 Belastningsskader  Akutte skader › Støytskader › Strekkskader.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
SKADEBEHANDLING HVORDAN FORHOLDE SEG TIL SKADER PÅ HOCKEYBANEN?
Advertisements

Styrke Sidene i læreboka.
Løpeteknikk - Økt fart, færre skader.
Hvorfor rødmer man når man blir flau?
Hvordan kroppen er bygget og fungerer
Ta livet og øyeblikket tilbake
Team Jæren Treningssamling
Kulde og kuldepåvirkning
Reaksjonen ved små kutt KvinnerMenn Slutt. ...tenker: „Auuuu“... Kvinner...
KVANTEMEDISIN KVANTEMEDISIN ER LÆREN OM KROPPENS CELLEKOMMUNIKASJON OG METODER FOR Å BRUKE KROPPENS INFORMASJONSSYSTEM TIL Å LESE AV OG GJØRE KORREKSJONER.
NERVER OG HUD.
Håndballskader -forebygging & behandling
Idrettsskader - Førstehjelp
Hva er Oppvarming? Treningslære Jim-Cato Johnsen 06/07
 Det maksimale oksygenopptaket (VO2 max) beskriver hvor mye oksygen kroppen klarer å ta opp per minutt under maksimal anstrengelse, oppgitt i liter/min.
Flokkmøte, tirs. 07. Februar 2012
FØRSTEHJELP VED BRANNSKADE
Innføring i et standardisert klatrespråk
Forebygging av idrettskader POL 15. januar 2013
Overtrening En ikke planlagt reduksjon i prestasjonsevnen i fravær av sykdom og til tross for normalt eller økt treningsnivå. Skyldes for stor belastning.
SKADEMEKANISMER HOS SVØMMERE BEGYNNENDE TRENING
Skadeforebyggende arbeid
GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane. GIFTINFORMASJONEN Vibeke Thrane.
”Livbåtfot” og frostskader
Overtrening Av: Patrulje Ekorn
Revmakirurgi og føtter
Håndholdt vibrebrende verktøy CAKE. Helse effekter Akutte effekter Redusert blodgjennomstrømning Redusert følelse/finmotorikk Problemer med å utføre presisjonsoppgaver.
Smerte og fysisk aktivitet ved myelomatose
Isjias Av Rodas & Agate.
Idrettsskader Staal, 25 mars 2015.
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Idrettsskader Eivind Andersen
Trening og infeksjoner – vanskelig balansegang eller..?
Behandling! Hva du skal gjøre Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å gå inn, beskytt da personen mot vind, tildekk personens hode og isoler.
Frihet for barneføtter!
Foredragspresentasjon til fri benyttelse for alle medlemmer
Plassering i NGTFs trenerutdannelse Dette kurset – sikringskurs 2 trampett, inngår i trener 2 utdannelsen i troppsgymnastikk. Kurset har 16 skoletimers.
Livreddende førstehjelp. 113 – medisinsk nødsentral Når et annet menneske trenger profesjonell medisinsk behandling Huskeregel når du ringer: HVEM – HVA.
Mentale og taktiske ferdigheter Betydning, sammenheng og praksis.
Gjenoppliving Hjerte-Lunge-Redning HLR Basal HLR BHLR Avansert HLR AHLR.
Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen.
{ Nervecelle - sender og tek i mot informasjon Nervecelle - sender og tek i mot informasjon Ei nervecelle består av tre delar: ein cellekropp ein cellekropp.
Kroppsøving 10.klasse – haust Kompetansemål  Praktisere og forklare grunnleggjande prinsipp for trening  Forklare samanhengen mellom fysisk aktivitet,
Kroppsøving # Formål # Hovedområder # Vurdering # Mål og tiltak.
Seksualitet – glede og ansvar Beskrive kjønnsorgana til mannen og kvinna, og menstruasjonssyklusen til kvinna.
Førstehjelp i praksis Førstehjelp i ulike situasjoner (film)film.
{ KROPPEN - samspel og styring Video om hjernen og nervesystemet Video om hjernen og nervesystemet NRK Skule om kroppen NRK Skule om kroppen.
Ergonomi. Hva er ergonomi? Læren om hvordan vi best tilpasser arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø til mennesket God ergonomi forebygger sykdom og skader.
Hormon og bukspyttkjertelen. Mål for timen Kva er eit hormon? Kvar blir hormona laga? Korleis vert dei transporterte?
Bukspyttkjertelen og binyremargens hormon. Binyremargen Organ Produserer adrenalin Begynner å svette, nervøs, skriker Adrenalinet slipper stoffer direkte.
Gjenoppliving Hjerte-Lunge-Redning HLR Basal HLR BHLR Avansert HLR AHLR Sven Erik Gisvold Professor/overlege Anestesiavdelingen/Akuttklinikken, St Olav.
Velkommen til foreldremøte i Holvik barnehage i Grendahuset i Vågsvåg høsten 2015.
Hvordan fungerer de?. Plantecelle Funksjonene i ei plantecelle. Planteceller: Planteceller består av en cellevegg, en cellemembran, en cellekjerne, mitokondrier,
Fotterapi Presentasjon av Dagmar Indrehus Angell
Budsjettrapport OF.
Tverrfaglege og yrkesretta oppgåver Vanskelege situasjonar
Celler er så små at vi bruker mikroskop for å undersøke dei.
Oppvarming Quiz.
Hemostase Fellesbetegnelse på de prosessene som stopper blødning som følge av skade i blodåreveggen Hemostasen er kroppens system for å stoppe blødninger.
Kapittel 3 Nervesystemet
Trening som meistringsstrategi
Klar til å yte førstehjelp Klar til å stabilisere situasjonen
Oppvarming Oppvarming er aktiviteter vi bruker for å få en gunstig overgang fra hvile til hardt fysisk arbeid. Oppvarming - øker prestasjonsevnen - minsker.
Modul 1.06 Treningsplanlegging
Utskrift av presentasjonen:

 Belastningsskader  Akutte skader › Støytskader › Strekkskader

 Skade i idrett som gir opphald frå trening/konkurranse

 Oppstår gradvis  Vevet utsett for fleire små belastningar etter kvarandre  Kvar for seg er desse innanfor det vevet tålet  Beinhinnebetendelse  50-80%  Uthaldsidrettar, store treningsmender

 Sener, leddband eller musklar plutseleg utsett for stor belastning  Belastninga større enn det vevet toler  Overtrakk, lårhøne, brudd, strekk osv.  Kontaktidrettar, alpint

 Innflamasjon › Kroppens reaksjon › Vil reparere skada › betennelsesreaksjon  Symptom: › Smerte › Opphoving › Varme › Raud hud › Nedsett funksjon

 Symptom: › Smerte › Opphoving › Varme › Raud hud › Nedsett funksjon

 Celler og blodårer i vevet skada  Oppstår blødningar, kvite blodceller vil hjelpe å reparere vev  Di større blødning, di større opphoving

 Reaksjonen mindre ved belastningsskade enn akutte skader › Inga overstrkking -> mindre øydeleggingar -> mindre blødning › Også mindre blodforsyning der belastningsskader rammer

 Tre faser › Akuttfase › Rehabiliterings- og mobiliseringsfase › Treningsfase

 Førstehjelp raskt  PRICE-prinsipper  P: protection  R: rest  I: ice  C: compression  E: Elevation

 Beskytte skadestaden mot ytterlegare skade  48 fyrste timane  Unngå nye blødningar

 Halde kroppen og skadestaden i ro  48 timar  Bruke hjelpemiddel  For tidleg belastning kan føre til konsekvensar/lengre skadeopphald

 Dempar inflamasjonen  Nervane i huda blir bedøvde › Smertestillande effekt  Blodårane trekkjer seg saman › Mindre opphoving  Pass på så ein ikkje får frostskader  Takast opp att kvar time

 Trykkbandasje/støttebandasje  Kombinasjon med nedkjøling  Like viktig som nedkjøling  Blodårane blir pressa saman -> blødninga og opphovinga redusert  Innflamasjonen redusert -> skadetid redusert  48 timar

 Over brythøgde  Trykket som pressar blod ut i vevet minkar  Syt også for ro  Blødning og opphoving redusert  Store skader 48 timar

 Mål med fasa: komme tilbake til normal treningssituasjon  Skadeomfang avgjerande for varigheit av denne fasa  Innhald: › Fysikalsk behandling › Rørsle under smertegrensa

 Mål for fasen: prestere på nivå som før skade  Både fysisk og mentalt  Full trening og konkurranselik trening før konkurranse  Fysiske på plass fyrst, så konkurranselike situasjonar

 Skada utviklar seg over tid, merkar ikkje symptom i starten  Tidleg i oppvarminga, går over -> smerte kjem tilbake etter trening  Smertene vil auke og til slutt vere der heile tida  Rehabiliteringa tek lang tid, 3x varigheit  Tre gaser

 PRICE  Finne årsak › Korleis byrja det?  Nokre årsaker: › Endring i trening › Nytt utstyr › Dårleg teknikk › Styrke og rørsleevne dårleg › Innfeksjon › Feiltrening/overtrening › Feilstilling i fot

 Bli kvitt smerte  Fysikalsk behandling  Styrke- og tøyeøvingar  Redusere/endre trening  Trening under smertegrensa  Styrke kjernemuskulaturen

 Gradvis nerme seg konkurransesituasjon  Korrigere forholda som førte til skade  Styrke og rørsleutslag må vere på same nivå som før skade  Auke belastning gradvis tilbake til normalt  Konkurranselik trening før konkurranse

 Godt treningsgrunnlag › Styrke › Rørsle › uthald  Fornuftig progresjon og variasjon i trening › Auke gradvis  Høveleg utstyr og underlag › Verneutstyr › Sko › terreng

 BLÅS › Bevisstheit › Luftvegar › Åndredrett › Stabilt sideleie  HL-redning › Drukning/kvelning: › Elles: 30-2