Oppgave 22 Side 142 – 143 Utdrag fra en roman av Hanne Ørstadvik: Like sant som jeg er virkelig (1999). Kanskje du vil forsøke å lese romanen?

Presentasjon om: "Oppgave 22 Side 142 – 143 Utdrag fra en roman av Hanne Ørstadvik: Like sant som jeg er virkelig (1999). Kanskje du vil forsøke å lese romanen?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppgave 22 Side 142 – 143 Utdrag fra en roman av Hanne Ørstadvik: Like sant som jeg er virkelig (1999). Kanskje du vil forsøke å lese romanen?

2 Oppgave 22 Jeg kommer ikke ut. Noe (måtte, skje) måtte ha skjedd med låsen. Jeg (måtte, vente) måtte vente til mamma kommer hjem fra jobben så hun (kunne, hjelpe) kunne hjelpe meg. Da jeg (legge) la meg i natt (være) var alt som vanlig.

3 Oppgave 22 Det (være) var sent, jeg (sovne) sovnet med en gang. I morges (våkne) våknet jeg av at det (gå) gikk i ytterdøren. Klokken (være) kvart over seks. Jeg (tenke) tenkte først at mamma (våkne) hadde våknet tidlig og at hun bare (ta) tok/hadde tatt inn avisen, men så (høre) hørte jeg ikke noe mer.

4 Oppgave 22 Jeg står ved vinduet og (se) ser opp på himmelen. Det (være) er så stille her på rommet mitt, det (virke) virker polstret, som en kokong. Jeg (være) våt under armene, iblant (renne) renner en dråpe ned. Hendene mine (være) tørre og kalde.

5 Oppgave 21 Himmelen er helt klar, men det (blåse) blåser og nå (komme) kommer det en mørk sky. For en stund siden (komme) kom et fly til syne, det var som en liten pil der oppe, eksosen var rett som en strek. Jeg (stå) ble stående og se det forsvinne.

6 Oppgave 21 Jeg (ligge) lå litt og smilte under dynen, men jeg (skjønne) skjønte at jeg ikke (ville) ville klare (sovne) å sovne igjen. Jeg var så oppspilt, jeg (glede seg) gledet meg til å drikke kaffe og til alt som (skulle) skulle skje. Jeg (klatre) klatret ned fra hemsen og (skulle) åpne døren, men så (være) var den stengt.

7 Oppgave 21 Det tok litt tid før jeg (forstå) forstod at jeg ikke (komme) kom til (få) å få den opp. Jeg (dra) dro i dørhåndtaket, så hardt som det er mulig uten at det faller av, for det er gammelt og ødelagt. Så (forstå) jeg at jeg ikke (komme) meg ut alene, at noen (måtte) måtte hjelpe meg.