Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
ERNÆRING HIL FOTBALL.
Advertisements

Råd for et sunt kosthold (1)
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft
Råd for et sunt kosthold (1)
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Aminosyre Arginin.
Arbeid med næringsstoffene og matvaregruppene
Kapittel V Næringsstoffer.
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
Uten mat og drikke.
Kjemiske reaksjoner i kroppen, i og utenfor cellene.
Hverdagsrehabilitering
FROKOST Frokosten er dagens viktigste måltid.
Kosthold.
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Marianne Dahlum Helsesøster
Munnen Magesekken Karbohydrater Proteiner Enzymet Amylase
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
PP-presentasjon 16 Lev sunt. Nivå 2.
Restitusjon og kosthold
3. ERNÆRING OG HELSE sunt kosthold og aktiv livsstil
Fett og helse Det er ikke ett fett.
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Innføring i behovet for ernæring i et fysiologisk perspektiv
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Vitaminer.
Kostsirkelen.
FISK Hvorfor utrykket: Frisk som en fisk?
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Kosthold og Livsstil v/Jorunn E. Hauso
Kostholdsforedrag Sterkenilsdagen
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Eldreomsorgens ABC Ernæring Marthe Sollien. Aldersforandringers betydning for kostholdet Mange faktorer påvirker de eldres kosthold. Vanlig: Endret smak,
Korn og brødvarenes plass i et sunt, norsk kosthold
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Energi og næringsstoff Energi tyder evne til å utføre arbeid, dvs rørsle og fysisk aktivitet. Maten blir til energi i form av varme. Varmen bruker vi til.
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Trygg mat og næringsstoffer
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
Oppgaver Næringsstoffer
KARBOHYDRATER.
Sjømat - FELLESBETEGNELSE PÅ MAT SOM KOMMER FRA SJØEN ELLER FRA FERSKVANN SOM ELVER OG INNSJØER.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Sjømat - FELLESBETEGNELSE PÅ MAT SOM KOMMER FRA SJØEN ELLER FRA FERSKVANN SOM ELVER OG INNSJØER.
Hva gir oss energi i maten
Fordøyelseskanalen.
Karbohydrater Karbohydrater er den viktigste energikilden for størstedelen av jordens befolkning. I fattige befolkningsgrupper i utviklingsland kan.
Vitaminer og mineraler
Grønnsaker, frukt, bær og poteter.
Vitaminer og mineraler
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil

Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og usunt fett. VANN- 2, 5 liter pr.dag FORDI: Da får kroppen alle næringsstoffene i maten og en holder konsentrasjon og fysisk velvære oppe.

Kosemat & hverdagsmat

Harde fakta om mat som energi Mat og drikke tilfører kroppen livsviktige næringsstoffer Næringsstoffene transporteres der det er behov for det. Brytes ned og brukes til å bygge opp celler som kroppen trenger til vekst og vedlikehold Resten av energien brukes til bevegelse. Behovet for energi varierer med kjønn, alder, kroppsstørrelse og fysisk aktivitet.(se tab. side 19) Energigivende: Karbohydrater, fett og proteiner. De som ikke gir energi: vitaminer, mineraler og vann. Styrker cellene og setter i gang prosesser.(side 20)

Karbohydrater gir energi Karbohydrater finnes først og fremst i mat fra planterriket. Man deler gjerne inn karbohydratene i tre hovedgrupper etter hvor mange glukoseenheter som er lenket sammen. 1) Monosakkarider; druesukker (glukose) og fruktsukker (fruktose) som naturlig finnes i frukt, bær og honning. Disse kalles enkle sukkerarter = en glukoseenhet. Monosakkarider 2) Disakkarider; melkesukker (laktose) og rørsukker/farin (sukrose). To glukoseeneheter.Disakkarider; 3) Polysakkarider; cellulose og stivelse. Dette er karbohydrater som er sammensatt av mange glukoseenheter - opptill flere hundre.Polysakkarider; Kostfiber er bygd opp av enda flere glukoseenheter enn stivelse. Den kan ikke brytes ned i tynntarmen, men delvis etter tid i tykktarmen. Kostfiber gir derfor en langvarig metthetsfølelse, viktig for tennene og fordøyelsen.

Mat med karbohydrater

FETT Fett er bygd opp av glyserol og fettsyrer Fettstoffer, lipider, løser seg ikke i vann forskjellige fettsyrer De fleste kan kroppen lage selv. Resten må tilføres med mat

Det er ikke ett fett Fettsyrene kan igjen deles inn i tre grupper: Flerumettet-fisk, nøtter Enumettet- olivenolje Metta- meiriprodukter Transfett- industri- fremstilt, sannsyligvis fetende og farlig, ferdigmiddager/kjeks. Kolestrol, forbrennes ikke og gir ikke energi. Må ha litt, farlig med mye.

Hvorfor trenger vi fett Gir energi. Noen fettstoffer inneholder A og D vitaminer. Beskytter kroppens indre organer. Gir smak til maten.

Proteiner viktig i vekst og trening Finnes i mat fra både dyre- og planteriket Gir energi Bygger nye celler, erstatte brukte celler, danner hormoner og enzymer. Spesielt viktig for barn og unge. Proteiner finnes i egg, innmat, fisk, melk og ost, brød og kornvarer, grønnsaker, linser, bønner, kjøtt og kjøttvarer.

VITAMINER, mineraler & sporstoff Vitaminer: A, D, E, K, B, C Mineraler: Kalsium, fosfor Natrium, kalium Magnesium Sporstoffer: Jern, jod, fluor, selen, sink. Se side 24 og 25

Antioksidanter og vann, skjønnhetspleie Antioksidanter er ørsmå næringsstoffer som for eksempel: vitaminer, flavonoider og sporstoffer. Beskytter kroppen mot tidlig aldring og farlige sykdommer, som kreft. VANN Løser opp og transporterer nærings- stoffer. Regulerer kropps- temperaturen Fører bort avfallsstoffer.

Selvstudie 2. & 3.time Gjør matvett side Velg 1 matprat oppgave side 27 Gå inn på datarommet, så på linksidene, jobb med Mat på data, se side 34. Lag deg en bevegelsedagbok etter mal. Les side 37-41, lag en plakat over sykdommer som er knyttet til livsstil og kosthold.

Det at vi må spise sunt har ikke noe med dette å gjøre