naturfag var nær 0 med unntak av en positiv korrelasjon (0,22) mellom minoritetsgutters leseskåre og selvtillit i bruk av Internett. Lesevaner Hyppig lesing av alle typer lesestoff har økt, men spesielt når det gjelder digitale tekster. Kjønnsforskjeller i lesevaner blant elever fra språklige minoriteter har økt, og nærmer seg kjønnsforskjellene blant majoriteten av elevene. Faglige prestasjoner Gjennomgående presterer elever fra språklige minoriteter svakere enn øvrige elever i alle de tre fagområdene. I 2000 var kjønnsforskjellene blant elever fra språklige minoriteter små, mens i lesing var de store blant majoriteten av elevene begge år. I 2006 har dette endret seg. Jenter fra språklige minoriteter presterer signifikant bedre i lesing enn gutter fra språklige minoriteter. Gapet har økt både som en følge av at jentene er blitt bedre og at guttene er blitt svakere. Dersom andel svake lesere blant gutter fra språklige minoriteter øker, står norsk skole overfor en stor utfordring. Implikasjoner for norsk skole Utviklingen viser gjennomgående at elever fra språklige minoriteter blir mer ”like” de øvrige elevene, både når det gjelder positive faktorer (lesehyppighet) og negative faktorer (kjønnsforskjeller i guttenes disfavør). Dette henger sannsynligvis sammen med integrering over tid. Et urovekkende resultat er at gutter fra språklige minoriteter gjennomsnittlig skårer svakere i lesing i 2006 enn i 2000, og det er de svakeste leserne blant disse som oppfatter bruk av Internett som krevende. Digital kompetanse krever god lesekompetanse. Her står skolen overfor en utfordring.