Aktuarkonsulenters Forum 16. juni 2016 Trond Brun-Gulbrandsen Einar Karlsen Vibeke Gilde

2

Store forskjeller mellom livselskapene når det gjelder avsetninger for løpende uføreytelser Forskjellene har vist seg å være så betydelige at det har påvirket konkurransen i pensjonsmarkedet Undersøkelsen omfattet tilleggsreserve (netto, ekskl. administrasjons- reserve) utover premiereserve som aktivt medlem, sannsynligheten for reaktivering i løpet av et år (ettårige reaktiverings­sannsynlig­heter), eventuelt tilsvarende reaktiverings­intensiteter Undersøkelsen gjelder alle livselskapene –unntatt KLP, Oslo Pensjonsf. og Netfonds Liv Tilsynet har gått igjennom selskapenes besvarelser også i lys av tidligere innsendte produktmeldinger, og vært i kontakt med alle selskapene for avklaringsspørsmål Undersøkelse om praksis rundt uføreavsetning

Flere selskap har i beregning av avsetningene lagt til grunn at reaktiveringsintensiteten er avhengig av alder og avhengig av tid som ufør, spesielt for produktene ytelsespensjon og innskuddspensjon For fripoliser er det flere som har lagt til grunn at reaktiveringsintensiteten er avhengig av alder og ikke avhengig av tid som ufør Valget av reaktiveringsmodell har vesentlig betydning for nivået på avsetningene –Modeller avhengig av alder og tid som ufør –Modeller bare avhengig av alder –Modell uten reaktivering Enkelte selskap har valgt modeller som i sum gir "riktige" avsetninger, men avsetningene for den enkelte ordning og forsikrede blir ikke "riktig" Av hensyn til bl.a. flyttemarkedet bør man tilstrebe å ha modeller som gir "riktige" verdier for den enkelte 4 1. Undersøkelse om praksis rundt uføreavsetning

Noen har lagt inn tall på sykedato som "varighet 0", og ikke tall etter utløpet av karensperioden på 12 mnd. som "varighet 0" Noen har gjennomsnittsbetraktinger hvor tariffen i sum gir tilfredsstillende verdier. Enkelte av disse vurderer å endre dette. Noen har tilleggsreserver som er ganske like for menn og kvinner Noen har tilleggsreserver som er nesten like for flere aldre Noen har tilleggsreserver som "krysser over aldre". Lavere for en 30-åring enn en 40-åring for lave varigheter, og så motsatt for høyere varigheter 5 1. Undersøkelse om praksis rundt uføreavsetning

6

2. Dødelighetsundersøkelse basert på tall fra Finans Norge Observert antall døde i prosent av beregnet antall døde etter forskjellige dødelighetstariffer Forklaring : OBSstatObservert glattet dødelighet OBSdynObservert glattet dødelighet med årlig reduksjon som i K2013 K2013utenK2013 før justering for sosioøkonomiske forhold (12 pst.), med årlig reduksjon K2013K2013 (med justering og med reduksjon) 7

2. Dødelighetsundersøkelse basert på tall fra Finans Norge (forts.) Observert antall døde i prosent av beregnet antall døde etter forskjellige dødelighetstariffer Menn OBSstat100,0 95,8 93,8 96,7 96,9 89,9 94,5 OBSdyn100,0100,9100,5105,3107,2101,1103,0 K2013uten100,5101,4101,0105,9107,9101,7103,6 K ,3115,2114,8120,4122,6115,6117,7 Kvinner OBSstat101,8100,5 95,6101,7 97,9 89,5 96,9 OBSdyn101,8105,4101,8109,9107,5 99,8104,8 K2013uten 99,9103,7100,2108,3105,9 98,4103,3 K ,6117,8113,9123,1120,4111,8117,4

2. Dødelighet (forts.) – Oppreservering Livselskapene er ca. 86 prosent ferdig oppreservert Oppreserveringskravet til K2013 var opprinnelig på ca. 41,2 mrd. kr – 28,5 mrd. kr for private og 12,7 mrd. kr for kommunale ordninger For private ordninger gjenstår ca. 5,9 mrd. kr, det aller meste på fripoliser, mens de kommunale ordninger er ferdig oppreservert Pensjonskassene er ca. 96 prosent ferdig oppreservert Oppreserveringskravet til K2013 var på ca. 11,5 mrd. kr – 8,5 mrd. kr for private og 3 mrd. kr for kommunale ordninger For private pensjonskasser gjenstår ca. 0,5 mrd. kr – Om lag 3/4 er ferdig oppreservert Kommunale pensjonskasser er ferdig oppreservert 9

3. Offentlighetsloven fra 2006 gir rett til innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet 10 Offentlighetsloven §§ 3 og 4 gir journalister og andre rett til innsyn i brev (og e-poster) til og fra Finanstilsynet Loven deler opplysningene i tre grupper: Opplysninger som skal unntas fra innsyn (pga. taushetsplikt) Opplysninger som kan unntas fra innsyn Opplysninger som ikke kan unntas fra innsyn Finanstilsynet praktiserer meroffentlighet etter lovens § 11 Gir helt eller delvis innsyn selv om det er adgang til å unnta fra innsyn

3. Offentlighetsloven fra 2006 gir rett til innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (forts.) 11 Retten til innsyn gjelder ikke opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13 (taushetsplikt): Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1) noens personlige forhold, eller 2) tekniske innretninger og fremgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningen angår. I produktmeldinger regnes som regel beløp i tekst, tabeller, formler og omtale av strategiske valg som forretningsforhold Finanstilsynet vil på selvstendig grunnlag vurdere offentlighet for det aktuelle dokumentet, jf. offentlighetsloven § 29 første ledd

3. Offentlighetsloven fra 2006 gir rett til innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (forts.) 12 Grunnlaget for Finanstilsynets virksomhet Det lovmessige grunnlaget for virksomheten til Finanstilsynet finnes i finanstilsynsloven. Hovedoppgavene til tilsynet er definert i § 3. o Tilsynet skal se til at foretakene under tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. ‟ Skarpt fokus på forbrukerrelaterte spørsmål” i de siste år Finanstilsynet offentligjør rapporter og brev som antas å ha allmenn interesse I enkelte tilfeller der forbrukerinteresser er til stede i betydelig grad offentligjør tilsynet rapporter fra stedlig tilsyn. Tilsvarende gjelder rapporter fra såkalt dokumentbasert tilsyn.

4. Ymse informasjon fra tilsynet Ny årsregnskapsforskrift for livsforsikringsforetak Ble fastsatt 18. desember 2015 Avventer tekniske ikke-materielle justeringer i forskriften Veiledning til forskriften vil så bli utarbeidet Kan forvente en ny runde med endringer av materiell karakter, men formodentlig i kategorien ‟ mindre endringer” Tema: Reassuranseresultatet går inn i administrasjonsresultatet Se regnskapsforskriftens oppstillingsplan punkt 9 (Forsikringsrelaterte driftskostnader), der det fremkommer at gjenforsikringsprovisjoner og gevinstandeler (post 9.5) kommer til fradrag i de forsikringsrelaterte driftskostnadene. Dette med gjenforsikringsprovisjoner er kanskje "greit nok", dette er i prinsippet noe gjenforsikringsselskapet betaler for å dekke kostnader (hoved)selskapet har med forretningen. Men gevinstandeler derimot, det er en andel av risikoresultatet for gjenforsikringen, og burde formodentlig føres som fradrag i avgitt gjenforsikringspremie istedenfor i driftskostnadene. Kan utgjøre store beløp. Dette tilsier at selskapene i sine resultatanalyser burde inkludere eventuelle gevinstandeler i risikoresultatet, og ikke i administrasjonsresultatet, og at dette gjøres gjeldende ved tildeling av overskudd til kundene. EUs regler passer ikke alltid for norsk forsikrings- og pensjonslovgivning ! Vil formodentlig bli gjenstand for diskusjon. 13

4. Ymse informasjon fra tilsynet (forts.) Påstand: Endringer i forsikringsvirksomhetsloven fra 2016 innebærer at forvaltningen av risikoutjevningsfondet flyttes fra kollektivporteføljen til selskapsporteføljen. Tidligere var dette regulert i lovens § 9-7 annet ledd siste punktum: Eiendeler som motsvarer erstatningsavsetning etter § 9-21 og risikoutjevningsfond etter § 9-22 skal også forvaltes i kollektivporteføljen. § 9-7 ble etter endringene videreført i ny § 3-11, der annet ledd første punktum lyder: Eiendeler som motsvarer forsikringskapital knyttet til foretakets kontrakter med kontraktsfastsatte forpliktelser skal inngå i kollektivporteføljen. Begrepet forsikringskapital er definert i § 3-8 annet punktum: Forsikringskapitalen knyttet til en kontrakt skal bestå av premiereserve, pensjonskapital, tilleggs- avsetninger, premiefond, innskuddsfond, pensjonistenes overskuddsfond, pensjonsreguleringsfond, reguleringsfond og bufferavsetning. Risikoutjevningsfondet er altså ikke med i begrepet forsikringskapital. § 3-11 fjerde ledd:  Eiendeler som ikke inngår i kollektivporteføljen eller investeringsvalgporteføljen, skal inngå i selskapsporteføljen. Dette kan tilsi at forvaltningen av risikoutjevningsfondet flyttes fra kollektivporteføljen til selskapsporteføljen. Men så enkelt er det ikke, her er det flere synspunkter ute og går. Vil formodentlig bli avklart rimelig snart. 14

Lov om tjenestepensjon (tjenestepensjonsloven) o Finanstilsynet har vurdert spørsmålet om overgang fra innskudds- pensjon til tjenestepensjon, der midlene overføres til den nye TPL-ordningen. Det kan la seg gjøre innenfor gjeldende regler, men på en tungvint måte. FIN er bedt om å vurdere ‟ så langt det passer”-bestemmelsen. o Tilsynet er bedt om å gi synspunkter til Finansdepartementet. Brevet antas å bli sendt i løpet av kort tid Ymse informasjon fra tilsynet (forts.)