Min verden raser sammen. Min verden raser sammen, alt er fremmed. En stor mur omringer meg, jeg er fanget. Alt hva jeg har kjært er brutalt revet bort fra meg. En tåre, mange tårer. Mamma, pappa Hvor er dere? Bror, søster. La meg finne dere. Ikke la meg bli igjen helt alene. Alt er ukjent. Ingen hører meg rope. Trøst meg, du vi har det begge vondt. Må vi klare oss alene? Ann Iren.

Ein liten sko. Ein liten sko eigd av ei lita jente ligg igjen i ein stor haug saman med andre sko. Skoen har mista eigaren sin og sin tvillingbror. Skoa var nye. Skoa var fine. Jenta elska skorne sine. Men no hadde ho dei ikkje. Ho trengde dei ikkje. Ho er død. Att ligg den einsame skoen som kunne gått så mykje lengre. Ingeborg.

STAKKARS MEG. Å vandre med aske opp til knea tungt arbeid å måke veg. Å lage bane gjennom alle lika hardt det der må trakke høgt. Å ta eit bad i andres tårer uff og uff så kaldt det er. Å peike same retning veldig lenge får vondt i handa trur eg døyr. Fysisk hardt å vere SS-offiser lang arbeidsdag stakkars meg. Birgitte Flote.

SKJEBNEN. Boksen er svart og trang lyden er høg og stanken sterk. Mange personar står tett i tett. Så blir det stille og døra går opp, der står mannen med fingeren. peikar hit eller dit. Vegen er lang og uutholdelig, ingen seier eit ord. Rommet blir fylt med vaksne og ungar, håret forsvinn, dusjen ventar. Alt blir mørkt og stille, nokre byrjar å skrike om hjelp. Går ikkje lenge før personar byrjar å dette, dett som daude fluger. Alle er daude om ikkje så lenge, haug på haug ligg der daude på golvet. Der ute kjem det fleire og fleire … Ingen av dei veit kva dei har i vente … Jenny.

WWII They say this war was hell And none of them have lied. Of this we know so well, For many men have died. Many people lost their shoes. We saw the evidence in the shed. Most of these belonged to jews, Who now are mostly dead. There was no reason for this war, Except for one man’s greed. He thought he should be a czar, And so the world did bleed. Summer.

Det var kaldt. Det var kaldt Det var stille. Eg stod der midt i det kalde. Der millionar har stått før meg. Eg forstod det ikkje. Kan menneske verte so kalde. Eg lente meg mot veggen. Det var kaldt. Eg forstod det ikkje før eg kom heim. Eg fekk frysningar. Kan folk verte so kalde? Det var kaldt. Vegard Helset.

Uvirkelig, utenkelig. Så langt borte, men likevel så nært. Jeg vil forstå, Men forstår ikke. Jeg vil skjønne, Men skjønner ikke. Gresset så grønt, Kunne de se det? Vinden så varm, Kunne de kjenne den? Uvirkelig, utenkelig. Så langt borte, men likevel så nært. Jeg står på samme bakken, Jeg ser opp på samme himmel. Uvirkelig. Utenkelig. For meg. Hvordan var det da for dem? Karoline Hasle Einang.

Shadows of the day. We saw the scene of crime in broad daylight. Thinking what happened. Happened in the shadows of the night. How could this happen? How could this be? If I had been there, could it have been me? We saw the scene of crime in broad daylight. Wondering, did anyone put up a fight? How could this happen? Didn’t anybody see? If I had been there, what would I bee? Ingvild Beate.