TIRSDAG VINJEØRA SAMFUNNSHUS ONSDAG SVANEM SAMFUNNSHUS TORSDAG HEMNEHALLEN Folkemøter

Agenda Velkommen v/ordfører. Bakgrunn for kommunereformen. Skal Hemne kommune delta i etablering av en ny kommune i sammen med kommunene Aure, Halsa og Snillfjord? Skal Hemne kommune fortsette som egen kommune? Spørsmål fra publikum. Informasjon om folkeavstemming om framtidig kommunestruktur. Avslutning. 2

Bakgrunn for kommunereformen 3 Stortingsvedtak. Regjeringens mål for kommunereformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver. Fylkesmannens rolle Stortingets forlengede arm. Ha kontakt med og bistå kommunene

Hemne Kommunestyre vedtak 30. september Proaktivt til Stortingsvedtaket om endring av kommunestruktur Ordførers rolle Formannskapets rolle Infomøter til innbyggerne Valgmulighetene. Uprioritert retningsvalg Halsa, Aure, Snillfjord og Hemne Frøya, Hitra, Smøla, Aure, Snillfjord, Halsa og Hemne Orkdal, Agdenes, Skaun, Meldal, Rindal, Snillfjord og Hemne Rådmannens rolle

Kommunestyrevedtak 3 mars Prioritert rekkefølge Prioritert 1: Aure, Halsa, Snillfjord og Hemne Prioritert 2: Orkdal, Meldal, Skaun, Agdenes, Snillfjord og Hemne Utredning av 0-alternativet.

3.Mars – 17. desember Politisk utvalg kommunereformen (PUK) PUK er utvidet formannskap med de politiske partiene som ikke var valgt inn i formannskap ( FrP) Hemne Kommune ønsket å delta i begge utredningene Orkide og Orkdal. Benytte forhandlingsutvalget (ordfører, varaordfører, opposisjonsleder) rådmannen møter i tillegg Møtte utfordringer i Orkdal pga prioritert rekkefølge i kommunestyrevedtak Valg av nytt kommunestyre Nye koster og nye muligheter – retning Møte i Aure med alle forhandlingsutvalgene i de 4 kommunene

Kommunestyrevedtak 17. desember Smøla, Hitra og Kristiansund ville være med på møtene. Kristiansund ble høflig avvist Smøla og Hitra ble tatt inn i forhandlingene som et nytt storkommunealternativ i tillegg til det 4 kommunealternativet vi har startet arbeidet med.

Prosessen med intensjonsavtalen 8 Oppstartsmøte i Aure 20. november Alle 4 kommuner stilte med sine forhandlingsutvalg Målet med møtet var å bli kjent og planen videre. Rådmenn ble oppfordret til å komme med et 1.utkast til intensjonsavtale. Møte i Hemne 18. desember Presentasjon av 1.utkastet Vurdering av å ha med Smøla og Hitra Planla videre arbeid med begge alternativene. Ordførermøte på Hitra 29.desember.

Prosessen med intensjonsavtalen (2) 9 Forhandlingsutvalgene i de 6 kommunene skulle jobbe videre hver for seg i januar Møte i Snillfjord 1. februar Ordførere og rådmenn. Smøla vil jobbe for å stå alene. Hitra og Frøya sammen? Snillfjord utreder deling av kommunen. 4 kommunene jobbet konstruktivt Møte i Hemne 11 februar. Ordførere og rådmenn. Jobbet ferdig forslag til intensjonsavtale Planla felles forhandlingsutvalgsmøte i Aure

Prosessen med intensjonsavtalen (3) 10 Aure den 25.februar 2016 skrev vi under intensjonsavtale. Forskjell på Intensjonsavtale og en avtale? En intensjonsavtale er en avtale mellom to eller flere parter hvor de uttrykker enighet om å forhandle om en endelig avtale. Når partene inngår en intensjonsavtale ligger gjerne forholdene slik an at de ikke kan bli enige om en endelig avtale på nåværende tidspunkt. Det kan gjenstå ytterligere forhandlinger, due diligence eller det kan være utenforliggende forhold de ikke har kontroll på som må avklares før de kan inngå en endelig avtale. Fellesnemnd. Jevnbyrdig sammensetning

11

Hovedmålet 12 Hovedmålet er å etablere en livskraftig distriktskommune, bygge en kommuneorganisasjon med kompetanse og kapasitet til å ivareta samfunnsutvikling, tjenesteproduksjon og interessene til folk og næringsliv i den nye kommunen.

Kommunesenter etc. 13 Kyrksæterøra er kommunesenter Fylkestilhørighet Kommunenavn Kommunevåpen

Hvordan nå hovedmålet ? 14 Lokaldemokrati Formannskapsmodellen Møtearena rulleres mellom de ulike områdene Kommunestyre forvalter det politiske helhetsperspektivet. Det vurderes grendeutvalg. Myndighetsutøvelse God forvaltningsskikk Rettsikkerhet Åpenhet og meroffentlighet

Tjenester til innbyggerne 15 Kommunesammenslåingen skal i seg selv ikke føre til strukturendringer. Skoler, barnehager, og sentrale omsorg- og helsetilbud nær der folk bor. God kvalitet på tjenestene skal oppleves likt uansett hvor folk bor. Serviceinnstilling Bygge videre på de sterke og gode sidene vi har rundt om i dagens kommuner. Preges av utvikling og fornyelser

Tjenester til innbyggerne (2) 16 Desentralisert løsninger i de fag det ikke er nødvendig å samle kompetansen. De kompetansemiljøene som er blitt samlet, skal dra ut til servicekontorene for å møte innbyggerne. IKT som verktøy videreutvikles. Basistjenester kontra spesialiserte / øvrige tjenester

Basistjenester 17 Trygge oppvekstsvilkår i hele kommunen Skolene skal være et inkluderende fellesskap Elevene skal få brukt sine evner Skolene skal ha nok ressurser, kompetanse og egnede lokaliteter. Full barnehagedekning – fritt til å søke hvor enn vil Helsetilbud nær der folk bor. Tilrettelegger for å kunne bo hjemme lengst mulig Legevakttilbudet skal ikke bli dårligere enn i dag.

Spesialiserte / øvrige tjenester. 18 Forvaltningsoppgaver samles Drift- og vedlikehold, oppmøtested der bygg og anlegg ligger. Bevisst holdning til kulturaktiviteter Foreningslivet der folk bor. (Ikke sentralisert) Digitale løsninger skal brukes De som ikke bruker digitale løsninger skal få hjelp i lokale servicekontor. (Dagens rådhus)

Næring 19 En større kommune vil være sterkere aktør ovenfor regionale og nasjonale myndigheter. Være rustet til å møte fremtiden med kunnskap, kompetanse og samarbeid. Sterkere kommunalt apparat Underbygge og videreutvikle de sterke fagmiljøene ved: HIPS Aure Rehab. Svanem AS

Næringer - Samfunnsutvikler 20 Tjeldbergodden som senter for gassbasert industri Kompetansesenter for prosessindustri Styrke de næringer vi allerede har. Landbruk Havbruk Industri Handel og service Bolig og næringsutvikling i hele den nye kommunen Samarbeide aktivt med frivillige org. og frivillighetssentralene

Samfunnsutvikling 21 Aktive og meningsfylt tilværelse for innbyggerne Samfunnssikkerhet Fremme folkehelse Tiltak for å få unge innbyggere og fremtidige arbeidstakere Bosette og integrere flyktninger.

Samferdsel 22 Kommunalt veinett Pådriver opp mot regionale og sentrale myndigheter ang. vei og kollektivsatsingen Utbedringer av : E39, FV 680, FV 310 / 364 FV 301 FV 714 Nye tiltak: Halsafjordsambandet, Ferje over Trondheimsleia og Talgsjøsambandet

IKT 23 Fremtidsrettet teknologi benyttes Øke bredbåndsutbygging Digitale møteplasser Felles programvare i hele kommunen. Sammenbinding av fiberløsninger Videreutvikle fellesløsninger i regionen, vurdere IKT Orkide

Ansatte - arbeidsgiver 24 Styrke fagmiljø og redusere sårbarheten Eventuell overtallighet løses gjennom naturlig avgang og omplassering Oppsigelsesvern i 4 år fra sammenslåingstidspunktet. God dialog med organisasjonene Partssammensatt utvalg Overordnede stillinger og stab Lik behandling av ansatte Attraktiv arbeidsgiver - God ledelse viktig

Økonomi 25 Forsvarlig økonomisk driftsnivå Inndelingstilskuddet år Reduksjon av driftsnivå over 10 år. Tett dialog frem til sammenslåingstidspunktet. 5 mill. Inndelingsloven – fordele formue etc. Hefter for samlet felles gjeld Kommunale avgifter Eiendomsskatt

26 Foreløpig takk for meg Torger orienterer om 0-alternativet.

0- ALTERNATIVET TORGER AARVAAG Folkemøter

Oppdraget 28 Alle kommuner har en utredningsplikt Hvordan står kommunen seg alene nå og i framtida? Hvordan ser det ut om kommunen slår seg sammen med andre?

Reformens mål – vedtatt av Stortinget 29 Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati

12 kriterier definert av Regjeringens ekspertutvalg – krav til dagens kommuner kommunale 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig distanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet

12 kriterier definert av Stortinget - krav til kommunen(forts) kommunale (forts) 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 8. Høy politisk deltakelse 9. Lokal politisk styring 10. Lokal identitet

12 kriterier definert av Stortinget - krav til kommunen (forts) 32 2 statlige 1. Bred oppgaveportefølje 2. Statlig rammestyring

Hva er 0- alternativet? alternativet er en analyse og vurdering av hvordan Hemne kommune greier seg alene – nå og i framtida. Vurdert etter de 12 kriteriene. Vurdert opp mot reformens mål.

1.Tilstrekkelig kapasitet 34 Tjenestene går det stort sett bra med – skole, helse, barnehager. Sårbare på mindre tjenesteområder – barnevern og helsestasjon Forvaltning og myndighetsutøving: Byggesak, plan, regnskap etc.: Svært sårbare – få ansatte – noen enkeltmannsposter. En større kommune kan redusere sårbarhet ved at vi kan ha flere ansatte på ulike fagområder.

2. Relevant kompetanse 35 Kommunen har i dag stort sett besatt alle poster med relevant kompetanse Svært bred oppgaveportefølje – stadig mer krevende og komplekst Mangler en del spesialiserte områder – f.eks. juss og psykologi Små fagmiljøer – få å drøfte saker med, rekrutteringsutfordringer En større kommune kan styrke muligheten for rekruttering og gi et bedre økonomisk fundament for sterkere fagmiljø

3. Tilstrekkelig distanse 36 Bærende verdier: Rettssikkerhet og likebehandling Nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt kan også være en utfordring. Spesielle utfordringer i de minste kommunene Avstanden kan bli svært stor i de største kommunene Hemne i dag: Kan se utfordringer I en kommune som skisseres - kan ikke se at den blir så stor at avstand mellom de som styrer og de som blir styrt blir noe stort problem

4. Effektiv tjenesteproduksjon 37 De store tjenestene drives stort sett effektivt Noen områder kan være utfordrende – kan bli nødt til å ruste opp områder for å redusere sårbarhet – selv om kapasiteten er god nok. Smådriftsulemper. I en større kommune kan kapasitetsutnyttelsen bli bedre – uten at kostnadene økes tilsvarende I en større kommune - gevinst å hente innenfor sentraladministrasjon – pengene kan i stedet brukes på tjenester. Stordriftsfordeler

5. Valgfrihet 38 I dag: Barnehagesektoren nærmest Vanskelig å etablere valgfrihet i Hemne i dag. En framtidig kommune blir ikke så stor at dette blir noe viktig tema – tjenestene må være der folk bor

6. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder 39 Økning i sysselsetting dekkes ved innpendling – kommunikasjoner er bedre Økt daglig mobilitet – fritid og arbeidskraft Utvikling innenfor friluftsliv og havbruk vil legge press på areal i sjø og sjønære områder En større kommune vil fange opp mer av det som er folks daglige ferdselsområder (jobb, handel, fritid, sosial omgang). Større kommune – kan spille en større rolle som samfunnsutvikler lokalt og regionalt  må ha både kompetanse og kapasitet Bedre og mer helhetlig næringsutvikling – i stedet for konkurranse Næringsutviklingsmidler – en større kommune står sterkere

7. Høy politisk deltakelse 40 I en stor kommune kan deltakelsen gå ned – øket avstand, fjernere forhold til beslutningstakere Geografisk avstand kan bli en utfordring for deltakelse I dag: Lav politisk aktivitet mellom valgene: Unntak kommuneplanprosessen og kommunestruktur. Kan dette bedres i en større kommune med mer kapasitet til å organisere aktivitet mellom valg?

8. Lokalpolitisk styring 41 I dag: Stadig mer avhengig av interkommunalt samarbeid – påvirkningskraft flytte ut av kommunestyrene og lokaldemokrati fragmenteres. Statlig detaljstyring gjennom tilsyn, kontroll og øremerking fratar lokalpolitikere handlingsrom – krav til likeverdige tjenester. Trondheim og Osen skal levere det samme. Større kommuner – kapasitet til å organisere tjenesteproduksjon i egen regi direkte under kommunestyret Mer vekt på egenkontroll – ligger bl.a. i forslag til ny kommunelov.

9. Lokal identitet 42 Oppfattes å være en sterk identitet knyttet til «hemnværingen» Ny større kommune kan føre til ødeleggende rivalisering internt Identitet knyttet til steder forsvinner ikke Identitet også knyttet til kultur og idrett Grenser kan brytes ned og ny identitet skapes. Ressurser kan hentes på tvers i en ny kommune.

10. Økonomisk soliditet 43 Utfordringer i Hemne knyttet til prioritetsvridning fra unge til eldre Utvikling av nasjonal økonomi sentral premiss for kommuneøkonomi Stordriftsfordeler i en større kommune Økonomiske incitamenter ved sammenslåing kan bidra til å kjøpe tid til omstilling.

1. Bred oppgaveportefølje 44 Nye oppgaver passer godt inn i Hemne kommunes struktur – tjenestene er håndterbare. Men - svak kapasitet til nye oppgaver i dag innenfor stab / støtte. Krav til samordning og kvalitetssikring. Kommer det penger til dette – eller må vi ta fra tjenesteområdene? I en større kommune – utnytte tilført kapasitet – stordriftsfordeler til å styrke stab

2. Statlig rammestyring 45 Små kommuner / mange små kommuner: Statlig regime med tilsyn, kontroll og øremerking kan eskalere. Lokaldemokratiet – lokalpolitisk styring rammes Oppleves det meningsfullt? Deltakelse? Står enhetskommunen for fall? Lykkes man med kommunereformen – varslet en mer tilbaketrukket stat  ny kommunelov.

Oppsummering – veid mot reformens mål 46 Gode og likeverdige tjenester: Vi er brukbare i dag, men bedres i en større kommune. Kapasitet kan økes og sårbarhet reduseres. Helhetlig samfunnsutvikling: Hemne er godt og rasjonelt avgrenset i dag, men det er gevinster å hente ved en kommunestruktur som bedre ivaretar arealplanlegging og folks hverdagskommune Bærekraftig og økonomisk robust: Vi rasjonaliserer og greier balanse, men økonomien er en betydelig trussel – større hvis vi er alene. Styrket lokaldemokrati: Ut fra det sammenslåingsalternativ som foreligger, kan rådmannen ikke se at lokaldemokratiet vil bli svekket i særlig grad. De eventuelle ulemper som kan oppstå, kan med enkle virkemidler kompenseres.

SKAL HEMNE KOMMUNE FORTSETTE VIDERE ALENE ELLER ETABLERE EN NY KOMMUNE SAMMEN MED AURE, HALSA OG SNILLFJORD KOMMUNER? FOLKEAVSTEMMING 25. APRIL 2016

Alternativer det kan stemmes over Null-alternativet:  Hemne kommune velger å fortsette som egen kommune 4 – kommunersalternativet:  Hemne kommune velger å etablere en ny kommune i sammen med kommunene Aure, Halsa og hele eller deler av Snillfjord kommune 48

Stemmesedlene 49 Ja:

Stemmesedlene forts. 50 Nei:

Når og hvor kan jeg få avgitt min stemme? 51 Forhåndsstemme i perioden mandag 4. april t.o.m. fredag 22. april:  Fellestjenesten på Rådhuset kl (man-fre)  Brevstemmer sendt til valgstyret innen 22.april  Brev til valgstyret med alternativ det ønskes å stemme på, samt kopi av gyldig legitimasjon Ambulerende:  Mandag 18. april t.o.m torsdag 21. april (etter avtale) Institusjon:  Hemne helsesenter onsdag 20. april kl

Fortsettelse - Når og hvor kan jeg få avgitt min stemme? 52 Valgdagen 25. april:  Vinje krets  Vinjetun sammfunnshus kl. 12:00 – 18:00  Svanem krets  Svanem samfunnshus kl. 12:00 – 18:00  Kirksæter krets  Hemnehallen kl. 09:00 – 19:00

Hvem er stemmeberettiget? 53  Registrert i folkeregisteret som bosatt i Hemne senest 1. april 2016  Fyller 18 år innen utgangen av 2016  Norske statsborgere  Statsborgere fra andre nordiske land som er registrert bosatt i Norge (Danmark, Island, Finland, Sverige)  Øvrige utenlandske statsborgere som har vært registrert bosatt i Norge sammenhengende de tre siste årene før valgdagen

Jeg står ikke oppført i manntallet 54  For å kunne avgi stemme, må en stå i manntallet  Dersom en ikke gjør det og ønsker å avgi stemme, må det søkes om å bli oppført i manntallet. Dette gjøres ved å skrive et brev/søknad om oppføring i manntallet  Regler for å kunne søke om å bli oppført i manntallet er at en er stemmeberettiget

Etter folkeavstemmingen – hva nå? 55  En helhetlig sak om kommunestruktur skal legges fram til kommunestyret. Resultat fra rådgivende folkeavstemming og tidligere innbyggerundersøkelser blir vurdert  Kommunestyret fatter vedtak om framtidig kommunestruktur 21. juni 2016  Fylkesmannen lager sin innstilling i løpet av høsten 2016  Stortinget vedtar framtidig kommunestruktur våren 2017  Godt Valg!

HVA SKJER FREMOVER? Avslutning

Distriktskommune kontra en del av en stor regionkommune 57 Vi har historiske og kulturelle likheter. Fjord og kystkommuner Vi er nesten like store Vi blir en slagkraftig distriktskommune for regionen Unngår å bli en liten utkant hver for oss.

0-alternativet, med Ytre Snillfjord 58 Klarer vi å møte fremtiden som en liten kommune? Kan vi tenke distriktsvennlig om økonomien blir dårligere? Både ja og nei, til begge spørsmål! Allsidig næringsliv Stort sentrum i forhold til totalt innbyggere. Minus er at fylkesgrensen blir et hinder i regionen om vi består som små kommuner på hver side.

Andel mest positive til sammenslåing 59

Råd fra ordfører 60 Alle bør stemme den 25. april. Hva om noen organiserer for eller i mot sammenslåing? Dine meninger blir hørt via en folkeavstemning. Rådgivende for kommunestyret. Kommunestyret kan lytte til råd, spørs hvor sterkt det rådet er. Vi som ny kommune bør tilhøre Trøndelag. Hele Nordmøre bør komme til Trøndelag. Alle bør stemme på det. Se inn i fremtiden. Er vi som i dag? Nei er svaret. Slår vi oss sammen, blir vi fremdeles en forholdsvis liten og overkommelig kommune. Bedre å bli litt større kommune, enn utkant i en kjempestor