Basispris Johnny Ødegård. Totaløkonomi Kap 2Kap 1 Utvikling i priser fra TINE Råvare.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Advertisements

Nettleien 2013 Oppdatert Innholdsfortegnelse •NVEs inntektsrammer • Nettoppbygging • Strømprisen og nettleiens sammensetning •Hva påvirker.
Om grunnlaget for inntektsoppgjørene 2013
Kontraktsoppfølging mv.
Optimal produkttilgjengelighet I
Kapittel 9: Lønnsomhetsvurderinger av lån
Økonomi. Økonomi Økonomi Salgsbudsjett - Viser en oversikt over det totale salget, og hvordan dette varierer fra mnd til mnd. Budsjettet varer gjerne.
Økonomiseminar med bystyret 15. mai Hvordan går Bergen fra 102 til 91,6 prosent? Skatteinntektene før statens inntektsutjevning: 102 pst. av landsgjennomsnittet.
Livssykluskostnader og virksomhetskostnader
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
KOMMUNALE BOLIGADMINISTRASJONERS LANDSRÅD Med fokus på boligpolitikk og boligsosialt arbeid.
Hva kjennetegner ROBEK kommuner ?
1 Roma, Status og utfordringer for kommuneøkonomien framover Per Richard Johansen, Landsstyret i KS, 26. oktober 2011.
Budsjettsituasjonen i landets kommuner. 2 Konsekvenser av statsbudsjettet – rådmennenes forslag til budsjetter i kommunene  Et utvalg(68) av kommunenes.
ROTARYS OPPMUNTRINGSPRIS FOR SAMFUNNSGAGNLIG VIRKSOMHET I RANA
Produksjon - status og utsikter for Midt-Norge
Korn- og kraftforpolitikken; hvordan fungerer kornordningen
Grunnskole KOSTRA-analyse Rådgiver Rune Jamt
SIB 5005 BM3 Miljøteknikk Masse- og energioverføring - Del 2
PROSJEKTSAMARBEID Samordning av
UNDERSØKELSE BRUK AV HP LASERJET 4730FSX MULTIFUNKSJONSSKRIVER PRINTER har gjennomført en undersøkelse hvor mye utskrifter det er blitt gjort på et utvalg.
Ringerike kommune Regnskap Resultat 2009 Regnskapsmessig driftsunderskudd på 25,7 mill kr. Akkumulert driftsunderskudd for
Kapittel 12 – Noen begreper
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Forelesning i mikroøkonomi.
1 Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet 2008.
ForecastQ Ledermøte Consumer – 24. mars 2009.
Budsjettundersøkelse 2015 – rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014.
1 2006: tredje år med høy vekst i norsk økonomi og ledigheten har kommet markert ned Framover –lavere vekst –enda litt lavere ledighet –noe høyere lønns-
Kapittel 3 Diskontering. Læringsmål Etter å ha jobbet med lærebok og hjemmeside til kapittel 3 skal du kunne: 1.Forklare begrepene kapitalkostnad, tidskostnad,
Fagforbundets Gruppeforsikring Hva blir nytt fra
Årsregnskap 2012 Forslag Budsjett Budsjett for 2013 Bakgrunn for foreslått budsjett: –Foreldrekontingenten er kr ,-/ måned i 11 av årets måneder.
ØKONOMIDELEN 1P KOMPETANSEMÅL: Gjøre rede for og regne med prisindeks, kroneverdi, reallønn og nominell lønn og beregne inntekt, skatt og avgifter. Vurdere.
Lønn Lønn er den betalingen du mottar fra arbeidsgiver for den jobben du utfører. Lønnen avhenger blant annet av alder, utdannelse, arbeidstid og arbeidsoppgaver.
1 Budsjettforslag 2009 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Pressekonferanse 11.november.
Studiebarometeret 2013 Regresjonsanalyser HiST-avdelinger Utført av Norfakta på oppdrag fra HiST Basert på rådata stilt til disposisjon av NOKUT.
Økonomistyring Kjell Magne Baksaas, Øystein Hansen og Trond Winther Gyldendal Akademisk Produktvalg © Gyldendal Akademisk Innholdet i dette dokumentet.
H E L G E L A N D – D E R D U H Ø R E R H J E M M E HELGELAND SPAREBANK Foreløpig årsregnskap 2005 Oslo, februar 2006.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Kapittel 10 Prosjektvett Tilleggsfil. Bruk verktøyet riktig.
KOMPENSASJONS-ORDNING MED REFUSJON AV MERVERDIAVGIFT FRA (PÅ HØRING NÅ) DIVISJONSDIREKTØR ASKJELL UTAAKER.
Inflasjonsmål I 2001 ble det innført et inflasjonsmål for pengepolitikken i Norge. Norges Bank fikk i oppdrag å holde inflasjonen nær 2,5 % på årlig basis.Norges.
Aktuarforeningen 22. mai 2008 Fredrik Haugen
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Effekter av lavere maksimalpris i barnehage
Resultat 3. kvartal Eiermøte 4. november 2016 Pernille Kring Gulowsen.
Litt om bedriftens kostnader
Vedlegg 1 Varekostanalyse
Allmøte EFA 03. Mars 2016.
Skredsikring fra 2010 til nå
Råd for personer med nedsatt funksjonsevne
Medlemskapital og tilleggsandelsinnskudd
Prognoser for arbeidsmarkedet i Oppland i 2015
Allmøte EFA 09. desember 2016.
Historie og vurderinger
Synnøve Finden ASA 3Q06 presentasjon
Effekter av lavere maksimalpris i barnehage
Faktorer som bestemmer kostander på bygg
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Økonomirapport til fakultetsstyremøte
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kapittel 2: Investeringsanalyse
Kostnadsutvikling fosterhjem
Kapittel 12 Prissetting Læringsmål
Bedriftens kostnader Kostnader klassifiseres på en rekke forskjellige måter. En av de viktigste er hvordan de reagerer på aktivitetsnivået Faste kostnader.
Kapittel 7 Kostnadsforløp og kostnadsstruktur
Legemiddelverkets prisregulering
Kapittel 2: Investeringsanalyse
REGNSKAP OG BUDSJETT Generalforsamling 25/3-19
Utskrift av presentasjonen:

Basispris Johnny Ødegård

Totaløkonomi

Kap 2Kap 1 Utvikling i priser fra TINE Råvare

Melkeprisen 2012 – 1. halvår 2013

Utbetalt basispris var kr. 3,92 i 1. halvår, den ble økt kr. 3,99 i 2. halvår. I desember oppgjøret ble all melk for hele året etterregnet med 2 øre.

Melkeprisen 2. halvår 2012 – 1. halvår 2013

Endring i kvalitetsutbetalinger Regnskap 2012 og budsjett 2013 kr pr liter

Kostnader i TINE Råvare (Regnskap 2012, budsjett 2013) Områder i TINE Råvarekr/liter Prod.funk. inkl. medl./Geno 0,10 0,09 Koordinering mot bonde/ Eierdemokrati 0,02 0,01 Gårdstanker 0,09 Råmelkkontroll 0,03 0,02 Oppsamling og inntransport (netto) 0,02 Adm. TINE Råvare/TINE SA/Renter 0,02 Totalt 0,28 0,25 Omklass/netto korr. Øko/Svinn 0,02 Totale netto kastnader TINE Råvare 0,29 0,26

Endret basispris Bedring i melkekvalitet (fett, elite etc.) gir lavere basispris, men ingen endring i gjennomsnittlig utbetalingspris Økte kvalitetsbetalingssatser gir lavere basispris men ingen endring i gjennomsnittlig utbetalingspris Økte nettokostnader med inntransport, gårdstank osv. gir lavere basispris og lavere gjennomsnittlig utbetalingspris Kostnader i TINE Industri påvirker IKKE basispris (men kan påvirke etterbetalingen)

Totaløkonomi Økte kostnader i TINE Råvare svekker utbetalingene fra TINE Råvare vedtatt basisprisen senkes. Endringer i kvalitetsutbetalingen gir omfordeling av melkepris mellom kvalitet og basispris ( volum). Økt melkekvalitet gir en mer verdifull råvare og grunnlag for høyere etterbetaling fra TINE Industri. Høyere fettprosent gir økte mengde fett uten å øke melkevolum, og dermed unngås overproduksjon av skummetmelkpulver og dermed lavere omsetningsavgift på sikt. Økt fettproduksjon gir økte produksjonskostnader på enkeltbruk.

Eksempel «gjennomsnittsprodusenten» 4,1 % fett i ,2 % fett i 2013 Alle andre endringer som gjennomsnitt Basispris 3,97 3,84 Tillegg for fett 0,05 0,16 Andre kvalitetstillegg 0,41 0,42 Sum utbetalingspris 4,434,42 Her er det forutsatt at en produsent øker fettinnholdet fra 4,1 til 4,2 % fra 2012 til 2013 – noe som tilsvarer forventet gjennomsnittlig økning i all melk fra 2012 til Det gis som kjent trekk og tillegg for et fettinnhold som avviker fra 4,0 % fett.

Eksempel – lav fettprosent 3,9 % fett i ,9 % fett i 2013 Ingen andre endringer Basispris 3,97 3,84 Endret for fett - 0,04 - 0,05 Andre kvalitetstillegg 0,41 0,42 Sum utbetalingspris 4,344,21

Eksempel – høy fettprosent 4,5 % fett i ,5 % fett i 2013 Ingen andre endringer Basispris 3,97 3,84 Tillegg for fett 0,25 0,40 Andre kvalitetstillegg 0,41 0,42 Sum utbetalingspris 4,634,66 Her tas det utgangspunkt i at fettinnholdet er brukbart godt, men ikke endres fra 2012 til 2013, mens det som kjent er forutsatt at all melk får en økning i fettinnholdet på i underkant av 0,1 %.