Status klimatilpasning i Sarpsborg

Målsetninger: 1.Klimatilpasning skal hensyntas ved rullering av kommuneplanens arealdel. 2.VVA plan og rehabilitering av avløpsnettet 3.Modellering av avløpsledningsnettet 4.Kommunal kompetanse om lokale klimaendringer og klimatilpasning gjennom å delta på kurs 5.Bidra i prosjekt ”Urban flommodellering” i regi av Framtidens byer 6.Nedbørsmålere – online målinger for å økt kunnskapen om lokal nedbør 7.Utarbeide modell dambrudd i Sarpsfossen 8.Utarbeide temakart – havnivåstigning/stormflo som omfatter hele kystlinjen i Sarpsborg 9.Revidere ras- og skredfarekartet 10.Begrense innførsel og spredning av fremmede arter 11.Være oppdatert på evt. helsepåvirkninger/smittefare fra nye fremmede arter 12.Deltagelse i fellesprosjekt ”Vannområde Glomma sør for Øyeren”

Status målsetninger 1.Klima i arealplan – ja, ras, skred, flom og overvann er implementert i planen 2.VVA plan – under utarbeidelse og rehabilitering av avløpsnettet pågår. 3.Modellering av avløpsnettet – nei 4.Øke kommunens kompetanse - løpende. 5.”Urban flommodellering” - nei

6.Nedbørsmålere – 4 i drift, hvorav 3 er online 7.Modell dambrudd i Sarpefossen – ok, utført, nåsituasjonen er kartlagt, og nye vannstandskurver er beregnet. 8.Havnivåstigning/stormflo – temakart for Skjebergkilen er utarbeidet

9.Revidering av ras- og skredfarekartet – er utarbeidet. 10.Begrense innførsel og spredning av fremmede arter (uønskede dyr og plantevekster) – Kjempebjørnekjeks samarbeid Fredrikstad komm. Utbredelse av parkslire-kne og kjempespringfrø utredes. Mattilsyn er overordnet myndighet. 11.Til en hver tid være oppdatert på skadevirkninger (helsepåvirkning/smittefare) – vurderes løpende. 12.Deltagelse i fellesprosjektet ”Vannområde Glomma sør for Øyeren” – arbeidet pågår.

Planer Planprogram ■ Klimahensyn er med ! ROS analyse ■ => beredskapsplaner

Oversikt ras/dårlig grunn Marine avsetninger Skredkart

Flomkart, juni 2011, 10-års flom Over fossen

Flomkart, juni 2011, 10-års flom Nedenfor fossen

Sarpsfossen Nord-Europas største foss målt i vannmengde. Kritisk dersom demningen brister. Tidl. statsminister Jens Stoltenberg besøkte Sarpsfossen tirsdag 14. juni 2011

Sarpsfossen Sarpsfossen i flommen 1995, ca 3600 m3/sek («Vesleofsen» års flom). ”Storofsen” i 1789 – 4700 m 3 /s. Normalvannføri ng 670 m 3 /s

Dam modell, bestilt av regulantene og kommunen Modell av Sarpsfossen, NTNU og SINTEF Oversikt fra syd.

Reg. av temp., vind og nedbør Nedbørsmåler, online ■ Baterød, Gaupefaret og Gatedalen (sentr. offline) Bilde fra loggesystemet..

4. november, Ekstremnedbør ved Hafslund og Navestad. Opp mot 1 mm/min på det mest intense. Vann i flere kjellere. God hjelp av nedbørmålerne denne gangen !

Flom Glengshølen – flom i Glomma snøsmelting og/eller mye regn Nedbør-tette flater

Konsekvenser v/ekstremnedbør Vann opp av kum ■ Sprengt kapasitet Vi har endret vannveien eller tettet overflaten

Vann i kjeller Trykklinje over kjellernivå Vann i kjeller. Ring forsikringsselskapet !

Lokale tiltak ved gjentatte tilfeller- Sikring mot tilbakeslag Ca 8 av disse som kommunen har oppsynet med hvorav 3 med pumpe ■ Waback ■Montering av Waback

Lokal håndtering av overvann Til terreng – brutt trykklinje ■ Bør brukes oftere i boligstrøk ! Infiltrasjon/fordrøyning/ Bortledning av overvann ■Der overflatevann er uønsket

Åpne vannveier Kunstige vannveier ■ Våtmarker og grøntanlegg Naturlige vannveier

Grønne tak (sedum) Fjernvarme ved Kalnes nye sykehus ■ Estetikk (alt vann til terreng) Inspiria og Infotjenester ■Fordrøyning

Fordrøyning m/infiltrasjon Bjørnstad industriområde Fordrøyning fra kommunal vei, påslipp kulvert v/E6 30 l/sek ■ Kasetter – byggeklosser, mag. Volum 270 m3,

Fordrøyning uten infiltrasjon

Fordrøyning åpent Åpent magasin Coop ■ Bygges nå, mag. 260 m3. ■ Maks. påslipp 40 l/sek Dimensjoneringsgrunnlag ■25 års gjentaksintervall og nedbørvarighet 10 min. (220 l/s x ha = 80 mm/time). Evt Intesio osv.

Regulering/påslipp 3 – 40 l/sek (strupet utløp <100 mm er uønsket). Bruk virvelkammer ! Prefabrikert regulator ■ Eksempel Wavin Prefabrikert regulator Eksempel MFT

Kart spillvann, avløp felles og overvann Sandesund - Greåker

Overvann

Utfordringer ! ■Flomveier ? Større rør ? Mere grønnstruktur ? ■Felles dimensjoneringsgrunnlag ved beregning av magasin ■Vann fra offentlige veier – store flater. Vann til kommunale rør. Største bidraget. ■Separering av spillvann/overvann – skal ikke komme vann i kjeller selv om det regner mye.