Rektors ordre: Forelesning 22. september avlyst Ny dato: 4. oktober, kl. 12.15 (Samme sted)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norges historie Middelalderen Stavkirker
Advertisements

Kapittel 5: Sivilisasjoner
Kapittel 3. Jordbruk og sivilisasjoner
Levekår for mennesker med utviklingshemming - utviklingstrender
En reise jorda rundt Livsbetingelser med utgangspunkt i naturressurser: Riktig atmosfære Tempratur Trykk Beskyttelse mot stråling Tilgang på vann Årstider.
Det nye Europa tar form (Del 3) Marius Vøllestad Bø gvs.
Karitativt fokus 2013 Snit Ghebriel.
Religioner og livssyn i dag
FRA TALLET: Hvorfor blir europeerne de ledende i verden? Hvordan klarer de å dominere andre folkeslag?
1.
Tidlig middelalder i Europa
Islam og Budhismen.
Læreplanen i eldre historie
Tidlig middelalder i Europa
IBER forelesning.
Kapittel 8: Middelalderen i Europa
Kapittel 4: Jordbruk BOKMÅL Elevene skal kunne
Kapittel 19 Et folk av bønder
Kapittel 15: Den første globale økonomien
Kapittel 27. Minoriteter i Norge
Kapittel 5. Middelalderen i Europa
Kapittel 19. Nasjonalisme
Fosforprosjektet Vestre Vansjø
Kapittel 5 Vokabular Petters bror kommer ut av skapet …
Sett inn synes eller tro.
Introduksjon til eldre historie
Det nye Europa tar form (Del 2) Marius Vøllestad Bø vgs.
Kapittel 8: Middelalderen i Europa
RLE – UKE 45/46 MÅL trekke en rød tråd gjennom det vi har lært så langt i høst reflektere over likheter og ulikheter innenfor religioner/livssyn.
Jesus Timens plan: Evangeliene En eksegese: den bortkomne sønnen
Middelalderen 3påk
Torbjørn L. Knutsen Internasjonal politikk etter den kalde krigen: Nye konflikter, nye kriger?
Det norske utvandrersenteret
Kapittel 4 - Jordbruk Stort vendepunkt i verdenshistorien:
Oppgaven Alle får utdelt hvert sitt land i Sør Amerika
Adam & Eva. Adam & Eva Av Espen, Benjamin og Martin E Kristendommen Av Espen, Benjamin og Martin E.
Asia.
GAMBIA 2010 Likestilling og likeverd mellom kjønnene i Gambia.
IBER forelesning. Den iberiske halvøy til 1492: periodisering Før-romersk tid (til ca. 200 f. Kr) Romertiden (ca. 200 f. Kr – ca. 400 e.
Afrika Pensum med tyngdepunkt sør for Sahara
Hva er globalhistorie? Globaliseringsdebatten og historiefaget
Fortolkninger Globalisering Globale sammenhenger Globale systemer Global komparasjon.
Om hellige skrifter.
Menneskerettighetene Historiske perspektiver Lars Gunnar Lingås, fil dr.
Om hellige skrifter.
Islam De fem søylene.
Tributtsamfunnet Teoretisk rammeverk Jordbruksrevolusjonen
Viktige hendelser i humanismens historie
G.F. Hegel ( ). G.F. Hegel: Historiens filosofi (1821) Evolusjonisme Dialektikk Historie er utvikling; stillstand er ikke historie.
Nyere global historie Etter 1800.
Norske erfaringer med avvikling av institusjoner Fremtidens botilbud, Nyborg Jan Tøssebro NTNU.
1600-tallet: Barokken En reaksjon mot renessansen
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
India – juvelen i kronen Matrix s Solen går aldri ned i det britiske imperiet.
Matrix s Et av 1800-tallets største og viktigste byggeprosjekter Knyttet sammen Middelhavet og Rødehavet Ble mulig å seile fra Europa til India.
Handelskapitalismens tid År 1500 Portugiserne oppdager Brasil Frankrike og Spania deler Napoli Go-Kashiwabara keiser i Japan Slaget ved Hemmingstedt.
Tributtsamfunn 3500 f. vt – 1500 e. vt.. Hammurabis lov (epilog) Jeg er Hammurabi, den fullkomne konge. Jeg er kongen som raker opp over kongene, mine.
Rektors ordre: Forelesning 22. september avlyst Ny dato: 4. oktober, kl (Samme sted)
Harvest Information System
Katolsk og ortodoks kristendom
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Islam De fem søylene.
Oppsummering av Napoleonskrigen
Kirken før reformasjonen
Sjia vs. sunni.
En forskningsstudie utført av SINTEF og advokatfirma Schjødt
Kap.1: De tidligste mennesker og samfunn Bilde inn Se bildene side 11
Den franske revolusjon
Religion og Identitet Lisa Stornes
Befolkningsutvikling
Utskrift av presentasjonen:

Rektors ordre: Forelesning 22. september avlyst Ny dato: 4. oktober, kl (Samme sted)

Til neste gang: Første del av kap. 3: s (De to siste kapitlene blir ikke gjennomgått separat)

Australia – hvorfor ikke jordbruk? Isolert – få eksterne impulser Uegnet klima Manglet egnede dyrearter

Endringer før europeerne kommer Mer avanserte steinredskaper Bosetninger på nye steder Mer intensiv utnyttelse av jorda Dingoen introduseres fra Sørøst Asia

Jordbruk i Amerika Lite dyrehold –Kalkun –Lama –Alpakka Få matplanter –Squash –Mais –Bønner –Poteter Ingen trekkdyr eller plog Intensiv dyrking av små områder

Særtrekk ved amerikanske sivilisasjoner til forskjell fra Eurasia Ingen langvarige politiske enheter Ingen etniske kjernegrupper Ingen felles klassiske språk Korte historiske minner Enkelt jordbruk Lite metallurgi

Etter Romerrikets fall Føydalisme Få byer Få veier Liten pengeøkonomi Kirken som viktigste instusjon

Europeiske nyvinninger Krutt til skytevåpen (1300-tallet) Skipskompasset (ca. 1300) Trykking med løse typer (1450-tallet)

Tre syn på forholdet mellom Islam og Kristendommen ca Religionskrig Krigene en liten del av historien Kriger mellom fyrster, ikke religioner

Til neste gang: Første del av kap. 3: s (To siste kapitlene blir ikke gjennomgått separat)