Historie og vurderinger

Presentasjon om: "Historie og vurderinger"— Utskrift av presentasjonen:

1 Historie og vurderinger
Nord-Norge trekket Historie og vurderinger

2 Historien om Nord-Norge trekk og tillegg
Nord-Norges Salgslag 1999 Kr 2,50 lavere avregningspris enn andre deler av landet (BS kr 2,44, NRS kr 2,86) Gilde Norsk Kjøtt – 3 års opptrappingsplan Kr 2,02 lavere pris i Nord-Norge Etter 2003 redusert i løpet av noen år til Gris kr 1,50 og storfe/lam kr 1,95 Videre reduksjon i 2013 Gris kr 1,50 og storfe/småfe kr 1,- I 1999 kroner – prisstigning 36,7% - Gris kr 0,95 og storfe/småfe kr 0,63 Nord Norge har opp gjennom historien hatt en lavere utbetalingspris til sine medlemmer med begrunnelse om driftsulemper i industrien, inntransport og slakting. Dette trekket er så kompensert gjennom distriktstilskuddet. I forbindelse med konserndannelsen i 2000 kom diskusjonen om lik pris opp. Kravet har etter dette kommet opp med jevne mellomrom, og fra 1/ ble trekket endret for storfe og småfe fra kr 1,95 til kr 1.-. Trekket på gris ble holdt uendret. Hovedbegrunnelsen for reduksjonen var at dette ville styrke vår konkurransekraft og dermed øke tilførslene. Begrunnelse for ikke gjøre noe med trekket på gris var at vi ikke ønsket å utfordre dep. i forhold til en gjennomgang av satsene som kunne konkludere med at vi var overkompensert. Situasjonen pr i dag er at prisavviket er på kr 1.- for småfe/storfe og kr 1,50 for gris.

3 Distriktstilskuddet i Nord-Norge
Nord-Norge tilskuddet for kjøtt kom i 1973 for dekking av merkostnader i industrien, på kr 0,40 Distriktstilskudd til primærprodusenten for agronomiske ulemper i 1974 på kr 0,40. 1987 ble disse to tilskuddene slått sammen til et distriktstilskudd Nord-Norge tilskuddet til industri var da kr 3,50 gris og kr 4,- små-/storfe Forutsetning om slakting i Nord-Norge Beskjeden økning i distriktstilskuddet etter 1987 Storfe sone 4 fra kr 10,20 til kr 11,30 Differansen i distriktstilskudd til høyeste tilskudd i Sør-Norge: Storfe kr 4,- (sone 4) / kr 4,50 (sone 5) Småfe kr 6,- (sone 4) / kr 6,50 (sone 5) Gris kr 4,- (sone 4) / kr 4,30 (sone 5) I 1973 ble det etablert ett såkalt Nord Norge tilskudd som skulle dekke merkostnader i industrien. Dette tilskuddet var på 40 øre. I 1974 kom så distriktstilskuddet som skulle dekke opp for agronomiske ulemper hos primærprodusenten. Også dette på 40 øre. Begge tilskuddene startet altså med 40 øre/kg hver. Begge tilskuddene eksisterte parallelt frem til 1987 hvor de ble slått sammen til ett tilskudd – distriktstilskudd. Ved sammenslåingstidspunktet var Nord-Norge tilskuddet (industri) kr 3,50 for gris og kr 4,00 for storfe/småfe. Rent teoretisk kan vi derfor si at disse satsene kunne NNS trekke produsentene for å dekke opp for ekstra driftskostnader i industrien (inntransport og slakting). Først på 90-tallet ble det gjort en økonomisk analyse som konkluderte med at det var god overensstemmelse mellom tilskuddets størrelse og reell driftsulempe på det tidspunktet. Fra 1987 og frem til i dag har distriktstilskuddet i Nord-Norge hatt en beskjeden økning. Regelverket rundt distriktstilskuddet er også slik at primærprodusenten bare får tilskuddet dersom det slaktes ved et slakteri i Nord-Norge. Dersom det slaktes i Trøndelag, fås tilskudd etter sone 3. Dette er for å sikre tilstrekkelig kvantum til slakteriene i Nord-Norge slik at driftsulempene ikke skal bli enda større. Sone 4 Sone 4 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner. Nordland: Hele fylket. Troms: Hele fylket unntatt områdene i sone 5. Sone 5 Sone 5 for distriktstilskudd kjøtt omfatter produsenter i de nedenfor nevnte fylker, kommuner eller deler av kommuner. Troms: Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen kommune. Av Tromsø kommune: Ullsfjord og Aldervik og øyene Vengsøya, Musvær, Risøy og Sandøya. Kommunens del av Rebbenesøy, Ringvassøy og Renøy. Av Balsfjord kommune: Lakselvdalen. Tamokdalen. (Tilskuddsgrensa sørover er satt ved kommunegrensa til Målselv, og tilskuddsgrensa nordover er satt nederst i dalen i et område uten bebyggelse.) Finnmark: Hele fylket.

4 Distriktstilskuddet i Nord-Norge har en industridimensjon
Er det klokt å gjøre noe med Nord-Norge tillegget under dagens regjering? Regjeringen leter er penger å omprioritere Tidligere har distriktstillegg på kylling og egg redusert Helgelandskysten ift. Indre deler av Trøndelag Skulle markedsordningene og mottaksplikten forsvinne? Hva er rimelig rettferdig innenfor samvirke? Kostnadsbilde – kostnadsbetinget avregning Dilemma mellom en mellomstor produsent på Jæren /sentrale Østlandet pris ift Nord-Norge Begrunnelsen for å beholde trekket har vært at dersom Nortura fjerner det, så er det sannsynlig at staten vil redusere distriktstilskuddet. Da vil ikke bonden få noe mer, kanskje mindre, og Nortura vil få en reduksjon tilsvarende reduksjonen i trekket. Regjering viste i siste jordbruksoppgjør at den leter etter penger for å omprioritere. I jordbruksforhandlingene 2016 foreslo staten ta bort distriktstilskuddet for egg.

5 Siste jordbruksavtale – utspill og resultat distriktstilskudd egg
Nord-Norge Vestlandet Eksisterende tilskudd, øre/kg Tilbud fra staten Forhandlingsresultat Argumenter i forhandlingene Noe kraftfôrprisforskjeller Kostnader utrangering, kadaver og transport Investeringskostnader Statens argumenter Ressursmessig feil å stimulere en produksjon med så mye transport av fôr og produkt Ved siste års jordbruksforhandlinger ble det foretatt en reduksjon i tilskuddet på egg i region Nord med 45 øre. I tillegg signaliseres det i jordbruksmeldingen at man vil se på hele virkemiddelbruken som har til hensikt å utjevne geografiske forskjeller. Dette er begrunnet både ut fra at man ønsker en forenkling, men også ut fra en vurdering at konserndannelse har gitt intern prisutjevning. (Ref endringen som kom 1/1 2013)

6 Risiko Med utgangspunkt i argumentasjonen på egg, må vi forvente et utspill også i år på distriktstilskuddet Samme argumentasjon kan brukes på gris (selv om noe blir foredlet i Nord-Norge) Det som opprinnelig var Nord-Norgetilskuddet skulle dekke merkostnader ved inntransport og slakting. Fraktordningen ble for få år siden styrket, kan brukes som argument for å redusere distriktstilskuddet Dersom Nortura utjevner prisen, kan det brukes som argument for å redusere distriktstilskuddet

7 Nord-Norge trekket i Norturas eierorganisasjon
Regionutvalgsmøtet mars 2016: Vedtak: AU tar Nord-Norge trekket videre til konsernstyret for behandling. AU mai 2016: Brev til konsernstyret om å vurdere å fjerne trekket i forbindelse med leveringsbetingelsene Konsernstyret februar 2017: Vedtak: Konsernstyret godkjenner uendret trekk i avregningsprisen for slakt i Nord-Norge.

8 Effekt av endret prisløype lam høsten 2016

9 Rudshøgda er eit sesongslakter, difor blir søyla litt rar på det slakteriet.
Lys grøn = veke 34 = 21. august Lys blå = veke 36 = 4. september Mørk raud = veke 39 = 25. september

10

11 Akkumulert leveranse lam Nord-Norge, målt mot fjoråret, indeks
Uke Uke Indeks 129,7 130,8 128,3 119,5 114,4 109,5 107,9 I tillegg til ukeforskyvning, betydelig tidligere leveranser. 30% økning i de kritiske første ukene Markedsdekning fra starten Vekt og klasse har bedre utvikling i Nord-Norge enn snittet, men fettet har dårligere utvikling Veke 36 = 4. september Veke 41 = 9. oktober

12 Uke 28 – 43 (sesongen fram til 30
Uke 28 – 43 (sesongen fram til 30. oktober 2016) sammenlignet med uke 28 – 44 (sesongen fram til 1. november 2015) Se endring klasse, vekt og fett i Nord i forhold til gjennomsnittet. Mindre nedgang i nord enn resten av landet

13 Forskjell i pris på lam i Nord-Norge mot resten av landet
Finnmark, Nordland og Troms 2015 2016 Medel slaktevekt 19,40 18,60 19,30 19,10 Pris pr kg lam 47,85 43,21 46,33 41,31 Sum tilleggsytelser 8,17 8,19 8,07 8,28 Forskjell Nord-Noreg resten av landet utan distriktstilskot Grunntilskot pr kg lam 3,89 3,96 3,82 Pris lam inkl tilleggsytingar og gr.t 59,92 55,36 58,22 53,48 -1,69 -1,88 Forskjell 16-16 -4,56 -4,75 Forskjell Nord-Noreg resten av landet inkl. distriktstilskot Distriktstilskot pr kg småfe 4,68 4,65 13,40 13,41 Pris inkludert distriktstilskot 64,60 60,01 71,62 66,89 7,03 6,88

14 Forskjell i pris på ung sau i Nord-Norge mot resten av landet
Finnmark, Nordland og Troms 2015 2016 Medel slaktevekt ung sau 27,10 27,20 28,00 27,40 Pris pr kg ung sau 22,49 20,08 21,22 18,30 Sum tilleggsytelser 4,60 4,54 4,86 4,97 Forskjell Nord-Noreg resten av landet utan distriktstilskot Grunntilskot pr kg sau/ung sau 3,28 3,30 3,29 3,35 Pris ung sau inkludert tillegsytelser og gr.t. 30,38 27,92 29,36 26,62 -1,01 -1,30 Forskjell 15-16 -2,46 -2,75 Forskjell Nord-Noreg resten av landet inkl. distriktstilskot Distriktstilskot pr kg småfe 4,68 4,65 13,40 Pris inkludert distriktstilskot 35,06 32,57 42,76 40,02 7,71 7,45

15 Forskjell i pris på sau i Nord-Norge mot resten av landet
Finnmark, Nordland og Troms 2015 2016 Medel slaktevekt sau 32,90 32,60 32,40 32,70 Pris pr kg sau 18,43 16,18 17,31 14,40 Sum tilleggsytelser 4,60 4,54 4,86 4,97 Forskjell Nord-Noreg resten av landet utan distriktstilskot grunntilskot pr kg sau/ung sau 3,28 3,30 3,29 3,35 Pris sau inkludert tillegsytelser og gr.t. 26,32 24,02 25,45 22,72 -0,86 -1,30 Forskjell 15-16 -2,30 -2,74 Forskjell Nord-Noreg resten av landet inkl. distriktstilskot Distriktstilskot pr kg småfe 4,68 4,65 13,40 Pris inkludert distriktstilskot 31,00 28,67 38,85 36,12 7,86 7,45

16 Hvordan har prisene slått ut mellom produsentområder
Hvordan har prisene slått ut mellom produsentområder? - tall til og med uke 42 Gjennomsnittlig reduksjon i pris og sesongtillegg var per uke 42 kr 4,63 pr kg. Effekten pr landsdel i forhold til snittet er Østlandet  27 øre mindre reduksjon Vestlandet  3 øre mindre reduksjon Trøndelag  0 Nord-Norge  24 øre mer reduksjon