10 år med forskning i verdensrommet Irene Karoliussen

Disposisjon Romforskning Hva er egentlig den Internasjonale Romstasjonen, ISS? Historien bak N-USOC-prosjektet Hvordan utføres et planteeksperiment på ISS? Forskning på N-USOC gjennom ti år Ringvirkninger og framtidsutsikter Irene Karoliussen

Romforskning Mennesker er av natur nysgjerrige og fra urtiden har vi prøvd å forstå de fundamentale kreftene i naturen (bl. a tyngdekraft) og hvordan universet og ble til. I det 20 århundre skjøt romforskningen fart med første satellitt i 1957, Sputnik 1 og i 1969 landet mennesker for første gang på månen I 1998 starter byggingen av «Den Internasjonale Romstasjonen» (ISS): et samarbeide mellom USA, Russland, Japan, Canada og Europa Irene Karoliussen3 Galileo Galilei ( )

Og i dag… Romstasjoner: ISS, Tiangong Teleskoper: Hubble, STEREO, WMAP, COBE etc Satellitter for observasjon av vær, forurensing, stråling, gravitasjonsbølger, militære.. Roboter på Mars og sonder på planeter, måner og asteroider Antenner /satellitter for navigasjon (telefoni, GPS, AIS) Irene Karoliussen4 Hubble teleskopet

Hva er egentlig ISS? Irene Karoliussen5

Historien bak N-USOC-prosjektet 1995: Plantebiosenteret etableres med professor Tor Henning Iversen -Fokus: forskning og undervisning på planter i veksthus og friland -Allforsk som forvalter (senere NTNU Samfunnsforskning) 1989: Det første «romforsøk» herfra der planteceller sendes ut på en russisk satellitt (Biokosmos) : Flere forsøk på planteceller med ulike romferjer og testing av utstyr som skal brukes i vektløshet Irene Karoliussen6 Planteceller utsatt for forskjellige g-krefter Tor Henning Iversen og Plantebiosenteret

User Support and Operations Centres 1998: Byggingen av ISS starter ESA (den Europeiske romfartsorganisasjon) ville opprette flere kontrollsenter (USOCs) i Europa som skal støtte forskning på ISS i den Europeiske modulen (Columbus) blir forsknings-gruppen (bl. a med Ann- Iren K Jost, Knut Fossum) på PBS godkjent som et av disse sentrene (USOC) -2006: EMCS (vårt «space» veksthus) blir skutt opp 4.juli : AIS-antenna Irene Karoliussen7

N-USOC Norwegian User Support and Operations Centre Irene Karoliussen8 Innvielse av N-USOC med næringsminister Odd Eriksen 2006 Odd Eriksen og Tor Henning Iversen

Hvordan gjør vi et eksperiment på ISS? Irene Karoliussen9

Irene Karoliussen 10 N-USOC operasjoner : 2006: EMCS Commissioning in the US Laboratory ”Destiny” 2006: Tropi in EMCS – 3x6 days long US experiment 2007: Gravi in EMCS – 2x30 hours long ESA experiment 2008: Multigen-1 in EMCS – a 75 days long ESA experiment 2008: EMCS Relocation to the European Lab Module ”Columbus” 2008: Cell Wall/Resist Wall (CW/RW) in EMCS–50 days long Japanese experiment 2010: Tropi2 – 2X6 days long US experiment, replicating Tropi 2010: Vessel ID System Install and Commissioning NORAIS : Genara A – 12 days long ESA experiment 2011: Plant Signaling 2013: Seedling growth : Gravi2 2014: Seedling growth : NORAIS 2 Planlagte i 2016: Plant RNA Regulation Seedling Growth 3 Tropi and Tropi2 Gravi and Multigen Image developed from AIS messages. Courtesy of FFI Genara A

N-USOC: ringvirkninger Irene Karoliussen 11 Vi har fått: Stort nettverk både nasjonalt og internasjonalt Økt kompetanse innenfor: Plantefysiologi, mikrobiologi, vann-resirkulering, sensor og overvåkningsteknikk, internasjonalt samarbeid, «human factors» Publikasjoner innenfor overnevnte tema Flere prosjekter (Timescale, Lirhiplisme, Growberry, Provekst, Hysse, Optidyrk, Sensodyrk)

«Life in Space, for Life on Earth» ESAs slagord 2000 ringvirkninger fra romforskning Eksempel: landbruk, medisin, probiotiske produkter, kjøle og varmeteknikk med mer. CIRiS fokus: Matplanter i vektløshet (Timescale) Vann-resirkulering og ressursutnyttelse i bioproduksjon Vårt bidrag: Bærekraftig mat- produksjon som ivaretar begrensede vann og næringsressurser Irene Karoliussen 12 NASAs varmetepper

Irene Karoliussen 13 For interesserte har vi nå ÅPENT kontrollrom gjennom den neste timen og tar gjerne imot gjester (kontrollrommet befinner seg i kjelleren på plantebiosenteret) Takk for oss

Back-up slides Irene Karoliussen 14

Noen resultater Kartlagt viktige biokjemiske signalveier i planter Studert evolusjon av planters gravitropisme og fototropisme Identifisert deteksjonsgrensen for gravitasjon i røtter Irene Karoliussen 15

ISS-International Space Station FAKTA Et avansert laboratorium og observatorium med forskning innen bl.a. biologi, medisin, fysikk, meteorologi og astronomi tonn, 72 x 108 meter, 837 m3 ca. 400 km fra jorda og bruker 93 minutt på et omløp (16 ggr/dag) km/timen (7,66 km/s) På tegnebordet hos NASA 1982, senere kom ESA, Roskosmos, Jaxa og CSA med. Påbegynt 1998 « Ferdig» (2011) etter over 30 oppskytninger med deler brakt opp av romfergene. ESA har en egen modul: Columbus (2008) 16